Tag Archives: Maya Økland

Departure, absence, flight, emigration

UTOPIA / KREUZBERG PAVILLON 14.03.15

madbur IMG_3050IMG_3045gym kattIMG_3052

One’s time, the idea has failed, as if he had been given a box of time, brimful of hours and minutes for usage just like cash.

He could for example carve. He could sculpt chess pieces, play a game against himself.

He could do as old fashioned sea captains – the ship is wrecked from a storm, the captain sits hopelessly lost in the cabin yet fearlessly filling in the logbook.
There were films with these kinds of scenarios.

Or repelled on an deserted island, keeping a diary every single day into the eternal. Equipment lists, weather reports, small duties being done: the sewing in of a button, the eating of a seashell.

A single word surfaces from nowhere: Mesozoic. He can visualise it, hear it, but he can not grasp it. The word has no connotations for him. This often happens: significance dissolves, his treasured glossary spreads evaporate.

She raised her eyebrows over the disparity between her thoughts and her doings– ladling soup – and ever stronger the feeling of being outside the whirlpool; or that somehow a shadow had fallen over it all and that presently, without the colours, seeing everything as it truly was.

Which skeletal nerve pool in the mind did all this come from? Hours in Social Learning at school.

Learning digital double entry bookkeeping, logging into the bank, how to boil eggs in the microwave without exploding them, filling out an application for residence in this or that Module, or for working in this or that Enclave, heredity research on your family, negotiating one’s own marriage and divorce contract, genetically sensible pair matching, correct condom use to prevent sexually transmitted lifeforms. Hours in Social Learning had consisted of this.

The text is written freely after the early 2000s novel Oryx and Crake by Margaret Atwood and the 1900s novel To the Lighthouse by Virginia Woolf.

lightcrime kreuzberg DENNEMADFLOATING

Share on Facebook

Ytter og KNIPSU: Terskelen

Ytter og KNIPSU er veldig fornøyd med å stille ut på Galleri BOA i OSLO!

Utstillingen står frem til 2. juni–  åpent torsdager 12-18, lør- og søndager 12-16. For mer info se her.

Åpning i morgen på Galleri BOA i Oslo

kl 19.00     VELKOMMEN!

 

Share on Facebook

Parataxon Documented

Photographs by Maya Økland from KNIPSU.

 

Share on Facebook

Parataxon /at the opening 12th of October

Share on Facebook

Ytter + KNIPSU 2012 / Parataxon

Ytter + KNIPSU 2012 / ParataxonVelkommen til åpning fredag den 12. oktober kl 20:00Utstillingen står 12.10 – 04.11 torsdag – søndag kl 13 – 17

(Parataxon er en kunstig klassifikasjon/gruppering av noe som ikke nødvendigvis hører sammen).
De to kunstnergruppene Ytter og KNIPSU stiller ut i en forenet gruppeutstilling der kommunikasjonens gjennomslagskraft og nedbrytning danner rammene rundt tilblivelsen av en utstilling.Felles for Ytter og KNIPSU er at de er samarbeidende konsepter i kunstfeltet. De initierer, påvirker og blir avlest ut ifra hva de gjør sammen i kunstfeltet. Dette preger også deres kunstneriske virke. Grensen mellom jeg og vi – hva som kommer først, og hvem som kom med det, er ikke klart definert. Kunsten er motivasjon, årsak og virkning.Utstillingens tematiske underbygning er kommunikasjon og kommunikasjonens makt, ‘authorship’ og betydningen av avsenderen for mottagelsen av et budskap. Prosessen frem til utstillingen har bestått av møter, presentasjoner og en felles workshop på Supermarket i Stockholm. I løpet av året har også de ulike konstellasjonene skiftet ham, noen har gått videre, noen står igjen og arbeidet med å redefinere gruppedynamikken vedvarer helt frem til åpningen.Å gruppere seg gir en dynamikk og en styrke, men ikke hvis samarbeidet stagnerer, blir en hvilepute eller sementerer evnen til å se nytt på verden gjennom kunsten. For å utfordre gruppenes indre struktur og logikk har produksjonen av utstillingen ambisjon om å sette de ulike gruppene på prøve ved å oppløse grenser. Din er min, likt et arrangert ekteskap har vi gjort hverandres arbeider tilgjenglig for videre utvikling. Er det en substans bak samarbeidet? Hvordan forholder vi oss til denne planlagte kooperasjonen? Tillater vi hverandre å komme helt inn? Slipper vi eierskapet til vår egen kunst?

Videre inn i den psykologiske verden finnes et begrep som heter “parataxic forvrengning”, en beskrivelse av oppfatninger av andre basert på fantasi, noe som gjerne kan oppstå hos et nyforelsket par. Et bilde dannes av den andre personen som en sjelefrende, men hva skjer i virkeligheten, når den andre personen ikke lever opp til forventningene? Psykologiske dynamikker som dette kan overføres til den samarbeidssituasjonen vi befinner oss i, noe som fungerer halvveis terapeutisk, halvveis destruktivt og håpefullt konstruktivt.

 

KNIPSU
Komediebakken 9, Bergen

 

www.ytter.no

www.knipsu.no

www.anngjerd.no

www.julielillelienporter.net

http://annemarthe.wordpress.com/

www.mokland.no

Share on Facebook