16. mai åpnet nok et lite rom for kunst i Bergen, med utstillingen, SHELVES, CHAIRS AND BOILERSUITS av Dillan Marsh, Bernat Daviu og Bjørn Mortensen. Sistnevnte er også driver av det lille kjellerlokalet i blokka i Tollbodalmenningen 39.

Livet i nabolaget.

En fanzine er også lansert i anledning utstillingen, under samme tittel, og går såvisst i dialog med kunsten i lokalet og utenfor.

Kunsten – en arena for håp, skuffelser, arbeid, fellesskap og …suksess?

 

Poesien i materialene…

Ann Cathrin November Høibo sin utstilling, Alpelue, på Henie Onstad Kunstsenter fra 22.mars til 27.mai.

 

 

Kultur-og-mye-annet-byråd Gunnar Bakke

Bergen Kommune har ønsket å synliggjøre den store aktiviteten i kulturfeltet i Bergen, og sin egen satsning på internasjonal kunst- og kulturutveksling. Tirsdag inviterte de pressen og Ytter til ‘Internasjonal kulturbuffet’ på Rådhuset.

I tillegg til en tale ved kulturbyråd Gunnar Bakke, delte kunstnere og andre kulturaktører innhold og visjoner fra 12 prosjekter som har fått økonomisk støtte fra Bergen Kommune.

Pressen var som vanlig i mindretall, noe som er synd, siden det å komme inn under huden på sammensatte prosjekter er interessant og relevant for aktørene selv, kommunen og byen Bergen. Her viser kommunen åpent initiativ til å være mer enn en pengesekk.

Spinne, spinne, spinne

Det som er slående med samtlige prosjekter er energien som ligger i den grenseløse holdningen til samarbeid på tvers av fag, land, roller og resultat. At disse konkrete elementene sees på som utgangspunkt og ledd i faglige prosesser som kan ta form underveis. Kunst som et åpent rom blir ivaretatt!

Marie Skeie Lobopresenterer og  Kiyoshi Yamamoto presenterer ‘The stitch project’

Spesielt ‘The Stitch Project’ var tydelige på dette. Deres ambisjon er å danne samarbeider og muligheter lokalt, med og for kunstnere i Palestina, og knytte dette opp mot nordisk og samisk kultur og historie. Gjennom å spinne tråd. Prosjektet manifesteres i konkrete visninger, workshops og kunnskapsdeling på Vestbredden i Palestina, ved Riddu Riddu festivalen i Nord–†roms og Bergen sommeren 2012. Selv om prosjektet manifesteres i konkrete visninger , workshops og kunnskapsdeling, ble det nevnt at det å spinne denne tråden er en oppgave som kan strekke seg gjennom en hel generasjon.

Det fagfremmende i enkeltprosjektene er verdt mer omtale enn i denne lille artikkelen, og her er blant annet samarbeidet mellom Ekkofestivalen og Lydgalleriet interessant. Gjennom deres prosjekt ´Kanal` har de satt i gang et ambisiøst og løsningsorientert arbeid med å utvikle programvare, altså et arbeidsredskap (tool), for arbeid med og  kombinasjonen av elektronisk dansemusikk og installasjon.

Repetisjon som visuelt uttrykk i installasjonen rimer godt med rytmens plass i lydoverføring, og ble overbevisende og kjærlig beskrevet av Lydgalleriets Jørgen Larsson. Her eksemplifisert med Robert Henke (Monolake) sitt arbeid Atom fra Ekkofestivalen i 2011 (bildet).

Næring

Begrepet næring klinger godt i de bevilgende organers ører, og her var Enslaved ved Ivar Skontorp Peersen absolutt interessante å lære av. I tillegg til å fortelle om Enslaved sin aktivitet og arbeidsmetode kom han inn på et poeng som gjelder all kunst og kulturutvikling som skjer lokalt; alle tjenestene og materialene kunstnerne kjøper. Dette genererer inntekter for det lokale næringslivet. Heisann, der var det fine ordet igjen.

Enslaved på scenen, her vist på lerretet i Bergen Rådhus 14.etasje.

Et annet sted Enslaved har interessante ‘økonomiske’ poenger er idéen deres om å dele på publikum. De sørger for å være med på lasset med andre utøvende artister, som oppvarmere eller deltagende artister på arrangement som ikke opprinnelig var tiltenkt dem, og kommer derfor med i relevante miljøer og arenaer som igjen kan generere ny aktivitet og muligheter. Enslaved har åpenbart ‘publikumsøkonomisk’ sans. Og en svært sjarmerende holdning til det å være tilpasningsdyktig hva gjelder sjanger og sammenheng.

Glass for to

‹‹Det må to til for å lage glass››, for å sitere Bergljot Jonsdottir , som med dette gir innblikk i  glasskunstens kår i Norge i dag. Det finnes ikke utdannelse nasjonalt, og kunnskapen om materialet og teknikkene tviholdes på i små produksjonsenheter som Bergens eget S12 i Skostredet.

Med et så lite faglig mliljø her hjemme er det opplagt at det må legges til rette for å ha tilhørighet til det internasjonale miljøet. I S12 skjer dette blant annet mellom arbeidsutvekslinger der verksmesterfunksjonen trekkes frem som et premiss. Dette er relevant langt utover i glasskunsten, og er et eksempel på behovet for en åpen og bred tenkning rundt økonomi i kunst- og kulturfeltet, i tillegg til konkrete midler her og nå.

Prosjektpresentasjonene avdekket mangfoldet og mulighetene i kunstfeltet – helt tilfeldig og samtidig veldig typisk. Idealisme og risikovilje er felles for alle.

Bergen Kommunes ambisjon er å bringe Bergen til verden og verden til Bergen, og det er mange fotsoldater i kunst- og kulturfeltet som jobber for dette. Vi er heldige, Bergen Kommune altså.

Bergen, vårt Bergen…

Tekst: Anne Marthe Dyvi Foto: Julie Lillelien Porter og Anne Marthe

Mer om presentasjonen her.