«Handlingsrom», ink on paper, Anne Marthe Dyvi 2009
Kunstformatteringen
– et forsøk på å beskrive kunstens vilkår innenfor rammene til norske kunstutdanningsinstitusjoner.
I det jeg lener meg over meg selv for å forstå hverdagen min, går det opp for meg hva jeg er med på. Fortsett å lese Kunstformatteringen, eller formatteringens kunst
Chloe Lewis & Andrew Taggart
Master Weekend at Hordaland Kunstsenter 6-8 March 2009
Monument to a man who survived a nine-storey fall in his underwear after attempting to build a bridge into his neighbour´s apartment
wood, plexiglass, 2009
Monument to a man who survived a nine-storey fall in his underwear
after attempting to build a bridge into his neighbour´s apartment
wood, plexiglass, 2009
Fortsett å lese An elaborated system of human longing
«Menn burde lese fleire bøker skrive av kvinner. Kvinner burde vere stormannsgalne når dei skriv», sier forfatter Brit Bildøen til Morgenbladet (1). Anledningen er essaysamlingen Litterær Salong som ble lansert søndag. Boka er en samling utdrag av tekster skrevet av kvinnelige forfattere som Bildøen mener ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener. I innledningen bemerker hun – i følge artikkelen – at mannlige forfattere, når de blir spurt om hvem de har som forbilder, så å si aldri nevner kvinnelige forfattere. Allerede her begynner min lille parallell. Det er ikke så lenge siden, kanskje et års tid, at jeg ble oppmerksom på det: Jeg har hatt en rekke store kunstnerforbilder fra ti-tolvårsalderen og frem til i det siste. Det eneste de har til felles, er at de er menn.
«Eg trur ikkje det kjem av uvilje eller ignoranse. Det er nok tenkesett og samfunnsstrukturar», svarer Bildøen på journalistens spørsmål om hvorfor det er slik at menn har menn som forbilder. Nå er jeg selv kvinne og ikke en potensielt ignorant mann, så spørsmålet må kanskje stilles på nytt. Fortsett å lese The advantages of being a woman artist. Et apropos.
Etterspørsel av hva?
av Frøydis Lindén
B-open seminaret (www.b-open.no) i Bergen i november i fjor var en gledelig overraskelse. Foredragsholderne og selvpresentasjonene som seminaransvarlig Samir M’Kadmi hadde invitert, viste hvordan kunst åpner opp for både å leve i og med naturen på et mangfold av måter. Seminaret ble ikke en gjentakelse om hvor miljøvennlig kunsten er i seg selv, gjennom bruken av ready-mades i mange verk. Kunstnerduoen Ackroyd and Harvey sine gressmalerier lager fremdeles et grønt slør på netthinnen og Peter Fend sine sinnrike ideer for å løse vannressursproblemene i verden, var visjonære langt utover min fatteevne. Likevel fikk jeg behov for grave videre for å finne argumenter for hva kunsten kan bidra med i en miljødebatt.
Jeg søkte tilflukt i Arne Johan Vetlesens sammenstilling av miljøessays i boken ”Nytt klima – miljøkrisen i samfunnskritisk lys” (2008). Ulike samfunnsdebattanter og aktivister har skrevet sine analyser om miljøkrisen. Skremselspropagandaen slår til også i denne boken, med nøkkeltall som sender oss til helvete uten å nøle. Fortsett å lese Kunst og Miljø
“Arket er strekens verden”, er en del av utstillingen Looking is Political, som vises på Bergen Kunsthall, i perioden 16.januar-19.februar 2009.
Samtale med Ane Hjort Guttu med utgangspunkt i videoen “Arket er strekens verden”. Her vises klipp sammensatt av flere samtaler kunstneren hadde med daværende kunststudent Ina Åsheim, som forteller om det å tegne, og hva den handlingen betyr for henne.
J: Kan du forklare litt om ideene bak videoarbeidet?
A : Det er en film om å være kunstner, men også om å være menneske i det hele tatt. Et slags selvportrett – selv om det ikke er meg som snakker. Den handler om det engasjementet som man må ha, på et eller annet nivå, for å være kunstner, tenker jeg.
Et utgangspunkt for mine arbeider i utstillingen Looking is Political på Bergen Kunsthall er interessen for pedagogikk eller læring. Fortsett å lese Den skremmende politiske kunsten?