Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 {"id":76,"date":"2008-12-04T14:46:28","date_gmt":"2008-12-04T12:46:28","guid":{"rendered":"http:\/\/ytter.no\/2008\/12\/samtale-med-agnes-nedregard\/"},"modified":"2009-06-07T19:37:57","modified_gmt":"2009-06-07T17:37:57","slug":"samtale-med-agnes-nedregard","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/ytter.no\/2008\/12\/samtale-med-agnes-nedregard\/","title":{"rendered":"Samtale med Agnes Nedreg\u00e5rd"},"content":{"rendered":"

Samtale mellom Julie L. Porter og Agnes Nedreg\u00e5rd
\n– med utgangspunkt i Cinema B-Open<\/strong><\/p>\n

J: Jeg synes det er pussig at jeg har s\u00e5 komplekser for mitt eget videoarbeid, det at jeg f\u00f8ler at jeg ikke har knekt video-koden. Men etter \u00e5 ha sett mye rart og forskjellig videokunst p\u00e5 Cinema B-open, virker det jo ikke som om det er noen kode \u00e5 knekke.<\/p>\n

A: Nei, det er jo ikke det. Det er faktisk ikke s\u00e5 ofte at jeg har sett videokunst som er s\u00e5 veldig bra.<\/p>\n

J: Nei, men hva synes du er bra? Du beskriver jo deg selv som performancekunstner- jeg har ofte tenkt at videoene dine er videoer av performancer, men de er jo ikke n\u00f8dvendigvis det ?<\/p>\n

A: N\u00e5r jeg jobber med performance handler det om den fysiske tiln\u00e6rmingen til verden, den kroppslige erfaringen. Men videoene mine er ikke dokumentasjon av performancer. De kan derimot v\u00e6re videoperformancer, hvor jeg ogs\u00e5 tar utgangspunkt i denne kroppslige tiln\u00e6rmingen jeg snakker om. S\u00e5 det som jeg er opptatt av da, er \u00e5 kunne bruke de kvalitetene til kameraet jeg fysisk ikke har selv. Det kan v\u00e6re visuelle effekter som zooming, klipping, animasjoner, collager osv.
\n\u00c5 bruke de virkemidlene et videokamera har. Da kan jeg f\u00e5 sagt ting som jeg ikke kan f\u00e5 sagt live. Det blikket jeg har som performancekunstner bruker jeg jo ogs\u00e5 i videoene mine.
\nDet er annerledes enn \u00e5 bruke videokameraet til \u00e5 dokumentere en performance som er for et publikum.<\/p>\n

J: De videoene jeg spesielt husker fra Cinema B-Open, fortalte historier p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Varierende bruk av narrative strukturer, musikk, teksting, lyd og det visuelle generellt blir jo enormt tydelig n\u00e5r man sitter og ser disse videoarbeidene i en m\u00f8rklagt kinosal. Jeg ble forundret over spesielt en video der tekstingen kom i veien for det visuelle. I en annen ble den overd\u00f8vende susingen av vinden et irritasjonsmoment for meg. Spesielt \u00e9n video skilte seg ut ved at den fungerte utrolig godt nettopp som et videoarbeid, ved at den inneholdte flere visuelle og audiative lag, samtidig som den naturlig drev fremover i tid.<\/p>\n

A : Jeg synes det er interessant at vi snakker om de tingene- jeg har inntrykk av at det er mer fokus p\u00e5 det formale som ikke har v\u00e6rt tilstede p\u00e5 en stund i billedkunsten. N\u00e5 snakker vi om de formale tingene som video har, og det \u00e5 beherske de. P\u00e5 nittitallet var det ikke det folk snakket om, det var det konseptuelle som stod i fokus. N\u00e5 virker det som om det er litt fornyet fokus p\u00e5 \u00e5 ha formale ferdigheter.
\nDet holder ikke bare \u00e5 gj\u00f8re noe, at ideen er god- gjennomf\u00f8relsen m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re god. Spesielt i forhold til performance s\u00e5 er det der interessant. Innenfor performancekunsten tror jeg det har v\u00e6rt et behov for ikke \u00e5 snakke om det formale, fordi man har hatt lyst til \u00e5 profilere seg vekk fra teater. Men likevel- performance kan v\u00e6re utrolig pinlig, for det skjer jo live. Alt er synlig, og alt skjer der og da. Hvis man ikke klarer \u00e5 mestre den tilstedev\u00e6relsen i d\u00e9t \u00f8yeblikket, s\u00e5 kan det v\u00e6re veldig ubehagelig \u00e5 se p\u00e5.<\/p>\n

J: Ja, hele poenget med \u00e5 v\u00e6re tilskuer blir borte, for det eneste man legger merke til er den ubehagelige nerv\u00f8siteten?<\/p>\n

A: Hvis man mestrer denne tilstedev\u00e6relsen som jeg snakker om s\u00e5 kan man snu eller bruke den nerv\u00f8se energien p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te, som et virkemiddel i performancen. Og det kan derimot fungere utrolig bra. Men hvis energien blir feil, s\u00e5 f\u00e5r man ikke fram den handlingen man vil ha. Den sinnsstemningen man selv er i er veldig viktig for hvordan performancen blir oppfattet.<\/p>\n

J: Er performancekunst s\u00e5pass i vinden for tiden at man stort sett kan gj\u00f8re hva som helst for et publikum, kalle det en performance, og seg selv for performancekunstner?<\/p>\n

A: Det som kan v\u00e6re litt problematisk er at performance egentlig ikke har noen definisjon. Den har en tradisjon,men det finnes ikke en definisjon. Og det er stor uenighet om hva som kan bli kalt performancekunst. Men det er jo ikke en beskyttet tittel, og noen ganger kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 vite om det man gj\u00f8r er bra eller d\u00e5rlig\u2026<\/p>\n

J: Som tilskuer derimot synes jeg det er s\u00e5 tydelig hva man kjenner, om man synes det man ser og opplever funker eller ikke som en performance.<\/p>\n

A: Det er jeg helt enig i, men det er mange som problematiserer det og. Man merker om det funker eller ikke.<\/p>\n

J: Tilbake til det med performance i forhold til video. Kurt Johannessen hadde ogs\u00e5 en video med, som het \u201cFerd\u201d. For meg funket den veldig bra som en performance laget for \u00e5 bli vist som en video. I den videoen g\u00e5r han jo ganske langt uti vannet, men han klarer \u00e5 holde skikkelsen sin midt i bildet, selv om kameraet er bak han.<\/p>\n

A: Ja, det h\u00f8res ut som en performance for kameraet, hvor nettopp d\u00e9t er viktig -hvordan bildet blir.<\/p>\n

J: Ja, en enkel id\u00e9, men veldig bra gjennomf\u00f8rt. Jeg begynte \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r man g\u00e5r i sj\u00f8en, hvor lett det er \u00e5 miste oversikten over distanse, spesielt n\u00e5r du er ganske langt uti vannet.<\/p>\n

A: Han er jo et eksempel p\u00e5 noen som klarer \u00e5 mestre den tilstedev\u00e6relsen vi snakket om tidligere.
\nSkal vi snakke litt om hvor hensiktsmessig det er \u00e5 vise video, eller mange forskjellige videoer i et kinoformat, som p\u00e5 Cinema B-Open? Det er jo egentlig litt fint \u00e5 kunne vise video p\u00e5 den m\u00e5ten. Men \u00e5 vise s\u00e5 mange, og s\u00e5 mange forskjellige arbeider etter hverandre- som tilskuer blir man ganske sliten.<\/p>\n

J: Ja, jeg ogs\u00e5 lurer p\u00e5 om det funker eller ikke som et konsept- hvis man skulle se alle arbeidene tok det over 1, 5 time uten pause. Jeg lurer p\u00e5 om det hadde v\u00e6rt en id\u00e9 \u00e5 strukturere m\u00e5ten de blir vist p\u00e5, kortere intervaller med videoer, og muligens en sammenheng mellom videoer som l\u00f8st omhandler de samme temaene, visuelle kvaliteter, osv.?<\/p>\n

A: Kanskje istedet for \u00e5 ha alle videoene rett etter hverandre s\u00e5 kunne man hatt bolker med pause, og en konkret tidsplan. Som tilskuer kunne man ha mer oversikt over hva som blir vist. S\u00e5nn som det var n\u00e5 er det jo ikke en s\u00e5 takknemlig oppgave \u00e5 v\u00e6re publikum i et s\u00e5nt oppsett- hvis det er noe spesifikt man vil se, m\u00e5 man vente lenge. Spesielt hvis arbeidene er veldig forskjellige. Da leser man jo ogs\u00e5 arbeidene i lys av det forrige man s\u00e5, osv.<\/p>\n

J: Ja, jeg begynte \u00e5 lure p\u00e5 om det var en tematikk som gikk igjen. Jeg synes det absolutt hadde v\u00e6rt en id\u00e9 \u00e5 regissert det mer, at det ble mer sammenheng og lettere \u00e5 se og oppleve.<\/p>\n

A: Mitt inntrykk er at tankegangen bak Cinema B-Open er at det skal funke helt demokratisk, at det ikke skal taes noen kuratoriske- eller styringsgrep i det hele tatt, men funke helt reint og praktisk.<\/p>\n

J: Men hvorfor er det viktig? Det kan jo v\u00e6re demokratisk selv om det er noen som tar litt styring og bestemmer litt?<\/p>\n

A: Ja, en kategorisering i forhold til arbeidene, f.eks. Det er jo litt mer jobb, men ikke s\u00e5 veldig mye. Det hadde v\u00e6rt utrolig mye mer enklere \u00e5 forholde seg til.
\n\"\" (Agnes Nedreg\u00e5rd: Firenze<\/em>, videostill)<\/p>\n

J: Du viste jo en video som heter \u201cFirenze\u201d. Kan du fortelle litt om den?<\/p>\n

A: Den er filmet i Firenze. Utgangspunktet er ideen om \u00e5 bli kjent med et sted- en fysisk appropriering av et sted. \u00c5 plassere meg der, og \u00e5 ha en veldig subjektiv opplevelse. For meg en veldig fysisk og konkret opplevelse, men ogs\u00e5 full av assossiasjoner. En av de tingene jeg synes var veldig p\u00e5tagelig da jeg var der, det er at Firenze er som et museum, – hele byen\u2026 Man ser nesten ikke noe samtidskultur. Jeg var der i nesten to uker, og det er ikke vanlig- folk reiser dit og er der i et par dager.
\nJa, s\u00e5 tenker jeg ok, hvordan kan jeg bruke historien, og alt det fantastiske som er der? Hvordan kan man bruke historien som samtidskunst n\u00e5? P\u00e5 et sted hvor det er s\u00e5 frosset i tid? S\u00e5 da tenker jeg f. eks at jeg m\u00e5 klatre p\u00e5 Michelangelo-skulpturen, helt konkret st\u00e5 p\u00e5 skuldrene til gigantene…<\/p>\n

J: Videoen er jo litt skummel og teatralsk. Jeg likte godt m\u00e5ten lyden fungerte p\u00e5. F\u00f8rst veldig integrert i det visuelle, men da den fortsatte i samme tempo, og det visuelle forandret seg med stadig mer spenn, f\u00f8rte lyden til at man fikk en hensiktsmessig f\u00f8lelse av noe som ikke henger sammen. Er det et trekk som g\u00e5r igjen i arbeidet ditt, \u00e5 jobbe i forhold til en skummel tematikk?<\/p>\n

A: Jeg er ganske inspirert av David Lynch, det som f\u00f8les litt uncanny. Litt mareritt-aktig. Men jeg er ute etter en stemning- ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 fortelle en historie.<\/p>\n

J: Men som tilskuer pr\u00f8ver man jo \u00e5 lage en slags historie…<\/p>\n

A: Ja. Det jeg synes er veldig interessant, er \u00e5 leke med narrative strukturer. Jeg synes det er interessant \u00e5 starte narrativet, men ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 avslutte de. Det synes jeg David Lynch er flink til, \u00e5 lage historier hvor alt ikke er helt klart, og det ikke n\u00f8dvendigvis finnes en konklusjon.<\/p>\n

J: Jeg holder p\u00e5 \u00e5 se Twin Peaks serien. Den er utrolig bra laga, ikke bare filmatisk, men gjennom de rare historiene og detaljene som gj\u00f8r at det er et eller annet litt weird, og d\u00e9t er bare en f\u00f8lelse du f\u00f8ler. Uten at det er noen direkte skumle personer engang.<\/p>\n

A: Ja, det er det som tiltrekker meg og det er det jeg pr\u00f8ver \u00e5 uttrykke med den videoen. Lage en stemning, en tone, uten at man helt skj\u00f8nner hva det er.<\/p>\n

\"\"(Agnes Nedreg\u00e5rd: Firenze<\/em>, videostill)<\/p>\n

Tekst: Julie L. Porter
\nFoto: Agnes Nedreg\u00e5rd
\n<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Samtale mellom Julie L. Porter og Agnes Nedreg\u00e5rd – med utgangspunkt i Cinema B-Open J: Jeg synes det er pussig at jeg har s\u00e5 komplekser for mitt eget videoarbeid, det at jeg f\u00f8ler at jeg ikke har knekt video-koden. Men etter \u00e5 ha sett mye rart og forskjellig videokunst p\u00e5 Cinema B-open, virker det jo … Continue reading Samtale med Agnes Nedreg\u00e5rd<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_oct_exclude_from_cache":false,"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76"}],"collection":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=76"}],"version-history":[{"count":2,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":145,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76\/revisions\/145"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=76"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=76"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=76"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}