Tom Kosmo \u00e5pnet separatutstillingen, Ape and Essence, p\u00e5 Galleri Langeg\u00e5rden 8.januar. <\/em>Ytter viser noen bilder derfra, og har i samme anledning stilt Tom Kosmo noen sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/em><\/p>\n

<\/strong><\/em> $\"\"$ <\/a><\/p>\n

Goliat etter Caravaggio,<\/em> Olje p\u00e5 plate.<\/p>\n

$\"\"$ <\/a>Historien om mezzotint<\/strong><\/p>\n

AMD: <\/em>Jeg har lest at du er ganske alene om \u00e5 bruke den grafiske teknikken mezzotint i dag. Kan du fortelle litt om\u00a0teknikken og hva som karakteriserer arbeidene ved bruk av den?<\/em><\/p>\n

TK: I min generasjon kunstnere er det f\u00e5 som jobber aktivt med tradisjonell mezzotint, men generelt har interessen for denne teknikken tatt seg veldig opp de senere \u00e5rene internasjonalt. Mezzotint er en dyptrykksteknikk som kjennetegnes av en unik tonal kontroll. Mezzotint betyr halvtone p\u00e5 italiensk. Tonaliteten oppn\u00e5s ved \u00e5 grundere trykkeplaten med en fin tekstur som holder p\u00e5 trykksverte, for s\u00e5 \u00e5 skrape eller polere ned denne teksturen til lysere og lysere toner. Denne gradvise fremgangsm\u00e5ten gir et helt unikt spekter av subtile toner, teksturer og detaljer.<\/p>\n

AMD: Kan du <\/em>kort<\/em> si noe om teknikkens historie?<\/em><\/p>\n

TK: Mezzotintens gullalder var p\u00e5 17- og 1800-tallet. Fra 1500-tallet var dyptrykket den dominerende reproduksjonsteknikken frem til litografiet tok over midt p\u00e5 1800-tallet. P\u00e5 den tiden var dette allerede en enorm industri over hele Europa, spesielt i England og Frankrike. Mezzotinten var den til da mest sofistikerte dyptrykksteknikken og revolusjonerte dyptrykkets muligheter til \u00e5 gjengi toner, teksturer og maleriske effekter. Her kan nevnes grafikere som John Smith, John Martin og Alexander Browne. \u00a0Teknikken kom frem i lyset igjen i etterkrigstiden da enkelte moderne kunstnere tok den i bruk, mest merkbart i Frankrike, Japan og USA. Viktige kunstnere som har brukt teknikken er f.eks M. C. Escher, Yozu Hamaguchi, Carol Wax og ,selvf\u00f8lgelig, Erling Valtyrson.<\/p>\n

<\/em>N\u00f8ktern og t\u00f8rr skj\u00f8nnhet<\/strong><\/p>\n

AMD: Historien blir jo nettopp bevart i kunsthistorien, p\u00e5 en annen m\u00e5te enn i vitenskapens nedtegnelser. I dine motiver er det flere vitenskapelige referanser fra utstoppede dyr, til glasskupler med ulikt innhold. P\u00e5 hvilken m\u00e5te er historien og vitenskapen viktig for deg i utviklingen av motivene?<\/em><\/p>\n

TK: N\u00e5r det er snakk om grafikkens historie er den jo snarere knyttet til vitenskapshistorien enn kunsthistorien. Grafikkens historie er historien om mangfoldiggj\u00f8ring av informasjon; naturvitenskapelig dokumentasjon, bibelillustrasjoner, reproduksjoner av ber\u00f8mte malerier osv. Grafikk som kunst er jo et nytt fenomen, og interesserer meg lite. Dette er de viktigste inspirasjonskildene for mitt arbeid. Jeg \u00f8nsker imidlertid ikke \u00e5 formidle objektiv informasjon, men ambivalent, symbolsk informasjon. Jeg jobber med forelegg og referanser fra gamle graverte illustrasjoner av dyr, eventyr, bibelhistorie og slikt. Dette stoffet har en egen n\u00f8ktern og litt t\u00f8rr skj\u00f8nnhet som jeg elsker. Det b\u00e6rer i seg en innsikt i v\u00e5rt forhold til historie og tradisjon, til v\u00e5r tro p\u00e5 det rasjonelle og p\u00e5 det moralske. Det er jo bare gjennom kunnskap om historien man kan forst\u00e5 sin egen tid. N\u00e5 jobber jeg jo ogs\u00e5 med andre medier, som oljemaleri, men foreleggene og forankringen i det tradisjonelle er den samme. Jeg f\u00f8ler at det foreg\u00e5r en kamp eller en dans i mine arbeider, mellom troen p\u00e5 det rasjonelle intellektet og det siviliserte p\u00e5 den ene siden, og bevisstheten om det instinktive, irrasjonelle og basale p\u00e5 den andre. Dette m\u00e5 jo v\u00e6re et av de mest sentrale ekistensielle sp\u00f8rsm\u00e5lene i v\u00e5r tid; er menneskets oppgave \u00e5 beherske naturen, eller \u00e5 v\u00e6re en integrert del av den? Arbeidene mine svarer ikke p\u00e5 dette, de er ikke politiske, jeg er interessert i det eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n

AMD: P\u00e5 hvilken m\u00e5te lar du deg inspirere av historiens <\/em>formspr\u00e5k<\/em>?<\/em><\/p>\n

TK: Kunst i seg selv er jo et bilde p\u00e5 menneskets kontroll over naturen, man behersker den gjennom avbildningen. Kunst er ogs\u00e5 et totalt overfl\u00f8dighetsfenomen, et kjennetegn p\u00e5 en h\u00f8yt utviklet sivilisasjon. Kunst har alltid v\u00e6rt til for de rike og kultiverte. I v\u00e5r tid er dette et slags tabu, vi dyrker det naturlige og folkelige, og skammer oss over det moralske og borgerlige som ligger i historiens formspr\u00e5k. Jeg tar for meg all slags dekadent estetikk og klassiske sjangre, og lar dem krasjlande i v\u00e5r tids eksistensielle krise. P\u00e5 den ene siden nitidig jobbing med tradisjonell teknikk og estetikk, p\u00e5 den andre siden surrealisme og popul\u00e6rkultur. Det tradisjonelle er interessant bare i kraft av \u00e5 v\u00e6re tradisjonelt, det skal s\u00e5 lite til for \u00e5 forrykke de forventningene folk har. Jeg er ikke s\u00e5 interessert i det spontane og fantasifulle i seg selv. Det blir mye mer interessant i en kontekst av orden, tradisjoner og h\u00e5ndverksmessig finesse. Arbeidene mine tematiserer ogs\u00e5 forholdet mellom det nostalgiske og det urovekkende. Det er mye humor i nesten alt jeg lager, men jeg er ikke ironisk overfor det klassiske og tradisjonelle, som man kan se hos en kunstner som John Currin. Jeg leter vel egentlig bare etter en m\u00e5te \u00e5 jobbe i tradisjonen etter de gamle mestrene, men vil ha med meg min egen identitet og samtid inn i det.<\/p>\n

Visuelle historieforl\u00f8p<\/strong><\/p>\n

AMD: Bildene dine opptrer som illustrasjoner fra b\u00f8ker jeg ikke har lest. Er litteraturen en kilde for deg?<\/em><\/p>\n

TK: Ja, bildene mine\u00a0er<\/em> jo illustrasjoner fra b\u00f8ker som ikke finnes! Det ligger i deres natur, de er veldig narrative og basert p\u00e5 gamle illustrasjoner, men samtidig rene fabuleringer. Litteraturen er en kilde, absolutt, men kanskje mer i en utvidet betydning. Jeg opptar meg for tegneserier, animasjonsfilm, illustrerte eventyr osv, alts\u00e5 mer visuelle historieforl\u00f8p. Men jeg lager ikke arbeider basert p\u00e5 tekster som s\u00e5dan, som man ser hos f.eks Sverre Malling. \u00a0De er illustrasjoner fra historieforl\u00f8p som ikke finnes. Hva som er forut og bakut for bildet er helt opp til betrakteren. Det har en enormt suggererende effekt, fordi det gir et klart inntrykk av noe skjult, akkurat utenfor rekkevidde. Den samme f\u00f8lelsen jeg f\u00e5r av \u00e5 se p\u00e5 gamle bilder uten \u00e5 kjenne til historien bak…<\/p>\n

AMD: For meg blir bildene vinduer inn til en egen verden, eller en billedlig representasjon av menneskets psyke. Her tenker jeg spesielt p\u00e5 Selvportrett, Territory og Goliat etter Carravagio. Hva representerer motivene for deg?<\/em><\/p>\n

TK: Du satte fingeren p\u00e5 det, bildene er representasjoner av menneskets psyke. Alts\u00e5, de er jo \u00e5penbart bare representasjoner av min egen (skrudde?) psyke, men i henhold til surrealismen og jungiansk psykologi skal min psyke ha ber\u00f8ringspunkter med det kollektivt ubevisste dypt der nede. Det virker jo som publikum p\u00e5virkes, men om det er p\u00e5 et rent estetisk eller psykologisk plan f\u00e5r bli opp til en annen faggruppe \u00e5 avgj\u00f8re. Jeg liker \u00e5 se p\u00e5 det jeg gj\u00f8r som \u00e5 fotografere en dr\u00f8m. I dr\u00f8mmen er alt visuelt avklart, men hendelsesforl\u00f8pet er irrasjonelt og virker styrt av noe utenfor ens egen bevissthet.<\/span><\/em><\/p>\n

$\"\"$ <\/a><\/span><\/em><\/p>\n

En publikummer tar skulpturen, <\/span>Ondatra zibethicus<\/span>, n\u00e6rmere i ettersyn.<\/span><\/address>\n
$\"\"$ <\/a><\/span><\/address>\n
Ondatra zibethicus<\/span>, skulptur av tre og glass.<\/span><\/address>\n
$\"\"$ <\/a><\/span><\/address>\n
Betrakter foran maleriet,<\/span> <\/span>Territory<\/span>.<\/span><\/address>\n
$\"\"$ <\/a><\/p>\n
F.v: Kompanjonger, Eksperimentet og Den mekaniske kaninen<\/em><\/p>\n
$\"\"$ <\/a><\/p>\n
Dyrenes herre<\/em>, linosnitt.<\/p>\n
Les Vilde Andrea Brun sin tekst om utstillingen p\u00e5 Kunstforum<\/a><\/p>\n
Tom Kosmo sin hjemmeside<\/a><\/span><\/em><\/p>\n
Tekst og foto: Anne Marthe Dyvi<\/em><\/span><\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Tom Kosmo \u00e5pnet separatutstillingen, Ape and Essence, p\u00e5 Galleri Langeg\u00e5rden 8.januar. Ytter viser noen bilder derfra, og har i samme anledning stilt Tom Kosmo noen sp\u00f8rsm\u00e5l. Goliat etter Caravaggio, Olje p\u00e5 plate. Historien om mezzotint AMD: Jeg har lest at du er ganske alene om \u00e5 bruke den grafiske teknikken mezzotint i dag. Kan du … Continue reading Illustrasjoner fra b\u00f8ker som ikke finnes<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_oct_exclude_from_cache":false,"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3070"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3070"}],"version-history":[{"count":61,"href":"https:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3070\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3140,"href":"https:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3070\/revisions\/3140"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3070"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3070"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3070"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}