Å jobbe politisk som kunstner er ikke alltid å bruke sensasjonelle virkemidler. Arbeidene til Arsha Arshad som vises på Prosjekt Alvøen i Bergen fra 9. mai til 7. juni er politiske gjennom måten hun velger å se andre mennesker på.
Linda Rogn og Arsha Arshad møttes i Birmingham for fem år siden da de jobbet for Ikon Gallery. I dag er begge kunstnere og har samarbeidet om en utstilling på Prosjekt Alvøen der Rogn har kuratert Arshad. Jeg møter dem på en kafé for å snakke om hvordan utstillingen ble formet. Linda bestemte seg for å invitere Arsha til Prosjekt Alvøen med en gang hun ble en del av dette nystartede kunstnerdrevene visningsrommet i Bergen. Hun beundrer Arshas arbeider og har hele veien forsøkt å legge til rette, heller enn å velge ut noe bestemt. Begge vil snakke om reisen med stor R, mer som en tilstand enn en bestemt begivenhet. Det var derfor vi ble hentet i båt ved bryggen i Bergen på åpningsdagen, for å henføres til denne tilstanden. Reisen satt bokstavelig talt i kroppen da vi (40-50 publikumere) gikk i land i småbåthavna på Alvøen etter en times vugging i det skiftende vestlandsværet.
Arshad har foreldre fra Pakistan, men har vokst opp i Birmingham. I et forsøk på å forstå sine foreldres forventninger til henne om å forberede seg på ekteskapet, barneoppdragelse og matlaging har hun begynt å reise til sin families hjemland hvor hun fotograferer, gjør videoopptak, og snakker med menneskene hun møter. Fordi Arsha har vokst opp i en storfamilie der hun bare var en av mange, har det vært viktig å etablere sin egen individualitet. For henne har dette latt seg gjøre gjennom å arbeide som kunstner. Hun snakker med et stort alvor, blottet for selvhøytidelighet, om arbeidene sine. Portrettene hun viser på Alvøen har alle en snirklete historie. Sammen med arkitektoniske fotografier fra Fort Lahore og et videoarbeid av dansende og syngende evnukker trekkes vi med inn under den eksotiske overflaten til for oss en fremmed kultur. Bildene hun viser oss vitner om en sjelfulhet det er lite av i vesten.
I forgrunnen; Portrett fra Faisalabad, i bakgrunnen Videoarbeid “Eunuchs at Work”, av Arsha Arshad
På en av sine reiser levde Arsha sammen med evnukker i 3måneder. Hun er tiltrukket av de tvekjønnede fordi de ikke er anerkjent av samfunnet de lever i, og på mange måter representerer den fornektede og undertrykte seksualiteten i Pakistansk kultur. Evnukkene lever i sine egne lukkede samfunn, og aksepteres kun som underholdere. Da oppfører de seg støyende og sensuelt, noe Arsha har fått frem i videoarbeidet hun viser på Alvøen. Hun fascineres av hvordan de har profesjonalisert sitt eget følelsesliv slik at de alltid kan virke muntre når de opptrer. Mens mange har ufattelig vanskelige og melankolske skjebner.
Jeg leser Arshas arbeider som politiske. Hun har all mulighet til å kommentere de mange omveltningene som skjer i Pakistan, eller sette det muslimske opp mot det vestlige på en mer sensasjonell måte. Men hennes imøtekommenhet er kanskje den mest effektive kritikken av det livet hun selv ikke føler seg kallet til.
Alvøkroen serverte pakistanskinspirert mat i anledning av åpningen. Lokalet summet av sultne og oppglødde gjester. På denne måten er Prosjekt Alvøen helt spesielt. En drar ikke innom et lite kvarter mellom handlerunder og kafébesøk. Det er et heldags prosjekt å få med seg utstillingene deres. Noe sier meg at kunstnerne som driver dette visningsrommet er oppmerksom på at de fleste kunstverk ofres liten tid fra betrakteren. Dette lykkes de med å endre på.
Tekst og foto: Vilde Andrea Brun
