(Parataxon er en kunstig klassifikasjon\/gruppering av noe som ikke n\u00f8dvendigvis h\u00f8rer sammen).
\nDe to kunstnergruppene Ytter og KNIPSU stiller ut i en forenet gruppeutstilling der kommunikasjonens gjennomslagskraft og nedbrytning danner rammene rundt tilblivelsen av en utstilling.Felles for Ytter og KNIPSU er at de er samarbeidende konsepter i kunstfeltet. De initierer, p\u00e5virker og blir avlest ut ifra hva de gj\u00f8r sammen i kunstfeltet. Dette preger ogs\u00e5 deres kunstneriske virke. Grensen mellom jeg og vi \u2013 hva som kommer f\u00f8rst, og hvem som kom med det, er ikke klart definert. Kunsten er motivasjon, \u00e5rsak og virkning.Utstillingens tematiske underbygning er kommunikasjon og kommunikasjonens makt, ‘authorship’ og betydningen av avsenderen for mottagelsen av et budskap. Prosessen frem til utstillingen har best\u00e5tt av m\u00f8ter, presentasjoner og en felles workshop p\u00e5 Supermarket i Stockholm. I l\u00f8pet av \u00e5ret har ogs\u00e5 de ulike konstellasjonene skiftet ham, noen har g\u00e5tt videre, noen st\u00e5r igjen og arbeidet med \u00e5 redefinere gruppedynamikken vedvarer helt frem til \u00e5pningen.\u00c5 gruppere seg gir en dynamikk og en styrke, men ikke hvis samarbeidet stagnerer, blir en hvilepute eller sementerer evnen til \u00e5 se nytt p\u00e5 verden gjennom kunsten. For \u00e5 utfordre gruppenes indre struktur og logikk har produksjonen av utstillingen ambisjon om \u00e5 sette de ulike gruppene p\u00e5 pr\u00f8ve ved \u00e5 oppl\u00f8se grenser. Din er min, likt et arrangert ekteskap har vi gjort hverandres arbeider tilgjenglig for videre utvikling. Er det en substans bak samarbeidet? Hvordan forholder vi oss til denne planlagte kooperasjonen? Tillater vi hverandre \u00e5 komme helt inn? Slipper vi eierskapet til v\u00e5r egen kunst?<\/p>\n

Videre inn i den psykologiske verden finnes et begrep som heter \u201cparataxic forvrengning\u201d, en beskrivelse av oppfatninger av andre basert p\u00e5 fantasi, noe som gjerne kan oppst\u00e5 hos et nyforelsket par. Et bilde dannes av den andre personen som en sjelefrende, men hva skjer i virkeligheten, n\u00e5r den andre personen ikke lever opp til forventningene? Psykologiske dynamikker som dette kan overf\u00f8res til den samarbeidssituasjonen vi befinner oss i, noe som fungerer halvveis terapeutisk, halvveis destruktivt og h\u00e5pefullt konstruktivt.<\/p>\n

<\/p>\n

KNIPSU
\nKomediebakken 9,\u00a0Bergen<\/p>\n

<\/p>\n

www.ytter.no<\/a><\/p>\n

www.knipsu.no<\/a><\/p>\n

www.anngjerd.no<\/a><\/p>\n

www.julielillelienporter.net<\/wbr><\/a><\/p>\n

http:\/\/annemarthe.wordpress.com\/<\/wbr><\/a><\/p>\n

www.mokland.no<\/a><\/p>\n<\/div>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"