OCA viser Sheela Gowdas verk And… og Best Cutting 30.04.-26.06. 2010 Denne omtalen konsentrer seg om det første av verkene.
Hvorfor er Sheela Gowdas arbeid viktig? Hvorfor er disse røde linjene i OCA`s lysfylte lokaler aktuelle? Hvorfor vet jeg at de angår meg?
Sheela Gowda, And… 2007 Foto: Vegard Kleven
Kunstverket And… fra 2007 er et verk som til enhver tid forholder seg stedsspesifikt der det kjærtegner sine omgivelser. Lange røde rep kveiler seg rundt takbjelkene i OCAs utstillingslokaler, og faller, ned gjennom lyset i det hvite kjølige rommet. Verket består av 120 røde tråder, 230 meter lange, som er tredd på 120 synåler, samlet til et rep med det rituelle pigmentet kumkum blandet med trelim. De røde linjene i rommet assosierer jeg med den sansbare tiden. Verket utstråler sin egen tidkrevende og langsommelige tilblivelsesprosess; Alle skrittene som må ha blitt gått for å strekke ut trådene og samle dem. Jeg ser for meg at Gowda broderer, i global forstand; beveger sine røde linjer på kryss og tvers av kontinenter og kulturer. Jeg gjenkjenner måten hun arbeider med tid og berøring som feminin. Tid kan være utgangspunkt for hvilket som helst kunstneriske arbeid, men Gowda viser hvordan tålmodighet, presisjon og tilstedeværelse er nødvendig hvis vi vil være med å forme vår egen tid. Og at bevegelighet er en forutsetning for å være i det samtidige. Verket gjør meg bevisst på at det er kvinner som har beveget nålene, trådene og det langsomme arbeidet opp gjennom tidene.
Sheela Gowda, And… 2007 Foto: Vilde Andrea Brun
Sheela Gowda har vært gjestekunstner hos OCA (Office for Contemporary Art Norway) denne våren. Hun er født i 1957, indisk, og har sitt hjem og atelier i Bangalore som ligger sør i innlandet. Lag på lag med referanser til indisk kultur og politikk overskrides av en konseptuell tankegang som gjør at jeg gjenkjenner arbeidet hennes som internasjonal samtidskunst. Tittelen Påstander om Berøring (Postulates of Contiguity) oppleves ikke som en påstand, men en realitet. Gowdas verk berører meg og setter i sving mine egne subjektive assosiasjonsrekker. Jeg kommer til å tenke på et bilde jeg har sett for meg mange ganger; at hvert menneske har en usynlig rød linje som tegnes etter hver og en av oss gjennom alle bevegelsene i livet. Jeg har tenkt på virvaret av usynlige røde linjer som krysser hverandre, flokes og kveiler seg; livslinjene til alle som lever samtidig.
For meg er Gowdas kunst en påminnelse om at vi ikke er løsrevet fra omgivelsene, men at det er en sammenheng mellom mitt liv og andre liv. Det er en tanke som fungerer både personlig, individuelt, og på et internasjonalt, politisk nivå. I møte mellom ulike individer og kulturer, en global utfordring, ligger det åpenbare spørsmålet; hvordan forholder jeg meg til den andre? Vi blir stadig konfrontert med valget om å frastøte oss den andre ukjente, eller akseptere henne, finne en måte å sameksistere på. Jeg tror nemlig Gowda har rett i sin påstand; vi som lever i samme tid berøres av hverandres liv, enten vi er klar over det eller ikke.
Sheela Gowda, And… 2007 Foto: Vilde Andrea Brun