The Woodmill, London
19/20/21 November 2010


The London-based collective Gandt joins together with Bergen-based collective Ytter to produce The Bergen Biennale II: The Next Generation. On the 19th, 20th and 21st of November 2010, London sees the advent of a three-fold event beginning at The Woodmill – London’s unique venue for genre-breaking art – with a launch and readings from Issue 12, ‘The New No,’ by Gandt, also featuring, Me & My Friends (Zurich/London), Alphabet Prime (Stockholm), and an adjoining schedule of readings in collaboration with P.A.S.T. Projects (London). We will see artwork from emerging artists Ytter – Anngjerd Rustand, Vilde Andrea Brun, Anne Marthe Dyvi, Julie Lillelien Porter (Bergen), Oliver MacDonald (London), Linda Rogn (Bergen), Vilde Salhus Røed (Bergen), and Alexis Dirks (Glasgow), performances by Jenny Moore (London), Nicole Bachmann (London/Zurich), Patrick Coyle (London), Sophie Risner (London), and Anngjerd Rustand (Bergen), along with both a screening of American video artists curated by Jason Underhill and of the film ‘Total Recall 2’ by Karen Nikgol (Bergen). The Woodmill’s very own Dickens Club is a proud sponsor of the second Bergen Biennale, providing drink, and a critically engaged atmosphere for debates and dancing.

The second part of the much anticipated Bergen Biennale II will take place at The Woodmill, London’s newest and freshest artist-run gallery including sets by comedian Chris Boyd (London), The Invisible Bees (London), Karen Skog Orkestra and her own-made instruments (Bergen), an afternoon of haircuts with Miss B’s Hair Salon (London), as well as the much-anticipated premiere of the feature-length film, ‘The Road to Margaritaville,’ by Jason Underhill (Los Angeles). A communal, artist-made dinner for 40 and director’s talk by Jason Underhill must not be missed as a prelude to the screening.

Ytter and Gandt come together as a naturally evolved but pivotal crux in the visioning of The Bergen Biennale 2010, a one-night stand with two days of consequences. Come experience both an exciting international program, and the dynamic art scene of London – “the old town with a young mind.”
——————————–
19-21 November 2010
Opening 19:00, Friday, 19 November
The Woodmill
Neckinger Depot
London SE16 3QN
See www.woodmill.org for details of each event and to book a place for dinner.
——————————–
Friday 19th Nov:
Exhibition in the Hangar and the Gallery open from 7pm
Patrick Coyle 7 – 9pm
Chris Boyd 7 – 8.30pm
P.A.S.T Projects Reading: Gandt reads The New No 7.30pm
Invisible Bees 9 – 9.30pm
Karen Skog Orkestra 8.30 – 9pm
After party in the Dicken’s Club 9.30 – 12pm
——————————–
Saturday 20th Nov
P.A.S.T Projects Reading: Anngjerd Rustand 3 – 4pm
Jason Underhill’s Curated Film Screenings 4 – 5pm
Karen Nikgol’s ‘Total Recall 2’ 5 – 6pm
Dinner 6 – 8pm (see website to RSVP)
Premiere of ‘The Road To Margaritaville’ by Jason Underhill with comments from the director 8 – 9.30pm
——————————–
Sunday 21th Nov
Miss B’s Hair Salon 2 – 3pm
P.A.S.T Projects Reading: Sophie Risner, Simon Clark, Gandt 3 – 4pm
Jason Underhill’s Curated Film Screenings 4 – 5pm
Closing Party 5 – 7pm

Vi har aldri avholdt noen «protestmarkering» mot Bergen Kunstmuseum, men vi tar gjerne en debatt om hva som er viktig for byens kunstscene.

B-open er en stor mønstring med blant annet åpne atelierer, utstillinger og seminar, arrangert av og for kunstnere og kunstinteresserte i Bergen. Tittelen for B-open 2010 var Å produsere en kunstscene. Ytter er en bergensbasert kunstnergruppe og et kunstnettsted (ytter.no), startet i 2008, som blant annet skriver om kunst og står bak arrangementer, utstillinger og publikasjoner. En av Ytters intensjoner er at vi som kunstnere er aktive i formidlingen av faget. Vi er med på å skape et språk som tar utgangspunkt i kunstpraksis i større grad enn teori. Nettstedet Ytter vektlegger særlig kunst og fagrelaterte initiativer i Bergen og på Vestlandet.

Tidligere i år ble vi invitert av B-open til å gjøre noe under høstens arrangement. Vi begynte da å planlegge Ikke kjørende og ikke ridende, en utstilling med egne arbeider. Vår posisjon som en gruppering i det flytende feltet mellom etablerte institusjoner og undergrunn, er en problemstilling vi ikke kommer utenom når vi jobber sammen. Det falt seg derfor helt naturlig at vi, da vi manglet et passende utstillingslokale, fulgte innskytelsen vi fikk om å legge utstillingen vår til parken utenfor Bergen Kunstmuseum og til åpningskvelden for museets storstilte utstilling BGO1.

Arbeidene vi viste i teltene forholdt seg på ulike måter til utstillingsformen, til teltet som symbol for reise, frihet(strang), det midlertidige, tvetydige, og skjøre. Den enorme kontrasten til åpningen på kunstmuseet gjorde stedet til en perfekt kulisse for vårt flyktige nedslag. Ikke kjørende og ikke ridende understreker hvordan Bergen Kunstmuseum med BGO1 definerer et tydelig «innenfor» og «utenfor» i kunstmiljøet i Bergen gjennom utvelgelsen de har foretatt. Samtidig viser utstillingen i små telt utenfor museet hvordan vi som kunstnere også sitter med muligheten til å skape egne rom for arbeidet vårt. Vi må aldri la de etablerte institusjonenes avgjørelser stå som de eneste bare fordi det er makt og tyngde i dem.

Utstillingen vår ble annonsert på B-opens websider. Utover det er det Bergen Kunstmuseum som har markedsført arrangementet. Vi merket oss at museets Frode Sandvik omtalte det som et «protestutstilling [mot BGO1]» på B-open-seminaret, og at byrådsleder Monica Mæland kalte det «demonstrasjon» i BGO1s åpningstale. Begge to med positivt fortegn – det er så flott med engasjement! Kunstmuseet, som ikke på noe tidspunkt har spurt oss om hva vi mente med arrangementet vårt, fremmer oss som motaksjon for å bevise sin egen åpenhet. Det ligner heller et forsøk på å umyndiggjøre oss, enn et reelt ønske om dialog med det frie kunstfeltet.

I BT 28. oktober var «protestaksjon» merkelappen vi fikk, på tross av at vi avkreftet journalistens antakelser om våre intensjoner. At media velger en vinkling som det ikke er grunnlag for, er selvsagt uheldig. Dagen etter kritiserte BTs kulturredaktør Jan H. Landro prosjektet vårt og sa at vi burde ha invitert med andre kunstnere til å «demonstrere» istedenfor å fremme oss selv. Denne kommentaren er basert på feilaktig informasjon fra samme avis, og fra en kulturredaktørburde man kunne forvente større vilje til å sjekke fakta. Som vi hele tiden har påpekt er vi en del av B-open, og Ikke kjørende og ikke ridende var bare én av en rekke kunstnerinitierte utstillinger som ble avholdt under denne paraplyen forrige uke. Hvorfor skulle man invitere noen som allerede er med? Det er usedvanlig høy aktivitet når det kommer til kunstnerorganiserte fellesskap, utstillinger og arrangementer her i Bergen, og det er stor vilje blant kunstnerne til å støtte opp om hverandres initiativer. Det er denne gløden, mer enn noe annet, som gjør det verdt å være her.

Av Vilde Andrea Brun, Julie Lillelien Porter, Anne Marthe Dyvi og Anngjerd Rustand

Denne teksten er trykket i sin helhet i dagens utgave av BT.

Snart vil alle postene med kommentarer være på plass her du er nå. I mellomtiden kan du lese dem på blogg.ytter.no 2009-06-08: Flyttingen til WordPress har gått som planlagt. Nyt de små forandringene til det bedre.

Vi er også glade for å kunne meddele at Ytter i mai har mottatt tilskudd til teoriutvikling på 20.000 kr fra Bergen Kommune. Mer info om tildelingene

Ytter is moving to a new and better blog service. Meanwhile, read the complete blog at blogg.ytter.no 2009-06-08: Ytter has successfully changed to WordPress. Enjoy if you notice the difference!

And we are happy to announce that Ytter has recieved a 20.000 kroner grant from Bergen kommune.

Etterspørsel av hva?

av Frøydis Lindén

B-open seminaret (www.b-open.no) i Bergen i november i fjor var en gledelig overraskelse. Foredragsholderne og selvpresentasjonene som seminaransvarlig Samir M’Kadmi hadde invitert, viste hvordan kunst åpner opp for både å leve i og med naturen på et mangfold av måter. Seminaret ble ikke en gjentakelse om hvor miljøvennlig kunsten er i seg selv, gjennom bruken av ready-mades i mange verk. Kunstnerduoen Ackroyd and Harvey sine gressmalerier lager fremdeles et grønt slør på netthinnen og Peter Fend sine sinnrike ideer for å løse vannressursproblemene i verden, var visjonære langt utover min fatteevne. Likevel fikk jeg behov for grave videre for å finne argumenter for hva kunsten kan bidra med i en miljødebatt.

Jeg søkte tilflukt i Arne Johan Vetlesens sammenstilling av miljøessays i boken ”Nytt klima – miljøkrisen i samfunnskritisk lys” (2008). Ulike samfunnsdebattanter og aktivister har skrevet sine analyser om miljøkrisen. Skremselspropagandaen slår til også i denne boken, med nøkkeltall som sender oss til helvete uten å nøle. Fortsett å lese Kunst og Miljø →