«Jeg ønsker meg flere kunstnere som engasjerer seg i den offentlige samtalen»

oyenskygger-billedkunst800

Øyenskygger følger som vedlegg til Billedkunst 2/2015 – som  kunstnere over hele landet fikk i postkassa går.  Her er en smakebit fra publikasjonen:

Jeg spurte Hilde Sandvik, kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende (BT), om innspill til hvordan billedkunst kan få en viktigere plass i media og i offentligheten.

– Hvorfor får billedkunst mindre oppmerksomhet i media enn andre kulturfelt?

– Jeg tror det er et større potensial enn det som blir utnyttet. Mye av problemet ligger i at billedkunstfeltet har vendt seg inn mot seg selv og utviklet et språk som gjør at kunsten føles utilgjengelig og lite relevant for folk. Det her til skade for kunstfeltet selv. Bergen Assembly er et tydelig eksempel på at man bygger opp en egen liten verden og bare kommuniserer internt. Jeg mener ikke at kunsten skal være mer populistisk. Det er formidlingen som er problemet. Det var mange enkeltverk og prosjekter under Bergen Assembly som man kunne skapt en fortelling rundt, som ville vært egnet til å trekke inn flere folk. Man kunne generert mye større interesse rundt arrangementet. Det er en dårlig bruk av ressurser.

Jeg har tenkt litt på at kunsten skulle hatt en person som vineksperten Ingvild Tennfjord. Hun kunne ingenting om feltet fra før, men bestemte seg likevel for å bli landets beste til å formidle kunnskap om vin. Nå har hun blant annet Vinskolen som publiseres i en rekke aviser. Hun klarer hun å formidle til et bredt publikum noe som i utgangspunktet er for spesielt interesserte.

– Dere er også et formidlingsledd som kan gjøre kunstfeltet forståelig for leserne. Hvordan prioriterer dere kunstkritikk og annen omtale av kunst i BT?

– Vi har nok rom for å få mer kunststoff på trykk. Vi prioriterer de største institusjonene og det som skjer der, men vi prøver også å ha omtaler av de mindre stedene. Vi har også begynt med Kunstrunden sammen med VISP, en månedlig avisside hvor aktuelle utstillinger presenteres. Det er en liten, enkel måte å vise hva som skjer på. Det er utfordrende å skrive om noe som er ikke-språklig, og som for mange ikke oppleves som vesentlig. Vi har de samme utfordringene med dans, for eksempel – det feltet er dårligere dekket enn billedkunsten. Jeg skulle gjerne funnet andre måter å skrive om kunst på enn klassisk kritikk. Vi er også på jakt etter gode skribenter.

– Det er vanskelig å finne. Jeg har gjort skriveoppdrag i perioder, men nå prøver jeg å unngår jeg fordi det er så dårlig betalt. Det er jeg ikke alene om å tenke.

– Ja, jeg har faktisk tenkt på å høre om vi kan få til et samarbeid med Kunstkritikk. Ideen er å dele på stoffet og dermed kunne tilby mer betaling. Nå som jeg har sagt det må jeg kanskje ta en telefon til Jonas Ekeberg, så han ikke leser det her før jeg får spurt! Slik kunne vi utnyttet ressursene bedre og fått større slagkraft. Vi er jo skviset på ressurser. Men hvis ikke vi i BT skulle ta dette på alvor, hvem skal gjøre det da?

– Hva tenker du kunstnere og kunstfeltet selv kan gjøre for at kunst skal blir en mer naturlig del av den offentlige samtalen?

– Jeg skulle ønske meg flere kunstnere som engasjerer seg den offentlige samtalen om kunst. Det handler ikke om å lage den mest politiske kunsten eller utfordre grenser. Saken om Arne Mælands skulpturer* for eksempel! Det er symptomatisk at det var Erlend Høyersten i Danmark som uttalte seg kritisk til kunstgaven først, ikke noen i Bergens kunstmiljø. Hvorfor er det ikke flere kunstnere som er med og sier hva de mener, sier hva er dette for slags prosess?! Det er enklere å vende seg inn mot seg selv. Jeg har inntrykk av at kunstnere tenker at de blir sett på med mistanke av andre i miljøet om de prøver å kommunisere med omverdenen og bruker et helt alminnelig, forståelig språk.

Det hviler også et spesielt ansvar på lederne for de store institusjonene. Jeg synes det forsvant kraft ut fra Bergen med Solveig Øvstebø og Erlend Høyersten. De nye lederne for KODE og Bergen Kunsthall har vært urovekkende lite synlige i diskusjoner jeg mener de absolutt burde ha vært til stede. Eksempelvis har vi hatt gående en land bergensdebatt nå: Hvor vil byen. Hva skal byen være? Også i slike samtaler kan de vise at kunsten er relevant og viktig. Det er plass til langt flere premissleverandører i Bergen.

Anngjerd Rustand

 

* Debatten rundt 250-årsjubileet for Bergen Filharmoniske Orkester. Feiringen markeres blant annet med en utstilling med verk av kunstner Arne Mæland, som viser en samling skulpturer plassert inne i og utenfor Grieghallen. Næringslivsleder Christian Rieber både tok initiativ til og finansierer utstillingen. Prosjektet ble gjennomført uten kunstfaglige vurderinger. Sandvik har selv uttalt seg kritisk om prosessen.

Share on Facebook

Påskelektyre #3 Running After Antelope

Påskekalenderen har gjenoppstått! Dagens anbefaling er er radioprogram, en teori, en besettelse, en lek, en drøm om en naturtilstand.

Scott Carriers radiohistorie Running After Antelope fra 1984 ble nylig relansert på hans egen podcast Home of the Brave.

“as I was delivering this brief pitch, I watched the science editor go cross eyed, and then she stopped breathing […] Luckily, I didn’t need her approval to do the story, I already had a grant from the National Endowment for the Arts. Yes, arts money to make a science story”

Teorien om at mennesket har jaktet storvilt ved å følge etter dyrene til de segnet om av utmattelse har siden blitt bredt akseptert.

Hør på Running After Antelope (16 min)

Eller hør en lengre versjon på This American Life fra 1997 (44 min)

Share on Facebook

Påskelektyre #2 Superspektrum

Forskning.no publiserte akkurat en liten multimediasak som viser hva vi ville sett om vi kunne oppfatte hele det elektromagnetiske spekteret, og ikke bare det vi kaller synlig lys.

superspektrum

Et univers av farger – forskning.no

 

Ytters påskekalender 2015 er en miniserie med (lese)anbefalinger.

Share on Facebook

Påskelektyre #1 Kunstløftet 1/2015

IMG_5267

Anbefaler alle å lese nyeste utgave av Kunstløftet! Les Kunstløftet på Issuu

«Gjennom statlig sensur stenges en del av virkeligheten for barnet – den blir i praksis et tabu-område i kulturen, et blindfelt enkeltmennesket ikke trenger ta stilling til.»

«Generelt kan vi si at bildene som kan være skadelige ikke bare har med hvor brutale de er, men også med vår e evne til å forklare barnet hva hun ser. Om vi ikke kan bygge en bro over gapet mellom det brutale bildet og det inntrykket det etterlater, vil potensialet for et sår eller traume bli større, og det ubegripelige kan innkapsles som rent ubehag.»

Kjetil Røed, Praktisk fornuft og kulturelle blindfelt

«Og sannheten er at veldig mange får lov, slik at hvis jeg legger begrensninger på slike opplevelser for mine barn, begrenser jeg samtidig deres muligheter for å ha felles referanserammer med sin egen generasjon.

Er det sikkert at det er klokt å begrense mine barns kulturelle kompetanse? Som lektor i mediefag burde jeg være mer enn kompetent til å besvare spørsmålet, men som mor er jeg stadig usikker på om jeg gjør rett.»

Grethe Melby, Når «alle de andre» får lov

Mer info http://www.kulturradet.no/barn-og-unge/vis-artikkel/-/ny-avis-fra-kunstloftet-sensur-og-skjerming

Share on Facebook

Notes on Location

10982147_10153066155576578_4745838603886468556_o

DSC_8979Nanna Debois Buhl

DSC_8975
Nanna Debois Buhl

DSC_8982Nanna Debois Buhl

DSC_8951Amalie Smith

DSC_8967Amalie Smith, Tove Storch, Tanja Koljonen

DSC_8985Tanja Koljonen

DSC_8948Tove Storch, Anngjerd Rustand

DSC_8957Anngjerd Rustand

DSC_8987Tove Storch, Cia Rinne

DSC_8972Cia Rinne

DSC_8974Cia Rinne

DSC_8988Cia Rinne, Kasper Hesselbjerg

DSC_8990

 

Notes on Location

Den Frie Udstillingsbygning, København

14. mars–19. april 2015

Med Cia Rinne (SE), Amalie Smith (DK), Anngjerd Rustand (NO), Kasper Hesselbjerg (DK), Tove Storch (DK), Nanna Debois Buhl (DK) og Tanja Koljonen (FI)

Kuratorer: Nanna Stjernholm Jepsen og Signe Kahr Sørensen

Nettpublikasjon: notesonlocation.dk

Mer info: denfrie.dk

(Foto av Eirik Lande & Anngjerd Rustand)

Share on Facebook