Christian Blom viser verket, Al-Khowarizmis mekaniske orkester, på Lydgalleriet i Bergen (USF) mellom 27.03 og 17.04. Utstillingen er en del av Borealisfestivalen 2011. Bildene er fra åpningen.

Om Christian Blom på MiC/ Norsk Musikkinformasjon.

(Foto: Anne Marthe Dyvi)

Decay
Pe Lang, Marianthi Papalexandri-Alexandri, Brandon LaBelle, Andy Graydon
Galerie Mario Mazzoli, Berlin, February-March 2011

Little machines that do things in a gallery space wouldn’t normally hold my attention for very long. But it’s all about the context. And in this specific context the little machines are more than anything a vehicle to elaborate on some rather existential themes. The term decay has a slight biological, and therefore also a human, touch to it, unlike the more general entropy. However, both express the simple fact that all things we know about in the universe will come to an end; it’s just a matter of time.

Brandon La Belle’s Meditation on a Future Horizon, a workstation comprising videos, books and various traces of artistic investigation, appears to be a natural centre for all the other pieces to revolve around. It’s the largest and most complex work, and it’s not preoccupied with one specialised task, opposite most of the other works. An example of the latter is Pe Lang’s positioning systems – falling objects, which shows a simple but intriguing process. A pipette lays drops of water onto a surface in a square. It stops and waits for the time it takes for the water to evaporate, and then it starts over again. I imagine these introvert works would be less interesting on their own, but there is something about the combination of processes and especially the sounds they make. As I move about the sounds from the different instruments (that’s what several of the machines are, more than anything else, I realize) combine and take on a life of their own. When I don’t see the sources, the sounds automatically turn into things I know, heavy rain on a roof or gentle snoring. There is a leakage into this neat gallery-laboratory, from an outside world of weathering and erosion.

In Meditation on a Future Horizon, quotes from revolutionary literature are turned into poetry. Text lines are put through an altered musical box which «plays» the qoutes. The nostalgia, playfulness and unease all associated with the music box add to the ambiguity of the work. There is something very ritualistic about turning such loaded ideas into musical scores. Or childlike: Like putting things in your mouth and let them disintegrate in order to learn what they’re really like. It may be the only way.

Joan Jonas sin utstilling Reading Dante III i No.5 på Bergen Kunsthall er en installasjon der lag ligger på lag, gallerirommet så til de grader er aktivert og samtidig helt på plass.

Gjennom veggtegninger (utført gjennom projeksjoner), projeksjoner av performancer og videoarbeid, skulptur (av tegninger og video), lys og lyd er utstillingen en utrolig sammensatt og fullstendig komposisjon. De forskjellige tekstfragmentene utstillingen er bygget på er hentet fra helvetet, skjærskilden og paradiset i Dante´s Den gudommelige komedie, og satt sammen av materiale fra Jonas´tidligere performancer, prosjekter og opplesninger– som alle overlapper hverandre gjennom sine sammenhenger. Sirkulære bevegelser og arkitektur, psykisk og fysisk nærhet til (et hvilket som helst?) materiale, og referanser til sjamanisme  og arketypiske mønstre går igjen.

Den gudommelige komedie er overførbar til dagens verdenssamfunn og dens tilstand. Jonas sier selv (husker ikke hvor jeg leste det) at det ikke er det religiøse aspektet hun er interessert i formidle, men heller projiseringen av at Dante skrev på sitt morsmål heller enn det latinske språket, og fungerer dermed som en skjerpelse av den personlige fortellerstemmen.

De to store projeksjonene i No.5 er to kontinuerlige sykluser, den ene tydeligst av videoopptak av hender som endeløst tegner og visker ut kritttegninger på en tavle, den andre et forløp av opplesninger, performancer, scenografi og videoopptak. Resten av rommet er opplyst gjennom to håndlagede lysskulpturer og en likeledes hjemmelaget–aktig sfæreskulptur av hvite lys, tegninger av dyr og markmakings av diverse slag.

Det utrolige, det fantastiske, det magiske. Samtidig som Dante har tekstene til Aby Warburg satt sitt preg på utstillingens kontekstuelle retning. Hans studier av (bl.a.) ikonografi og Hopi–indianernes ritualer gjør at hun omtalte han på Plattformeventet i anledning åpningen som en psykohistoriker. Selv iscenesettelser hun konstellasjoner av stein, kritt, treverk, bolter, bjeller, kull. Lys, sirkler, stemmer, masker, dyr, leker og landskap. Utstillingen står til den 27. mars.

Tekst og foto: Julie Lillelien Porter

I denne boken forsøker Wencke Qvale å vise at Walter Benjamins skjellsettende analyse av sin samtids kunst ikke stopper ved dadaismen og surrealismen, men langt på vei kan overføres til vår egen samtid, den senere tids konseptkunst.

Lanseringen blir i form av en samtale mellom Søren Kjørup, Dag Sveen og forfatteren. Søren Kjørup er forskningsveileder ved kunsthøgskolen og har vært Wencke Qvales veileder under arbeidet med boken. Dag Sveen er professor emeritus ved Universitetet i Bergen og har fagfellevurdert boken.

Ytter innvier sin nye kåk med et nachspiel etter diverse aktiviteter på lørdag kveld. Velkommen skal dere være! Vi serverer litt i glassene selvfølgelig. (Men de beste nachspielgjester vet å komme med medbrakt) Ta kontakt med en av oss på sms om dere trenger å komme dere inn døren…Ok, mitt nummer er: 47625236