\u00abMenn burde lese fleire b\u00f8ker skrive av kvinner. Kvinner burde vere stormannsgalne n\u00e5r dei skriv\u00bb, sier forfatter Brit Bild\u00f8en til Morgenbladet (1). Anledningen er essaysamlingen Litter\u00e6r Salong som ble lansert s\u00f8ndag. Boka er en samling utdrag av tekster skrevet av kvinnelige forfattere som Bild\u00f8en mener ikke har f\u00e5tt den oppmerksomheten de fortjener. I innledningen bemerker hun \u2013 i f\u00f8lge artikkelen \u2013 at mannlige forfattere, n\u00e5r de blir spurt om hvem de har som forbilder, s\u00e5 \u00e5 si aldri nevner kvinnelige forfattere. Allerede her begynner min lille parallell. Det er ikke s\u00e5 lenge siden, kanskje et \u00e5rs tid, at jeg ble oppmerksom p\u00e5 det: Jeg har hatt en rekke store kunstnerforbilder fra ti-tolv\u00e5rsalderen og frem til i det siste. Det eneste de har til felles, er at de er menn.<\/p>\n
\u00abEg trur ikkje det kjem av uvilje eller ignoranse. Det er nok tenkesett og samfunnsstrukturar\u00bb, svarer Bild\u00f8en p\u00e5 journalistens sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor det er slik at menn har menn som forbilder. N\u00e5 er jeg selv kvinne og ikke en potensielt ignorant mann, s\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 kanskje stilles p\u00e5 nytt. Det umiddelbare svaret (som riktignok ikke sier noe om dypereliggende \u00e5rsaker) er imidlertid lett \u00e5 finne. I f\u00f8lge Artfacts\u2019 kunstnerranking (2) er det kun tolv kvinner p\u00e5 topp 100-lista. Det er et stykke fra Cindy Sherman og Louise Bourgeois som topper med henholdsvis 9. og 12. plass til neste kvinne, Pippilotti Rist p\u00e5 43.<\/p>\n
At jeg de siste \u00e5rene har oppdaget kvinnelige kunstnere som har blitt viktige for meg skyldes ikke noen feministisk oppv\u00e5kning. Det har rett og slett tatt bare tatt meg nesten femten \u00e5r \u00e5 komme over noen kvinnelige kunstnere som jeg f\u00f8ler meg beslektet med. S\u00e5 synlige er de.<\/p>\n
De videre sp\u00f8rsm\u00e5lene som ber\u00f8res i den nevnte Morgenbladet-artikkelen \u2013 som hvorfor menn dominerer p\u00e5 ut\u00f8versiden til tross for at kvinner leser mye mer \u2013 blir ikke egentlig ikke besvart. Det er kanskje heller ikke det viktigste i f\u00f8rste omgang. Uansett kan det v\u00e6re interessant \u00e5 merke seg at noen tall er annerledes i billedkunstsektoren enn innenfor litteraturen: I Levek\u00e5r<\/em> (3) f\u00e5r vi opplyst at kvinneandelen blant medlemmene i Norske Billedkunstnere har \u00f8kt kraftig de siste ti\u00e5rene, til 65% i 2006. \u00abDet er oppsiktsvekkende. Tallet p\u00e5 organiserte kvinnelige kunstnere \u00f8ker s\u00e5 mye, at vi m\u00e5 konkludere med at mannlige billedkunstnere har blitt f\u00e6rre\u00bb, er kommentaren fra Dag Solhjell i samme rapport. Jeg skal ikke g\u00e5 videre med statistikk og sammenligninger av kunstfelt i denne omgang. Det jeg sp\u00f8r om er bare: viser den \u00f8kte kvinneandelen en positiv utvikling, eller forteller den bare at hele billedkunstfeltet er i ferd med \u00e5 bli et lavstatus-kvinneyrke?<\/p>\n What should change? ble den svenske kunstneren Annika Str\u00f6m spurt av Frieze p\u00e5 slutten av fjor\u00e5ret. Hun svarte: \u00abThe ongoing resistance of art museums to buying art made by women. Also, I would like to see more big solo shows by women before they\u00b4re dead, and 90 % less admission for women to art schools, as I am sick of teaching them while knowing they probably won\u00b4t have their work displayed in any big museums or bought for major collections. Obviously women at art schools are a waste of taxpayers\u2019 money.\u00bb (4)<\/p>\n Jeg har aldri tatt for meg kj\u00f8nnsproblematikk i arbeidene mine. Det kan se ut, n\u00e5 n\u00e5r jeg tenker over det, som jeg i den grad jeg har forholdt meg til kj\u00f8nn, har strebet etter noe n\u00f8ytralt. Jeg skulle jo \u00f8nske at jeg kunne slippe \u00e5 forholde meg til slike sp\u00f8rsm\u00e5l, at vi kunne konsentrere oss om \u00e5 diskutere hva som er godt og interessant og viktig, og ikke hvordan kunstnerens kj\u00f8nn virker inn p\u00e5 arbeidet. Men man kommer ikke s\u00e5 veldig langt. Ved \u00e5 unng\u00e5 uttrykk, materialer og metoder som tradisjonelt ses p\u00e5 som kvinnelige, og bevege seg inn p\u00e5 mer mannsdominerte felt, kommer de uunng\u00e5elige sp\u00f8rsm\u00e5lene: hvordan forholder du deg til den mannsdominerte modernismen\/minimalismen\/konseptualismen (legg til en hvilken som helst isme etter behov, disse tre er de mest brukte) og hva sier din bearbeidelse av kunsthistorien om kvinnens rolle i kunsten i dag? Som kvinnelig kunstner er man fortsatt, hele tiden, n\u00f8dt til \u00e5 forholde seg til ens egen rolle og posisjon som nettopp kvinnelig kunstner.<\/p>\n Noen ganger tenker jeg p\u00e5 om situasjonen ville oppleves annerledes om billedkunstfeltet var en smule mindre introvert og selvreferensielt. Hvis vi snakket mindre om kunsthistoriske referanser og mer om verden for \u00f8vrig, ville vi ikke da v\u00e6re mindre bundet opp av tidligere tiders mannsdominans?<\/p>\n 1) Morgenbladet 6.-12. mars 2009<\/p>\n 2) Artfacts\u2019 http:\/\/artfacts.net\/ ranking er basert p\u00e5 et poenggivningssystem ut fra oppmerksomheten kunstnere mottar fra kunstinstitusjoner.<\/p>\n 3) Billedkunsts temanummer Levek\u00e5r, 2008. Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen kan lastes ned her: 4) Frieze 119, november-desember 2008 \u00abMenn burde lese fleire b\u00f8ker skrive av kvinner. Kvinner burde vere stormannsgalne n\u00e5r dei skriv\u00bb, sier forfatter Brit Bild\u00f8en til Morgenbladet (1). Anledningen er essaysamlingen Litter\u00e6r Salong som ble lansert s\u00f8ndag. Boka er en samling utdrag av tekster skrevet av kvinnelige forfattere som Bild\u00f8en mener ikke har f\u00e5tt den oppmerksomheten de fortjener. I innledningen bemerker … Continue reading The advantages of being a woman artist. Et apropos.<\/span>
\nhttp:\/\/www.regjeringen.no\/upload\/KKD\/Kultur\/Kunstnerundersokelsen_2008.pdf<\/p>\n
\nTekst: Anngjerd Rustand<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"