Noe som blir sagt én gang. To utstillinger med maleri.

Jorunn Hancke Øgstad, Valencia, UKS

Gesten som dominerer i utstillingen til Jorunn Hancke Øgstad, er den potensielle reduksjonen og abstraksjonen som det maleriske språket kan romme, og hvor det finnes en smal vei inn. Jeg setter pris på knappheten og det “anti–e” i maleriene, og de gjør bare følelsesmessig overflatisk inntrykk på meg. Om dette er en bevisst malerisk-konseptuell tilnærming klarer jeg ikke helt å avdekke; flere av verkene med titler henspeiler til ideer om et språks autonomi, mens selve maleriene likevel ikke helt berører. Det mest interessante er måten rommet blir tatt i bruk på– skjeletter av gallerivegger bestående av bygningsplanker– for på den måten også å synliggjøre lerretenes bakside og oppbygning og spinkelhet.

Jorunn Hancke Øgstad, Untitled

Den “hjemmelagde” katalogen fungerer gjennom sin formale nakenhet. “Being a painter today, means trying to forget”, sier kunstneren selv, noe som for mange har en relevans i forhold til kunstnerisk utøvelse generelt, men kanskje spesielt i forhold til maleri? Det visuelle uttrykket til Hancke Øgstad minner om noe man har sett før,  bortsett fra det åpenbare eller tilsynelatende lettvinte med det,  en slags tviholdelse på ulike kombinasjoner av motoriskbevegelige materialbearbeidelser. Her er det noe interessant utilpass, som jeg kan forholde meg til.

Jorunn Hancke Øgstad, El Cid Campeador
Sveinung Rudjord Unneland, LNM

Sveinung Rudjord Unneland, Landskap
I motsetning til det lukkede i Øgstads malerier, føles arbeidene til Sveinung Rudjord Unneland på LNM mer rettet mot en åpenhet i uttrykket. Utstillingen består av en rekke små malerier og collager, ofte på grensen til noe som føles som arbeider med tekstil- ikke så rart kanskje – materialbearbeidelsen føles integrert og sensitiv i sin form.
Den tradisjonelle hyllevisningen av arbeidene tillegges en mer skulpturell form av liste–konstellasjoner som “hylle” til bildene. Hylla er en skulptur i seg selv. Det finnes flere skulpturelle objekter i utstillingen, men de føles som et etterslep av noe tilbakelagt arbeid. Det udiskutable fokuset hans ligger altså i disse små komposisjonene. Og jo mindre skoleflinke komposisjonsmessig de framtrer, jo mer spennende er de. Jeg stod lenge og så på de ulike kombinasjonene av uttrykk. Noe batikk–aktig, ved siden av noe tekstilkunst–aktig, ved siden av noe tegning–aktig, ved siden av noe collage–aktig. Stort spenn i de små rammene.

Sveinung Rudjord Unneland, Blåkopi
Share on Facebook

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


six + 8 =

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>