All posts by Vilde Andrea Brun

Å være åpen

B-open er en stor mønstring med blant annet åpne atelierer, utstillinger og seminar, arrangert av og for kunstnere og kunstinteresserte i Bergen. Her kommer noen smakebiter fra årets arrangement (27.10.-01.11.2010). Det er viktig å understreke at bildene kun viser fragmenter fra en omfattende og spennende kunstbegivenhet. Her ser vi hvordan og hvorfor Bergens kunstscene er så intens som den er i dag; først og fremst fordi kunstnerne selv jobber iherdig og stadig skaper nye initiativer. Men også fordi god dynamikk, åpenhet og samarbeid preger hele kunstfeltet.

Fra åpningen av kunstnergruppen Katla sitt prosjekt på Galleri Fisk

For mer informasjon:http://www.khib.no/gallerifisk/current_norsk.html

Fra åpningen av utstillingen Comfortable Battleground med arbeider av Fredrik Berberg, Lina Kristin Holme, Juha Laatikainen og Linda Rogn.

For mer informasjon: http://www.b-open.no/default.asp?act=medleminfo&EN=C&MID=486&IN=TRUE

Fra åpent atelier på Bergen Kjøtt: http://www.b-open.no/default.asp?act=medleminfo&EN=C&MID=504&IN=TRUE

Åpning på Tag Team Studio: Bjørn Frode Larsson (1965-2005) “Confessions from the funky bunker”

For mer informasjon: http://www.b-open.no/default.asp?act=medleminfo&EN=C&MID=480&IN=TRUE

Samtale mellom Lars Korff Lofthus og Anja Ulset på Landmark 28.10.2010 om arbeidet

Bergen Art Guide av Anja Ulset. Arrangør:Dokken Diskuterer v/Kirsti van Hoegee

Fra seminaret: Å produsere en kunstscene: http://www.b-open.no/default.asp?k=28&id=173&a1=Program&a2=Seminar

Isotop Fellesatelier: Tom Stian Kosmo sin arbeidsplass

Isotop Fellesatelier: http://www.isotop.no/

Jeanett Ann Goodwin på Galleri Format; So close, yet so far

http://www.b-open.no/default.asp?act=medleminfo&EN=I&MID=159&IN=TRUE

Tekst: Vilde Andrea Brun. Foto: Vilde Andrea Brun, Julie Lillelien Porter, Semund Svelle.

Påstander om berøring

OCA viser Sheela Gowdas verk And… og Best Cutting 30.04.-26.06. 2010 Denne omtalen konsentrer seg om det første av verkene.

Hvorfor er Sheela Gowdas arbeid viktig? Hvorfor er disse røde linjene i OCA`s lysfylte lokaler aktuelle? Hvorfor vet jeg at de angår meg?

Sheela Gowda, And… 2007 Foto: Vegard Kleven

Kunstverket And… fra 2007 er et verk som til enhver tid forholder seg stedsspesifikt der det kjærtegner sine omgivelser. Lange røde rep kveiler seg rundt takbjelkene i OCAs utstillingslokaler, og faller, ned gjennom lyset i det hvite kjølige rommet. Verket består av 120 røde tråder, 230 meter lange, som er tredd på 120 synåler, samlet til et rep med det rituelle pigmentet kumkum blandet med trelim. De røde linjene i rommet assosierer jeg med den sansbare tiden. Verket utstråler sin egen tidkrevende og langsommelige tilblivelsesprosess; Alle skrittene som må ha blitt gått for å strekke ut trådene og samle dem. Jeg ser for meg at Gowda broderer, i global forstand; beveger sine røde linjer på kryss og tvers av kontinenter og kulturer. Jeg gjenkjenner måten hun arbeider med tid og berøring som feminin. Tid kan være utgangspunkt for hvilket som helst kunstneriske arbeid, men Gowda viser hvordan tålmodighet, presisjon og tilstedeværelse er nødvendig hvis vi vil være med å forme vår egen tid. Og at bevegelighet er en forutsetning for å være i det samtidige. Verket gjør meg bevisst på at det er kvinner som har beveget nålene, trådene og det langsomme arbeidet opp gjennom tidene.

Sheela Gowda, And… 2007 Foto: Vilde Andrea Brun

Sheela Gowda har vært gjestekunstner hos OCA (Office for Contemporary Art Norway) denne våren. Hun er født i 1957, indisk, og har sitt hjem og atelier i Bangalore som ligger  sør  i innlandet. Lag på lag med referanser til indisk kultur og politikk overskrides av en konseptuell tankegang som gjør at jeg gjenkjenner arbeidet hennes som internasjonal samtidskunst. Tittelen Påstander om Berøring (Postulates of Contiguity) oppleves ikke som en påstand, men en realitet. Gowdas verk berører meg og setter i sving mine egne subjektive assosiasjonsrekker. Jeg kommer til å tenke på et bilde jeg har sett for meg mange ganger; at hvert menneske har en usynlig rød linje som tegnes etter hver og en av oss gjennom alle bevegelsene i livet. Jeg har tenkt på virvaret av usynlige røde linjer som krysser hverandre, flokes og kveiler seg; livslinjene til alle som lever samtidig.

For meg er Gowdas kunst en påminnelse om at vi ikke er løsrevet fra omgivelsene, men at det er en sammenheng mellom mitt liv og andre liv. Det er en tanke som fungerer både personlig, individuelt, og på et internasjonalt, politisk nivå. I møte mellom ulike individer og kulturer, en global utfordring, ligger det åpenbare spørsmålet; hvordan forholder jeg meg til den andre? Vi blir stadig konfrontert med valget om å frastøte oss den andre ukjente, eller akseptere henne, finne en måte å sameksistere på. Jeg tror nemlig Gowda har rett i sin påstand; vi som lever i samme tid berøres av hverandres liv, enten vi er klar over det eller ikke.

Sheela Gowda, And… 2007 Foto: Vilde Andrea Brun

Lille speil på veggen der

Galleri Bergslien 06.05.-13.06. 2010

Jeg har problemer med å skrive en rapport fra Vestlandsutstillingen avdeling Eidfjord. Det var noe forlatt og feil over den, noe som hadde med stedet, gallerilokalet og arbeidene som var satt sammen der å gjøre. Jeg håpet at dette endelig ville være stedet der en liten plass på Vestlandet huset en sær opplevelse av samtidskunst, og noen dager etter at jeg var på besøk tok ett av de enorme, gjennomreisende cruiseskipene som hadde stått til kai der fyr. Og kanskje denne merkeligheten er noe symptomatisk for Vestlandsutstillingen generelt iår, at sammenhengene den omgir seg med og i,  på en eller annen må måte korny. Hvordan skal disse regionale utstillingene klare å fungere? Det hele blir enda mer tydelig når galleriet fungerer med åpningstider for cruiseskip anløp…

Dyrenes Herre/ Ruler of Beasts av Tom S. Kosmo

Og felles for de tre utstillerne på Galeri Bergslien var en gjennomgående bruk av dyr i verkene. Tom S. Kosmo skilte seg til en viss grad ut med sine forseggjorte og innrammede trykk. En omrokkering av hierarkiet mellom mennesker og dyr preger tematikken i arbeidene hans. Symbolikken som han bruker skaper en form for imaginær narrativitet som jeg mener kan være en styrke hos han. I tillegg til å være en dyktig grafiker, bruker han rammen som et bærende element sammen med trykkene. Overdådig “utskjærte” og tunge i uttrykket, blir det mye detaljer å få med seg.

Verdensborger 2009 av Britt Sorte

En geitekilling betrakter seg selv i et gullforgylt speil.

Hero av Magnhild Opdøl

Også Magnhild Opdøl tar i bruk et utstoppet dyr, nærmere bestemt en hvit mus. Den rir på en steilende hest av bronse eller messing. Den heter “Hero”. Sett det sammen med de andre verkene hun stiller ut i lokalet, begynner jeg å gjette meg til hva for slags mening dette skal gi… på endeveggen i galleriet, har hun laget et stort, tegneserie-aktig veggmaleri med en skikkelse som minner om Disney sin representasjon av Snøhvit, som holder noe som kan likne en sol i hendene. Stilliserte fly herjer omkring på himmelen. To dyreaktige figurer slåss, alt i denne tegneserie-aktige stilen. En kobling mellom artikulasjoner av krig og fred, liv og død, uten at det går særlig dypere.

Oversiktsbilde

Tekst :Julie Lillelien Porter

Foto: Vilde Andrea Brun og Julie Lillelien Porter