![\"\"](\"http:\/\/ytter.no\/bilder\/handli2.jpg-for-web-LARGE.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
“Handlingsrom”, ink on paper, Anne Marthe Dyvi 2009<\/em><\/p>\n Kunstformatteringen<\/strong><\/p>\n – et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive kunstens vilk\u00e5r innenfor rammene til norske kunstutdanningsinstitusjoner. <\/strong><\/p>\n I det jeg lener meg over meg selv for \u00e5 forst\u00e5 hverdagen min, g\u00e5r det opp for meg hva jeg er med p\u00e5. Jeg er en medl\u00f8per til utdanning satt i system. Ikke en autonom samfunnsborger som min romantiske forestilling av kunstneren er. For en kunststudent kan jo ikke v\u00e6re en kunstner. Kunststudenten er i institusjonens klamme grep. Kan kunststudenter egentlig lage kunst? Eller ligger det en ufravikelig motsetning i det. N\u00e5r vi ikke er fri fra konvensjonene i mini-samfunnet; “institusjonen”, en gang. Er jeg blot en systemkunstner som lager institusjons- kunst?<\/p>\n Eller kan jeg bare ta det med ro? For barn som bor hjemme til de blir voksne blir jo voksne likevel. Selv om de enn\u00e5 tilh\u00f8rer samme institusjon som da de var barn, og bor sammen Mamma og Pappa.<\/p>\n Puh, der ble jeg litt engstelig! <\/em><\/p>\n La oss begynne med en p\u00e5stand. Kunst bryter med formatene. Kunst er autonom og lar seg ikke formatteres.<\/p>\n Det at kunst er her er ikke bare p\u00e5 grunn av menneskers skaperglede og skaperbehov, men fungerer ogs\u00e5 som en ventilfunksjon. Fordi samfunnet er s\u00e5 organisert og til s\u00e5 liten grad p\u00e5virkelig av enkeltmennesket, er ventilfunksjonen avgj\u00f8rende. Den regulerer den store organismens puls. For at enkeltmennesket skal kunne overleve i streng struktur, trenger den et frirom. En arena det er mulig \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8p for frustrasjon, spenninger og mening. Et handlingsrom<\/strong>. For noen inneb\u00e6rer det et rom \u00e5 skape i . For andre et rom \u00e5 hente inntrykk fra. Mens andre igjen har blitt s\u00e5 tilpasningsdyktige til samfunnssystemet, at ingen av delene er n\u00f8dvendige. De trenger<\/em> ikke kunst.<\/p>\n S\u00e5 la oss se p\u00e5 hva en institusjon er. Institusjonen som sosial mekanisme. Og et praktisk system. Gjerne samlet innenfor en bygningskropp (eller som i Kunsth\u00f8gskolen i Bergens tilfelle, i bygninger spredt ut over en hel by…)<\/p>\n Institusjonene er strukturer og mekanismer for sosial orden og samarbeid som igjen styrer aktivitet og danner en felles plattform. Institusjonene har en bestemt profil med et sosialt form\u00e5l og varighet, og lager og h\u00e5ndhever regler som styrer handlingene innenfor. Begrepet institusjon, blir vanligvis brukt til for eksempel statlige konstruksjoner som museer, universiteter og pleie\/omsorgsystemer. Innenfor kultursektoren og helt presis kunstlivet er det en rekke institusjoner. Noen institusjoner st\u00e5r skulder ved skulder som et brorskap. Som for eksempel alle kunstmuseene. Som har s\u00e5 mange likhetstrekk i organisasjonen. Det samme gjelder utdanningene. Som b\u00e5de fysisk i lokaliteter med student-kantiner , gr\u00e5 gulv, skribling p\u00e5 pulter osv, opprettholder visuelle trivialiteter. Som sier: “hei student” til deg daglig.<\/p>\n Samt deres systemer med dokumentering, styringshierarki , adgangskort og publikasjoner. Som fungerer som selve reisverket til institusjonen.<\/p>\n Jeg er innenfor en institusjon som utdanner kunstnere. Jeg har en arbeidsplass, et studiekort og et fagmilj\u00f8. Og jeg leverer til frister, og f\u00f8lger de fleste reglene som vaktmestrene konstruerer ( som igjen er et slags mini-system innenfor systemet ).<\/p>\n \u00c5 v\u00e6re innenfor institusjonen betyr \u00e5 forholde seg til alle disse delene av maskineriet. Det gj\u00f8r vi p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, og noen lettere enn andre. Jeg har merket at dette systemet har begynt \u00e5 blande seg inn i kunstproduksjonen min. Jeg tror ikke det var tanken med kunstutdannelsen i utgangspunktet.<\/p>\n Men en ting skal sies, jeg er blitt arbeidsf\u00f8r i de fleste situasjoner innenfor institusjonen. Arbeidet “Handlingsrom” lagde jeg under en forelesning. Og der var det ikke bare meg som satt og produserte. Rundt meg p\u00e5 alle kanter sitter det kunststudenter som skribler og tegner. Det \u00e5 drodle litt er jo ikke kunstproduksjon i seg selv. Men det kan v\u00e6re et hj\u00f8rne av det, eller et ledd i prosessen. Inne p\u00e5 forelesninger p\u00e5 stoler vendt mot en foreleser som er rustet med powerpoint og flaskevann, sitter det kunststudenter som jobber med kunstprosjekter; id\u00e9myldring, skisser til skulpturer, m\u00f8nstre og tegninger.<\/p>\n Det jeg begynner \u00e5 lure p\u00e5 er kanskje om kunstutdanningsinstitusjonen som den n\u00e5 ser ut, er et romslig nok system til \u00e5 inneholde det handlingsrommet som kunst er. Eller begynner det \u00e5 bli for trangt. Skaper vi den beste kunsten vi kan ved \u00e5 skalle hodene v\u00e5re mot formater som prosjektbeskrivelser, progresjonsm\u00e5l og antall ord p\u00e5 en A4side?<\/p>\n Det begynner \u00e5 minne om \u00e5 spise suppe med gaffel. Mer irriterende enn godt er.<\/p>\n Tekst\/tegning: Anne Marthe Dyvi<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" “Handlingsrom”, ink on paper, Anne Marthe Dyvi 2009 Kunstformatteringen – et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive kunstens vilk\u00e5r innenfor rammene til norske kunstutdanningsinstitusjoner. I det jeg lener meg over meg selv for \u00e5 forst\u00e5 hverdagen min, g\u00e5r det opp for meg hva jeg er med p\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_oct_exclude_from_cache":false,"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/65"}],"collection":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=65"}],"version-history":[{"count":3,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/65\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":174,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/65\/revisions\/174"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=65"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=65"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=65"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}