Vi har aldri avholdt noen «protestmarkering» mot Bergen Kunstmuseum, men vi tar gjerne en debatt om hva som er viktig for byens kunstscene.
B-open er en stor mønstring med blant annet åpne atelierer, utstillinger og seminar, arrangert av og for kunstnere og kunstinteresserte i Bergen. Tittelen for B-open 2010 var Å produsere en kunstscene. Ytter er en bergensbasert kunstnergruppe og et kunstnettsted (ytter.no), startet i 2008, som blant annet skriver om kunst og står bak arrangementer, utstillinger og publikasjoner. En av Ytters intensjoner er at vi som kunstnere er aktive i formidlingen av faget. Vi er med på å skape et språk som tar utgangspunkt i kunstpraksis i større grad enn teori. Nettstedet Ytter vektlegger særlig kunst og fagrelaterte initiativer i Bergen og på Vestlandet.
Tidligere i år ble vi invitert av B-open til å gjøre noe under høstens arrangement. Vi begynte da å planlegge Ikke kjørende og ikke ridende, en utstilling med egne arbeider. Vår posisjon som en gruppering i det flytende feltet mellom etablerte institusjoner og undergrunn, er en problemstilling vi ikke kommer utenom når vi jobber sammen. Det falt seg derfor helt naturlig at vi, da vi manglet et passende utstillingslokale, fulgte innskytelsen vi fikk om å legge utstillingen vår til parken utenfor Bergen Kunstmuseum og til åpningskvelden for museets storstilte utstilling BGO1.
Arbeidene vi viste i teltene forholdt seg på ulike måter til utstillingsformen, til teltet som symbol for reise, frihet(strang), det midlertidige, tvetydige, og skjøre. Den enorme kontrasten til åpningen på kunstmuseet gjorde stedet til en perfekt kulisse for vårt flyktige nedslag. Ikke kjørende og ikke ridende understreker hvordan Bergen Kunstmuseum med BGO1 definerer et tydelig «innenfor» og «utenfor» i kunstmiljøet i Bergen gjennom utvelgelsen de har foretatt. Samtidig viser utstillingen i små telt utenfor museet hvordan vi som kunstnere også sitter med muligheten til å skape egne rom for arbeidet vårt. Vi må aldri la de etablerte institusjonenes avgjørelser stå som de eneste bare fordi det er makt og tyngde i dem.
Utstillingen vår ble annonsert på B-opens websider. Utover det er det Bergen Kunstmuseum som har markedsført arrangementet. Vi merket oss at museets Frode Sandvik omtalte det som et «protestutstilling [mot BGO1]» på B-open-seminaret, og at byrådsleder Monica Mæland kalte det «demonstrasjon» i BGO1s åpningstale. Begge to med positivt fortegn – det er så flott med engasjement! Kunstmuseet, som ikke på noe tidspunkt har spurt oss om hva vi mente med arrangementet vårt, fremmer oss som motaksjon for å bevise sin egen åpenhet. Det ligner heller et forsøk på å umyndiggjøre oss, enn et reelt ønske om dialog med det frie kunstfeltet.
I BT 28. oktober var «protestaksjon» merkelappen vi fikk, på tross av at vi avkreftet journalistens antakelser om våre intensjoner. At media velger en vinkling som det ikke er grunnlag for, er selvsagt uheldig. Dagen etter kritiserte BTs kulturredaktør Jan H. Landro prosjektet vårt og sa at vi burde ha invitert med andre kunstnere til å «demonstrere» istedenfor å fremme oss selv. Denne kommentaren er basert på feilaktig informasjon fra samme avis, og fra en kulturredaktørburde man kunne forvente større vilje til å sjekke fakta. Som vi hele tiden har påpekt er vi en del av B-open, og Ikke kjørende og ikke ridende var bare én av en rekke kunstnerinitierte utstillinger som ble avholdt under denne paraplyen forrige uke. Hvorfor skulle man invitere noen som allerede er med? Det er usedvanlig høy aktivitet når det kommer til kunstnerorganiserte fellesskap, utstillinger og arrangementer her i Bergen, og det er stor vilje blant kunstnerne til å støtte opp om hverandres initiativer. Det er denne gløden, mer enn noe annet, som gjør det verdt å være her.
Av Vilde Andrea Brun, Julie Lillelien Porter, Anne Marthe Dyvi og Anngjerd Rustand
Denne teksten er trykket i sin helhet i dagens utgave av BT.
