Plan A

AM: … I don’t think I’m a person who can do that, but I wish I knew what I wanted and had a plan. I just started working like hell. I’ve had plenty of time to work with art, but I’m really tired at the same time.

A: I tried to come up with a plan. Is it possible at all to make art for a living, can you control your own career? I got a very specific advice: Not to get a day job. That seemed relevant. I wanted to spend all my time on my art. I followed that advice consequently, and I’m happy I did, but I’ve also ended up spending a lot of time and energy worrying about money. I should have spent that energy on something better.

AM: These questions are really subjective. I couldn’t follow an advice like that. I have a family and I need to make money.

A: That’s exactly why I could do it. I only had myself to worry about. Now that that’s changing, I have to think about my priorities. I surprised myself with the thought that it might not be a big deal if I can’t be a full time artist. Then I noticed that thought freed me of some of my proudness, and that’s quite a relief. But there is something else as well. The fact that I can work on my art full time has led me to spend a lot of time by myself. I miss colleagues, routines, being part of something bigger. I’ve had all the freedom I could wish for, but I’m not sure I’ve managed to use it.

J: This is about your expectations of being an artist. Perhaps you demand too much? You have to be flexible and pragmatic in addition to keeping focused. But you’re saying it has changed in only three years, it’s not like you’ve been sticking to that plan for fifteen years and almost starved to death. That says something about how hard it is to start working as an artist. I worked alone in my studio a lot this time last year. I enjoyed it, but it was also really lonely and heavy. I’m happy with the job I have now, which is closely related to the art scene. I don’t have time to work on my own projects at the moment, but I think there will be time for that again later.

AM: Perhaps good advices aren’t really good for anything? I know many of the current MA students, and I notice I’m still just as confused as they are.

A: Yes, three years ago I imagined those who were a few years ahead of us were confident and knew what they were doing. That’s not true.

AM: … jeg tror ikke jeg er en person som kan – men jeg skulle ønske at jeg ville et sted og hadde en plan. Jeg begynte bare å jobbe jeg, som faen. Jeg har fått rik anledning til å jobbe med kunst. Men jeg er også ganske sliten.

A: Jeg prøvde å finne en slags oppskrift. Er det i det hele tatt mulig å leve som kunstner, i hvilken grad kan man styre sin egen karriere? Jeg fikk et konkret råd: Ikke få deg en pengejobb. Det virket relevant for meg. Jeg skulle bruke all tida på å lage kunst. Jeg fulgte det rådet konsekvent, og jeg er glad for det, men samtidig har det medført at jeg har brukt masse tid og enorme krefter på å bekymre meg for økonomien. Den energien burde heller vært brukt konstruktivt.

AM: Problemet er at disse spørsmålene er så subjektive. Jeg kan ikke ta et sånt råd. Jeg har familie og er nødt til å tjene penger.

A: Det var derfor jeg kunne ta det valget, jeg hadde bare meg selv å tenke på. Nå som det endrer seg, må jeg prioritere strengere. Jeg ble overraska over å tenke at det kanskje ikke er en katastrofe å måtte ta en ekstrajobb. Så merka jeg at det gjorde at ærgjerrigheten slapp litt taket, og det er egentlig ganske deilig. Men det er noe annet også. Det at jeg kan jobbe med kunst hele tida, har ført til at jeg har vært veldig mye aleine. Jeg savner kolleger, rammer, å være en del av noe større. Jeg har hatt all mulig frihet, men jeg vet ikke om jeg greid å utnytte den.

J: Det handler jo om dine forventninger til å være kunstner. Stiller du litt for høye krav? Kanskje det går an å være fleksibel og pragmatisk i tillegg til å være målretta. Men du sier det har forandra seg i løpet av tre år, det er ikke sånn at du har vært knallhard og konsekvent i femten år og døden nær av sult. Det sier mest om hvor vanskelig det er å jobbe på fulltid med kunst som nyutdanna. Jeg jobba mye aleine på atelieret på denne tida i fjor. Det var deilig, men også innmari ensomt og tungt. Jeg er veldig fornøyd med å jobbe så relatert til faget som jeg gjør i jobben min nå. Jeg får ikke utvikla mitt eget arbeid, men jeg tenker at det kommer seinere igjen.

AM: Gode råd kan kanskje egentlig ikke brukes? Jeg har en del å gjøre med MA-studentene fortsatt, og jeg merker at jeg er like forvirra nå som da jeg var student.

A: Ja, for tre år siden trodde jeg i større grad at de som lå noen år foran oss hadde kontroll og selvtillit og visste hva de holdt på med. Det er ikke sant.

This conversation was written by Ytter for this year’s MA catalogue, published on the occasion of the MA exhibition 2013 at Bergen Kunsthall.

Share on Facebook

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


one × = 8

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>