Å snakke-tenke de mest utrolige ting


Vanna Bowles– Wild Tree

Hordaland Kunstsenter 21.05-20.06.10

Bush Stories, tredimensjonal tegning

Jeg har oversatt en av setningene til Linn Cecilie Ulvin, skrevet i forbindelse og samarbeid med Vanna Bowles sin utstilling Wild Tree. Det passer bra med hvordan jeg opplever hva tegningene til Bowles handler om. Utstillingen er så forseggjort og gjennomført, og blir dermed et så tydelig motstykke til de andre utstillingene jeg har besøkt nylig, og som jeg i utgangspunktet tenkte bevegde seg i de samme områdene, at den må få stå for seg selv.


Getting Through, tredimensjonal tegning

Wild Tree, tredimensjonal tegning

I sammenlikning med de andre utstillingene jeg tenker på, bruker Bowles en gjennomgående dyresymbolikk; spesielt papegøyen går igjen i denne utstillingen. Men like nærliggende er avbildingen av menneskeskikkelsen, og forbindelsen med naturen. Funnede fotografier. Øyeblikket en situasjon er lagret som et evig fotografert bilde, fysisk så vel som psykisk, ser ut til å være et utgangspunkt i bildene til Bowles. De fleste av verkene hennes i utstillingen er tegnet, ofte med en nærmest fotografisk presis strek, samtidig som motivene er kopiert fra faktiske fotografier. Det er her bildene hennes begynner å leve sitt eget liv. De vokser til å bli til sirlig tegnede utvekster fra tegningene. Bilder som “blir virkelig”.

Det er interessant at fargespekteret er borte; men den nøye iakttagelsen er likevel så tilstede. Det gråfargede er dominerende. Til og med det nyslipte og gråmalte gulvet på HKS ser ut som det er spesifikt malt i denne gråtonen for Wild Tree. Tredimensjonale tegninger– tegningene som blir til skulpturer– ordene som blir til fortellinger– er en opplevelse både av en indre og ytre verden, gråsoner, virkeligheter.

Det første arbeidet som opptar meg er den collageaktige installasjonen Origins. Funnede fotografier, innrammede og ikke, alle (bortsett fra et opplyst lysbilde i farger) i samme svart-hvit-gr skala og hengt opp i en komposisjon som både kan virke tilfeldig og ikke. Det viser seg at bildene er tatt fra atelieret til Bowles– opprinnelsen til et kunstverk, en tanke, en sammenheng. Samtidig innbiller jeg meg at mange av bildene er av familiesituasjoner, forbindelser, og forhold. Oppstykkede konstellasjoner av det familiære/ufamiliære.

Avbildede dyr og småbisarre objekter eller mennesker setter igang en imaginær opprinnelse; en opprinnelse av det som skjer imellom oss, før det avsluttes. Innerst i lokalet, etter å ha gått gjennom”skogen”, ligger mange grå papegøyer paralysert bevisstløse på gulvet, frosset i forskjellige stillinger. Her slutter og muligens begynner det hele igjen.

Oversikt

Tekst og foto: Julie Lillelien Porter

Share on Facebook

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


five + = 10

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>