Væpnet konflikt

Roger Gjerstad på Visningsrommet USF, Victor Lind på Hordaland kunstsenter. Juni 2015. De to utstillingene viser på hver sin måte menneskers lidelse som individ og gruppe, og setter spørsmålstegn ved dets størrelse og verdi historisk og i vår samtid.

Roger Gjerstad juni 2015

I utstillingen ‘U-864′  er Gjerstad opptatt av allianser, humanisme og hvordan en befolkning kan forledes til lydig arbeid for ødeleggelse – alt vevet sammen i et tidsspenn fra de alliertes senking av ubåten U-864 i 1945 via drapet på sosialdemokraten Olof Palme og våre dagers forurensede klode. Utstillingen består av en stor installasjon og tresnitt-plater. Siste utstillingsdag var 21.06.15. 

IMG_5120

IMG_5115

IMG_5133

Roger Gjerstad 2015

Roger Gjerstad formidler

IMG_5094

IMG_5135

På Hordaland kunstsenter kan du se Victor Lind sin utstilling ‘Die Niemandsrose / Ingenmannsrosen’ frem til 9.august.

IMG_5035

26.november 1942, i rødt, hvitt og blått (2004)

IMG_5067

IMG_5044

Monument- Gjerninngsmannen (2005)

IMG_5045

“I’ll bring you home – Contemporary memory,  (1998) foto av performance med 100 taxier.

IMG_5063

Røds brev om Marta Leimann (1997)

Mer om Roger Gjerstad og Radøy Kunstsenter 

Om utstillingen til Victor Lind på Hordaland kunstsenter

Foto: Anne Marthe Dyvi

 

Share on Facebook

ytter recommend ‘What Forces Us to Go into Abstraction’

Jan_image

freethought invites…. Jan Verwoert  What Forces Us to Go into Abstraction

A Bergen Assembly event from freethought hosted at Hordaland Kunstsenter

Thursday 11 June 2015

19:00 Dinner served and drinks available from the HKS bar

20:00 Lecture by Jan Verwoert

Why do things work the way they do? Is it because people shape places? So there wouldn’t be a single city, institution or social structure on the planet which wasn’t a product of how people perform whatever they think is the right thing to do and life in the polis would be defined by forces that are infinitely specific. Or is it never about people but first and foremost about (super- and infra-) structures? How else could you explain that a sheer accumulation of power and money can create realities which have nothing to do with people, which are abstract beyond belief because they are manifestations of structural plotting alone, but which shape life in the city with the physical force of a slap in the face? Do we want to look closely at how people perform politics, in the flesh? Or do the structural realities created by superpower and superriches force us to go into abstraction?

Please join us for the third in freethought’s series of public lectures for the Bergen Assembly. A simple dinner will be provided and drinks will be available to buy from the HKS bar.

All welcome!

Jan Verwoert is a critic and writer on contemporary art and cultural theory, based in Berlin. He is a contributing editor of Frieze magazine, his writing has appeared in different journals, anthologies and monographs. He teaches at the Piet Zwart Institute Rotterdam, the de Appel curatorial programme and the Oslo National Academy of the Arts. He is the author of Bas Jan Ader: In Search of the Miraculous, MIT Press/Afterall Books 2006, the essay collection Tell Me What You Want What You Really Really Want, Sternberg Press/Piet Zwart Institute 2010, together with Michael Stevenson, Animal Spirits —Fables in the Parlance of Our Time, Christoph Keller Editions, JRP, Zurich 2013 and a second collection of his essays Cookie! published by Sternberg Press/Piet Zwart Institute 2014.

freethought invites….is a series of public events organised by freethought in the lead up to the 2016 Bergen Assembly to pursue their research into ‘Infrastructure’. These events are open to all, and include dinner, drinks and a guest lecture. Alongside this public programme, members of freethought will lead a focused seminar programme around key themes and terms relating to infrastructure with the intention of developing a collective body of research and insights. These seminars are available to anyone who can commit to following the programme in its entirety up until September 2016. If you would like to join the seminar programme, please email freethought@bergenassembly.no

You can follow the freethought Infrastructure investigation here: http://freethought-infrastructure.org

Follow at @ft-collective and facebook.com/freethought-collective

Bergen Assembly: http://www.bergenassembly.no/ and facebook.com/Bergenassembly/

 

Share on Facebook

Nattsyn

Rina Charlott Lindgren

BLOKK 2.–8. mai 2015

20150508-DSC_9093

20150508-DSC_9094

20150508-DSC_9088

20150508-DSC_9075

20150508-DSC_9077

20150508-DSC_9091

20150508-DSC_9076

20150508-DSC_9080

20150508-DSC_9070

20150508-DSC_9068

 

 

Share on Facebook

Generasjon perfeksjon

Discount Parachutes, masterutstillingen 2015, Bergen Kunsthall 17. april– 10.mai.

Siste uke! Denne anmeldelsen sto på trykk i Bergens Tidende 19. april:

Årets masterutstilling er ren og pen, men hvor er verden utenfor?

I år er det tiende gang masterstudendene ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen viser avgangsarbeidene sine i en felles utstilling i Bergen Kunsthall. Masterutstillingen er et av årets høydepunkter i kunstsammenheng, og en gyllen mulighet for et større publikum til å få et innblikk i hva som rører seg blant unge kunstnere. Det er umulig å gå inn dit uten forventninger om å finne en fellesnevner, få et grep om tidsånden. Forsøk på å tolke og oppsummere slike utstillinger blir lett kunstige når «tendensene» like gjerne er uttrykk for tilfeldigheter. Men i år er faktisk fellestrekkene og sammenhengene slående.

Umiddelbart slår det meg hvor luftige og velbalanserte rommene virker. De fleste kunstnerne har begrenset seg veldig, mens enkelte har fått plass til litt større installasjoner, noe som gir en fin dynamikk og kontraster innad i rommene. Flere av veggene er malt grå, et enkelt grep som understreker sammensetningene av ulike verk i de enkelte rommene. Dette ligner heller en gruppeutstilling med nøye utvalgte arbeider, enn en avgangsutstilling. Det samme helhetlige inntrykket gir utstillingskatalogen, trykket på avispapir.  Det er en vakker og gjennomført trykksak. De fleste kunstnerne viser andre arbeider her enn i utstillingen, og den blir slik en arena for å gi plass til litt mer enn de dempede utstillingsrommene.

Uttrykksmessig skiller utstillingen seg fra tidligere år ved først og fremst å bestå av skulpturelle arbeider og performance. Video- og lydarbeider er nesten helt fraværende, det samme er tegning og foto. Jeg vil ikke si at dette fraværet peker på en generell tendens – men det skulpturelle og meterielle fokuset er definitivt tidstypisk. Vektleggingen av materialitet, sansning og komposisjon er gjennomgående. Et flertall av arbeidene kan beskrives som en slags innadvendte forskningsprosjekter, hvor forskningsobjektene er kunstnernes egne sansende kropper. Et annet gjentagende trekk er ulike overgangsformer mellom performance og materialbaserte verk. Mari Kolbeinsons «Variations 6×3» er et av de mest vellykkede, i all sin enkelhet: Et stort, oransje tekstil ligger i en brettet formasjon på gulvet, og komposisjonen endres én gang om dagen gjennom en koreografi hvor to personer løfter, folder og slipper det.

Når materialenes visuelle og taktile kvaliteter er bærende elementer, blir det lett overfladisk. Det er min største innvending mot utstillingen, og den er ikke liten: Jeg savner noen tegn på at verden utenfor eksisterer. Men på sitt beste innbyr det selvrefererende fokuset til en økt oppmerksomhet og varhet også hos betrakteren. Dette kan sies om Karin Nordgrens nennsomt utførte installasjon. Her er det inkorporert et lydverk som beskriver prosessen og valgene, et metanivå som bidrar til å gi det en dybde og følsomhet. Det gjelder også Marija G. Repšytė, som arrangerer små hendelser, opplesninger og annet med inviterte deltakere inne i egne installasjoner. Objektene som installasjonene består av, har hun laget med utgangspunkt i hendelsene, og over tid bygger hun opp lag på lag av objekter og historier som refererer til hverandre.

Verdt å nevne er også to arbeider som som ikke følger hovedstrømningen, verken i form eller innhold: Damien Rudds monument i såpe og voks, han beskriver selv kunstnerskapet sitt som et forsøk på finne alternative måter å rekonstruere fortiden på. Kristine Marie Aasvangs «Oro-ro-ra, The Secret Choir», et et korverk med 25 kvinnelige sangere, som jeg ikke har hatt mulighet til å høre live, men som jeg har store forventninger til.

Anngjerd Rustand

http://discountparachutes.khib.no

Bergen Kunsthall

Share on Facebook

End and Entrance

 

Last show at Entrée as we know it, Lewis & Taggart, Black Holes and other painted objects. April 24th- May 24th, 2015.

IMG_4783The last map of the gallery with this shape. Entrée is on the move.
IMG_4784 Volume Piece (2015) and Two Black Holes in Hóra Sfakion, Greece, 2014; Two Black Holes in Hordaland, Norway, 2009 (2015)

IMG_4786Transformation / Gentrification

IMG_4800 Line Piece (2015)

IMG_4823IMG_4802 Second Sight (Illuminated) 2011/2015IMG_4808 String Piece (2015)IMG_4814 Detail of Two Black Holes in Reykholt, 2011, Iceland; Two Black Holes in Copenhagen, Denmark, 2011 (2015)
IMG_4830

Randi Grov Berger at work, last days of Entrée being in Nøstegaten 42.IMG_4842IMG_4859IMG_4845

More about the exhibition here.

More about the artists here: lewisandtaggart.com

Share on Facebook