Rädslan, den rädslan…

Hei,  jeg er en kunststudent. Jeg er også voksen, og har vært regnet som voksen siden ca 1999. Jeg feirer mitt tiårsjubileum som voksen i år.

Det rare med studentstatusen er at voksenbegrepet ikke gjelder helt for oss. Helt voksen blir du når du er FERDIG med å studere. Så en yrkessjåfør på 20 år med fast jobb er faktisk litt mer voksen enn en studerende tobarnsmor på 30, som meg.

Denne introduksjonen om min identitetsfølelse kommer i kjølvannet av det ny-følte behovet for etiske retningslinjer fra min skoles ledelse, ledelsen ved Kunsthøgskolen i Bergen. Jeg skriver ny-følte, fordi jeg tenker at det er en følelse som ligge til grunn for disse planlagte etiske retningslinjene. Og følelsen er redsel eller rädsla som er svensk for redsel, og  høres mer redd ut enn det norske redsel, og som passer fint til en hendelse som skjedde i Sverige . Da en av Konstfacks masterstudenter, Anna Odell lot seg innlegge på psykiatrisk sykehus som del av sitt masterprosjekt. Og etterfølgende mediestorm. Er dette en kunsthøgskoles værste mareritt? En oppmerksomhet omkring kunsten som de sliter med å håndtere. Når media tar over kontrollen. Ja, Øystein Hauge – jeg tror også det handler om tillit. Å stole på at Anna Odell kan ri stormen av.

 Og hva er de redde for? At kunststudentene skal lage kunst som sårer, skremmer , sjokkerer, og fornærmer. Eller faktisk lage denne farlige kunsten som noen driver og maser etter. Både Trond Giske og Vetle Lid Larsen ser ut til å savne farlig kunst. Vi skal vel som kunstnere ta litt høyde for publikum også?

 Men et samfunns etikk er vel forhåpentligvis ikke en konstant konstruksjon, men noe som kan og bør utfordres og være i bevegelse. Følge kulturen vår.

Som med alt som er dumt – så lenge vi snakker om det etterpå, er det vel til å leve med?

                                                                                                 *

Hvordan skal en skoles ledelse forholde seg til disse ustyrelige studentene? For studenter er jo noe annet enn de erfarne voksne som styrer skolen. For studentene er jo bare brukere av skolen. (Selv om den grusomme sannhet er at det ikke ville vært noen skole i det hele tatt hvis det ikke var for at det var noen studenter der). At det er et hierarki der er jeg til dels med på, og forstår jeg.  Men det jeg gjerne vil frem til er at studenter er voksne mennesker. Og kunststudenter  er selvstendige og kunnskapsrike voksne mennesker med den samme dannelsen som staben ved skolen (herregud, vi er jo fra middelklassen hele gjengen…)

 Vårt etiske fundament er jo noe vi tok i bruk lenge før vi passerte dørstokken til Kunsthøgskolen. Og vi kunststudenter er også såpass med i offentligheten at vi kjenner når vi går for langt. Det er jo egentlig en ganske flott ting ved menneskers kultur.

 Men selv jeg som feirer dette voksenjubileet i år, ønsker ikke å diktere andres etiske ståsted. Jeg tror  ikke det har noen effekt for de med en hullete moral, og jeg finner det meget ubehagelig å sette noen over noen andre, som etisk vokter. Være seg om det er rektor eller Jørgen Hattemaker. Det får da holde at man nok får kollektiv motstand likevel. Det er  der den etiske utformingen virkelig foregår. I «Hva vil de andre si.»

For min egen del er jeg  faktisk ganske interessert i å vite hva de som tør å utfordre etablissementets enighet, og skolens tilstedeværende reglement , har på hjertet. Enhetskunsten er det vel ingen som ønsket seg? Og i hverfall ikke en kunsthøgskole?

 Mitt velmenende råd til skolens ledelse er såre enkelt. Dropp oppdragelsen – det er for sent, vi er blitt voksne.

(Illustrasjon: Anne Marthe)

etisk

tiger

Ytter er invitert med til å delta på Tekstallianse 2009 i 21-22 august på Litteraturhuset i Oslo.
Vi tar på oss oppgaven med å fortelle om hva som rører seg i Bergen på andre siden av fjellet.
Kunst kjenner ingen (by)grenser! Vi er ikke redd for den tigeren…

Ytter arbeider i den forbindelse med en publikasjon i papirutgave som publikummet på
Litteraturhuset får glede av å stikke nesen i.
Men bekymr eder ikke – publikasjonen gjøres tilgjengelig i Bergen også.

Ytters papirpublikasjon er støttet av Kunsthøgskolen i Bergen.                                                                                                  

Vi anbefaler å sjekke ut andre deltagere på Tekstallianse

______________________________________________________________

Leselysten? Les om Nyetablerte kunstnarar blir i Bergen av Lars Korff Lofthus i siste nummer av Billedkunst.

(Ja, ytter er nevnt i den grå kolonnen i høyre side….)

______________________________________________________________

Case study fra sidelinjen

Morten Øen
Ingenting, ingen, ingensteds, aldri
Roman, Forlaget Oktober, 2008

Kunstverdenen og dens logikk er noe av det mest skremmende og uforståelige man kan møte på som ung og håpefull. De fleste – det er ihvertfall et vanlig utgangspunkt – begynner med en naiv drøm om å bli kunstner og et ønske om å uttrykke seg, gjerne gjennom bilder, ofte vakre bilder, og sjelden med dypere kjennskap til de siste hundre årenes kunsthistorie og -teori. Slik er det også for Frank, som kommer til hovedstaden for å slå igjennom som kunstfotograf. Ingenting, ingen, ingensteds, aldri beskriver Franks møte med en kunstvirkelighet som er annerledes enn den han hadde forestilt seg, gjennom og rundt møter med faktiske og (delvis) fiktive utstillinger, kunstnere og kulturpersonligheter. Fortsett å lese Case study fra sidelinjen

Ytter flytter

Snart vil alle postene med kommentarer være på plass her du er nå. I mellomtiden kan du lese dem på blogg.ytter.no 2009-06-08: Flyttingen til WordPress har gått som planlagt. Nyt de små forandringene til det bedre.

Vi er også glade for å kunne meddele at Ytter i mai har mottatt tilskudd til teoriutvikling på 20.000 kr fra Bergen Kommune. Mer info om tildelingene


Ytter is moving to a new and better blog service. Meanwhile, read the complete blog at blogg.ytter.no
2009-06-08: Ytter has successfully changed to WordPress. Enjoy if you notice the difference!

And we are happy to announce that Ytter has recieved a 20.000 kroner grant from Bergen kommune.