Danske kunstnere med løsningen?

I lyset av levekårsundersøkelsen fra i sommer ,finanskrise og høstens kunstneraksjon i
Bergen, har jeg kikket mot sør etter svar. For det er jo helt sikkert at vi må
gjøre noe med kunstnernes økonomiske forhold. Og det viser seg at det er en
spennende modell i Danmark. Som har vært aktiv i 25 år!

Og ikke overraskende krever det en ting: at vi tar skjeen i egen hånd! Og at vi gjør
det sammen.

Jeg har tatt
kontakt med Nils Fuglesang sjef for KKart, Kunstnernes Kooperativ eller
Danmarks største galleri. Og helt kunstner-eiet.. I et telefonintervju kommer
han inn på hva KKart er ,og hva vi kunstnere burde gjøre for å bedre vår
økonomiske situasjon. Under det hele ligger en sterk tro på fellesskapet. I følge
Nils Fuglesang er det på tide at kunstnerne selv gjør seg synlige. Med
hverandres hjelp.

“Når tror
du Noah bygget arken”, spør Niels Fuglesang meg;” før regnet,
selvfølgelig! ”

Blog Image

Nils Fuglesang forteller:

-KKart er et firma.
Tidligere het det Kunstnernes Kooperativ. Det er et gammelt firma, faktisk 25
år. Opprettet i 1983 av de Danske Billedkunstneres fagforening. Opprinnelig
laget for å skaffe kunstnerne noen ordentlige arbeidsvilkår. Det var en edel
tanke, men det har faktisk lykkes. Med 241 kunstnere, tilknyttet bedriften. Det
gjør oss til Danmarks største kunstneriske virksomhet. Med en omsetning på 25
millioner danske kroner i året! (ca 30millioner norske kroner) Og det synes jeg
egentlig er ganske godt gjort, sier Nils Fuglesang.

-Nå skal vi hen og
oppgradere oss, i takt med at den kooperative bevegelse  blir større og større. Bankene
nasjonaliseres, og sosialismen brer seg. Vi beveger oss også inn over nye
marker; fra mer tradisjonell skulptur, keramikk til lysinnstallasjoner på
Roskildefestivalen og fasadeutsmykninger. Bokillustrasjoner og for øyeblikket
to dokumentarfilmer også! Og det er jo veldig bra å være så spredt, med kunsten
som bindemiddel. For nå når finanskrisen virkelig begynner å klø; som dere
sikkert også kommer til å merke i Norge, så er det bra å ha kunstnere inne på
flere steder i samfunnet. Ikke kun kunstnere som produsenter av kunstverk, som
maleri for eksempel.

-Vi er faktisk veldig
optimistiske med tanke på finanskrisen som en mulighet til å få synliggjort
kunst. Jeg har et mantra som lyder sånn: hva vitenskapsfolk betydde for
fremskritt i det tyvende århundre, vil kunstnerne bety for fremskrittet i det
enogtyvende århundre. For det det handler om er å få synliggjort kunstnerne og
det de gjør, og at dette er en kvalitet for ufattelig mange sider av samfunnet.
Mange har jo i dag  et snevert
bilde av hva en kunstner kan, og er begrenset til å kunne. Her tror jeg KKart
er med på å beskrive for omverdenen at kunstnere kan og er utrolig mye mer.

Og KKart er kunstnernes egen
virksomhet, da den eies av Danske Billedkunstneres Fagforening. Virksomheten
har så ansatt noen folk som jobber med det juridiske; dyktige  advokater, og noen som tar seg av
papirarbeidet,  bokholderiet. Alt
det som kunstnere går nedenom og hjem på når de står alene om det. Som tar mye
tid og krefter. Det arbeidet er vi ansatt for å utføre.

-Min stilling er
kontaktsjef. Bindeleddet mellom bedriften og kundene. Og nå skal vi aktivt ut
og ha fatt i de store virksomhetene. Jobben går også ut på å samle alle disse
241 kunstnerne, for de er jo spredt utover hele Danmark. Det er som å holde
styr på en maurtue! Men det lykkes meget godt.

Dette er jo en måte og en form som jeg absolutt
vil anbefale andre kunstner organisasjoner i Norge å skape. Jeg har jo selv
jobbet i Danmarks Radio (Danmark sin NRK) som Nøjessjef (uderholdningssjef) i
16 år, og det har der alltid lykkes meg å stille en kunstner opp mot en annen,
for å lage billigere programmer. Det
har ikke vært vanskelig å finne kunstnere som går ned i pris. For en
kunstner kjenner ikke sin verdi og verdien av sitt arbeid. Og du kan nesten si
at min nåværende  stilling i KKart
er en botshandling for mine tidligere synder. Nå jobber jeg for et skifte fra
at kunstnerne selger seg til første og lavestbydende, til at kunstnerne selger
seg til de som vil dem godt.  Men
dette kan kun lykkes hvis kunstnerne står sammen. Og jobber for et felles mål.
Og for en felles profesjonell plattform. Da kan jeg hjelpe med å skaffe
ordentlige avtaler og et akseptabelt økonomisk nivå.

-I dag er vi jo Danmarks
største galleri. For alle utstillingene med disse kunstnerne , lages i KKarts
regi. Kunstneren er ansatt i KKArt, så det er KKArt som selger kunsten. Dette
er en god løsning på mange måter, da en potensiell kunstkjøpers , være seg en
privat eller en bedrift, største utfordring er å få fatt i en kunstner. De vet
ikke hvordan de skal gå frem, og kunstnere har jo sjelden råd til å profilere
seg med navn og nummer i telefonkatalogen eller annen reklame.

Vi ønsker derfor  å gjøre KKart ennå mer synlig. Så det
eneste man trenger å huske er et ord: Kkart – så kan de få fatt i alt fra et
symfoniorkester til en radering!

-AM: Det har vært en stor
undersøkelse i Norge, Levekårsundersøkelsen, om kunstnernes økonomiske
situasjon, jeg vet ikke om du kjenner til den?

-Kjenner ikke den, men vi
har hatt en lignende undersøkelse her, og det viser seg jo at kunstnerne har
den laveste livslønn overhodet! Men det skyldes også at kunstnerne er noen
skikkelig “hundehoder” når det gjelder solidaritet! Og det er jo
latterlig lett å utnytte en kunstner. Det nytter jo ikke at kunstnerne ikke
verdsetter sitt eget arbeid, når faktisk kunstnerne skal gå hen og skape så mye
verdi i den vestlige verden. Her snakker vi opplevelsesøkonomi og
kulturøkonomi. Vi produserer jo ikke lenger så mye i vesten. Den delen av
økonomien foregår andre steder. Hvis ikke kunstnerne selv tar et ansvar blir
det semi-kunstnerne som kommer på banen og håver inn potten. Så er kunstnerne
for alvor “fucked”.

Det er jo en visjon dette
her! Kunstnerne skal stå sammen. Ikke bare nasjonalt, gjerne hele Skandinavia!
I disse globale tider er det jo enormt viktig å lage regionale felleskaper. Det
ville vært fantastisk med en søsterorganisasjon i Norge. I stedet for  at vi hver for oss bare dyrker meg,
meg, meg, meg.

-Før min tid i KKart jobbet
jeg i noe som heter Artlab, og er stadig vekk tilknyttet der. Artlab jobber
aktivt på å få kunstnere ut som betalte konsulenter i ulike virksomheter og
formål. Den slags ytelse vil vi også ha i KKart.

Jeg tror tiden er moden nå.
Det har jo alltid vært sånn at krisetid er lik med kreativitet og kvantesprang.
Og med tanke på kunstneriske kvantesprang tror jeg det er fantastiske tider vi
går i møte. Alle semi-kunstnerne og galleriene som bare er “in it for the
money”, de stenger, og går dukken, spekulanter hele bunten, og tilbake
står nå de sanne kunstnerne med de sanne verdier. Vi går mot patos, mot etos;
moralens tid kommer tilbake nå! Tro meg, du går en stor tid i møte! Jeg er ikke
selv kunstner, men  jeg tror på
det. Og at vi i KKart , et lite firma, men dog Danmarks største kunstbedrift,
kan omsette for 25 millioner danske kroner i året sier meg at det er noe i det.
Og vi er ikke støttet økonomisk på noen måte. Vi er bærekraftige. Vi leverer
varer for de pengene. Vi leverer til tiden, og kunstnerne får de pengene de
skal ha. Ingen går på sultelønn her.

Kunstnerne er medarbeidere
KKart, og KKart sørger for kontrakter, det juridiske  og oppgjør. Dette er en del av omkostningene, men for tiden
brukes kun 6% av omsetningen til administrasjon. Det er faktisk veldig lite, og
hvis vi skal klare våre ambisjoner om å utvide virksomheten, vil denne delen
nok stige noe i en periode.

-Vår største målsetning er å
få kunstneren ut av offerrollen! De skal ut av defensiven over i offensiven.
Noe som kjennetegner kunstnerne er at de er sinnsykt dårlige til å investere i
sitt eget arbeid. Får de ikke støtte, klarer de ikke forestille seg hvordan de
skal lage kunst. Så nå jobber vi faktisk også for å etablere en basislønn for kunstnere.
Ved å skape et system, på kommersielle vilkår, som kan støtte kunstnerstanden.
Men det krever at kunstnerne står sammen. Og i dansk målestokk handler det om
ca 15000 kunstnere. Fra musikere til malere. Men disse 15000 kunstnere er jo
med på å generere en økonomi som omsetter for omkring 175 milliarder i året.
Men dette vet jo ikke kunstnerne. Derfor sier jeg; sammenhold, sammenhold,
sammenhold. Disse tallene gir grunnlag for politisk makt til å kreve ordentlige
arbeidsvilkår og arbeidsmarked for kunstnerne. Og det som er virkeligheten for
de fleste kunstnere er at de er selvstendig næringsdrivende. Og det er det ikke
alle som makter, da de må være sin egen selger, bokholder og så videre. Og da
glemmer de kunsten.  Derfor er
formen på KKart en god løsning. Jeg tror vi har fatt i den lange enden nå.

****************************

Det er ikke tvil
om at Niels Fuglesang er optimistisk på våre vegne. Men her er det ingen som
gjør jobben for oss. Den må vi gjøre selv.

Nils Fuglesang er i tillegg
til å være kontaktsjef i KKart, en foredragsholder med felt som kunst,
arbeidsliv , kreativitet og entrepenørskap.

LINKS:

www.kkart.dk

www.artlab.dk

Tekst: Anne Marthe Dyvi

Share on Facebook

One thought on “Danske kunstnere med løsningen?”

  1. Først vil jeg takke Ytter for nettmagasinet. Har mulig vært litt treg- kom først over det nå!

    Det var en viktig tlf dere tok til kkart. Tror denne modellen kan være interessant for Berit Hartveit, jobber for Kunstbyen Bergen 2008-2017, å sette seg nærmere inn i.

    Da Bergen kommune har tatt initiativ til å utrede behovet for produsenttjenester hos kunstnere som arbeider med visuell kunst i Bergen.

    Bakgrunnen for initiativet er at Bildende kunstneres forening Hordaland (BKFH) og Norske kunsthåndverkere Vest-Norge (NKVN) har etterlyst en produsentfunksjon som kan tilby tjenester knyttet til profilering, nettverksbygging, presentasjon osv.

    Mvh
    Gitte Sætre

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


six + 8 =

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>