Kunstnerduoen H&M (Hilde Jørgensen og Maya Økland) har startet KNIPSU, et galleri for kunstnere drevet av kunstnere, midt i Bergen sentrum. 300 kvadratmeter fordeles på visningsrom, video-prosjekt-rom, bibliotek (snart), atelierplasser og kontor. Deres viktigste motivasjon er lystprinsippet; den dagen driften av KNIPSU føles som en plikt, legger de ned. Med KNIPSU vil H&M skape et rom for kunst som appellerer til mer enn bare intellektet. Død og galskap er også viktig, sier de, og ler. Men det er ingen tvil om at de mener alvor. KNIPSU åpnet for 3 måneder siden, den 27. august 2010, og allerede har de rukket å arrangere 3 utstillinger og en workshop. Prosjektene spenner vidt: Finsk samtidskunst, en utstilling med utgangspunkt i en workshop på Grønland, kurs i gamle fototeknikker i Lodz i Polen, samt visning av kunstnere fra Danmark, Tyskland, USA, og Norge.
Initiativtakerne til KNIPSU; Hilde Jørgensen t.v., Maya Økland t.h. Foto: Vilde Andrea Brun.
Her svarer de på spørsmål fra Ytter v/Vilde Andrea Brun:
Hvordan oppstod ideen om å starte et eget galleri? Og hva er KNIPSU?
KNIPSU er innfall av kronisk stormannsgalskap OG at vi hadde så mye på hjertet. Siden 2008 har vi arrangert Flaggfabrikken Presenterer på Landmark og som en mobil arena for en kveld. Det fins så mye man har lyst å vise at det føltes litt lite med bare et one-night stand i ny og ne. Vi ønsket oss et mer varig forhold og hadde i lengre tid siklet over lokalene til det gamle Bunnpris. Vi søkte om å få lage gruppeutstillinger i forbindelse med programmet Nordic Art Express og fikk finansiering fra Kulturkontakt Nord, Bergen Kommune og Norsk Kulturråd. Da satset vi stort og sikret oss lokalet, selv om vi visste at det lå blodslit i vente og at vi må dekke deler av utgiftene med alternativ virksomhet.
Hva med driften femover, kan dere tenke dere å trekke inn flere personer i prosjektet?
Ja, ikke nødvendigvis i våre egne kuraterte prosjekter men absolutt ønsker vi at driften av KNIPSU som visningsrom kan deles av fler, både praktisk og innholdsmessig. Framover vil KNIPSU også bli mer utadrettet og blant annet delta på alternative kunstmesser i Stockholm og Bryssel. Det sier seg selv at det er for mye arbeid for to personer. Allerede er Kristin Tårnesvik innlemmet i KNIPSU og vi tar gjerne imot henvendelser fra andre. Men kjemien må stemme.
Jeg hører rykter om at dere har ledige altelierplasser?
Det har vi og de vil tilfalle våre fremtidige samarbeidspartnere. Dvs at atelierplassene på KNIPSU er ledig for kunstnere som også har tid, lyst og anledning til å involvere seg i galleridrift.
Fra utstillingen Blackout med finsk samtidskunst i oktober. Foto:KNIPSU.
-Hvorfor er det viktig at kunstnere har egne gallerier?
Kunstnere jobber på kunstnernes side. Et av våre prinsipper er å kunne tilby for eks. vederlag, reise, opphold og noe prosjektmidler, det til tross for at våre budsjett neppe er de høyeste i byen. Vi tror mye handler om viljen til prioritering, samt at vi som utøvende kunstnere vet hvor mye gratisarbeid som er skjult i kunstens rekker.
– Hvilken rolle ønsker dere å ha i en større sammenheng; både regionalt, nasjonalt og internasjonalt?
Vi ønsker å bidra med et variert program. Og produsere uventede utstillinger, vi følger ikke en bestemt agenda. Men det er viktig for oss å opparbeide et varig forhold til de vi samarbeider med. Dette skjer jo også gjennom de mobile eventene til KNIPSU, for eksempel når vi reiser ut og viser en screening med nordisk videokunst i de Baltiske land, eller arrangerer en helaften på Kulturhuset Sermermiut i Ilulissat, Grønland.
– Hvordan finner dere kunstnerne dere velger å stille ut i KNIPSU?
Vi har jobbet forskjellig fra prosjekt til prosjekt. Som kunstnere er det jo naturlig å følge med på det man digger. Og det startet med at vi visste om noen kunstnere vi ville vise i Bergen. Siden da har vi vært på omfattende atelierbesøk i bl.a Helsinki og Reykjavik. Vi er åpne for gode forslag, men har også benyttet oss av metoder som støvsuging av internett og open calls. I Finland har de en god ordning med tilgjengelige kunstnerportofolier som fungerer som et godt grunnlag for videre atelierbesøk ved interesse.
-Hva slags rolle ønsker dere å ha; er dere billedkunstnere eller kuratorer?
Billedkunstnere med kuratoriske ideer.
– Hva tenker dere om definisjonsmakten innen kunstfeltet, og deres rolle i dette? (Hva som er interessant kunst i dag?)
Jo større institusjon desto sterkere definisjonsmakt, men størrelse sier jo ikke nødvendigvis noe om innhold. Derfor er det også viktig å skape sin egen arena.
Fra utstillingen Blackout med finsk samtidskunst i oktober. Foto:KNIPSU.
