Noe som blir sagt én gang. To utstillinger med maleri.

Jorunn Hancke Øgstad, Valencia, UKS

Gesten som dominerer i utstillingen til Jorunn Hancke Øgstad, er den potensielle reduksjonen og abstraksjonen som det maleriske språket kan romme, og hvor det finnes en smal vei inn. Jeg setter pris på knappheten og det “anti–e” i maleriene, og de gjør bare følelsesmessig overflatisk inntrykk på meg. Om dette er en bevisst malerisk-konseptuell tilnærming klarer jeg ikke helt å avdekke; flere av verkene med titler henspeiler til ideer om et språks autonomi, mens selve maleriene likevel ikke helt berører. Det mest interessante er måten rommet blir tatt i bruk på– skjeletter av gallerivegger bestående av bygningsplanker– for på den måten også å synliggjøre lerretenes bakside og oppbygning og spinkelhet.

Jorunn Hancke Øgstad, Untitled

Den “hjemmelagde” katalogen fungerer gjennom sin formale nakenhet. “Being a painter today, means trying to forget”, sier kunstneren selv, noe som for mange har en relevans i forhold til kunstnerisk utøvelse generelt, men kanskje spesielt i forhold til maleri? Det visuelle uttrykket til Hancke Øgstad minner om noe man har sett før,  bortsett fra det åpenbare eller tilsynelatende lettvinte med det,  en slags tviholdelse på ulike kombinasjoner av motoriskbevegelige materialbearbeidelser. Her er det noe interessant utilpass, som jeg kan forholde meg til.

Jorunn Hancke Øgstad, El Cid Campeador
Sveinung Rudjord Unneland, LNM

Sveinung Rudjord Unneland, Landskap
I motsetning til det lukkede i Øgstads malerier, føles arbeidene til Sveinung Rudjord Unneland på LNM mer rettet mot en åpenhet i uttrykket. Utstillingen består av en rekke små malerier og collager, ofte på grensen til noe som føles som arbeider med tekstil- ikke så rart kanskje – materialbearbeidelsen føles integrert og sensitiv i sin form.
Den tradisjonelle hyllevisningen av arbeidene tillegges en mer skulpturell form av liste–konstellasjoner som “hylle” til bildene. Hylla er en skulptur i seg selv. Det finnes flere skulpturelle objekter i utstillingen, men de føles som et etterslep av noe tilbakelagt arbeid. Det udiskutable fokuset hans ligger altså i disse små komposisjonene. Og jo mindre skoleflinke komposisjonsmessig de framtrer, jo mer spennende er de. Jeg stod lenge og så på de ulike kombinasjonene av uttrykk. Noe batikk–aktig, ved siden av noe tekstilkunst–aktig, ved siden av noe tegning–aktig, ved siden av noe collage–aktig. Stort spenn i de små rammene.

Sveinung Rudjord Unneland, Blåkopi
Share on Facebook

Trykkeklart

Det eneste av sitt slag i Norge, snakker de om, senter for samtidsgrafikk. Hva som ligger i begrepet samtidsgrafikk er ikke umiddelbart lett å få tak i for et standard-samtidskunstpublikum. La oss si ny teknologi møter gammel kunnskap i dialog med kunstscenen forøvrig. Det får bli Trykkeriets oppgave å utdype feltet fremover.
Jeg er en av dem som har en bachelorgrad fra grafikkavdelingen nesten uten å ha jobbet med tradisjonell grafikk, men derimot har jeg trykket et helt lite fjell i 3D. Hva jeg gjorde det for, fant jeg ikke ut av, men det kan i alle fall tjene som eksempel på hva man kan finne på i trykkekunstens mange avkroker.

Uansett – vi feirer nystartede Trykkeriet i Fjøsangerveien med en serie bilder tatt noen dager før åpningen. Gratulerer til Jan Pettersson, Asbjørn Hollerud og David Stordahl. Mer på trykkeriet.no

Fra inngangspartiet

Hovedrommet og kjøkkenet (bakerst).

Maskinen du ikke visste fantes.

Gangen (som ble innviet som visningsrom på åpningen forrige lørdag) har fått navnet Trykkeriet Kunsthall.

Share on Facebook

5300

Utstilling på HKS og Askøy med Lutz-Rainer Müller og Stian Ådlandsvik, You only tell me you love me when you’re drunk.

Bildene er fra åpningen fredag 3.september.

Fra HKS.

Fra HKS.

På vei til Askøy i minibuss.

Minibussen ruller inn på tunet der resten av publikummet står. De er glade fordi de tenker å sette seg inn i minibussen for å kjøre tilbake til Bergen igjen. (Spesielt hun med brillene.)

Huset.

I garasjen var det ustilling av modellen og postkort fra prosjektet, samt utdeling av pølser og solo.

Utsikten fra husets perspektiv.

Share on Facebook

Utlandet

Måg 1/1020 ute i forgårs!

Et 144 siders magasin spekket med fargebilder er noe man stort sett bare kan drømme om å få lage. Om man da ikke satser på et rent nettformat – og det er akkurat det den særdeles driftige organisasjon Nabroad (Norwegian Artists Abroad) har gjort.

Vi gratulerer så mye og oppfordrer alle som ennå ikke har gjort det til å ta en kikk på maagmag.com

Share on Facebook