Pines & Powerlines<\/em>
\nMasterutstillingen 2011, Bergen kunsthall 8. april\u20132. mai<\/strong><\/p>\n

1<\/strong>
\nJeg skj\u00f8nner at jeg egentlig ser p\u00e5 masterutstillingen (og for s\u00e5 vidt alle andre slike utstillinger) som en slags skattejakt. Jeg m\u00e5 v\u00e6re en egoistisk betrakter, ute etter det som kan gi meg noe; en begynnelse til en ny id\u00e9 eller et spor \u00e5 forf\u00f8lge videre. Alts\u00e5 greier jeg ikke \u00e5 engasjere meg i helheten i de tilfellene den taler mer om trender og fluktuasjon \u2013 utslag som gjerne tilskrives utdanningspolitikken \u2013 enn om kunstneriske ambisjoner. Det gjelder stort sett alle avgangsutstillinger.<\/p>\n

Kanskje har reaksjonen min dypest sett \u00e5 gj\u00f8re med at jeg har behov for \u00e5 tro at menneskene ikke prim\u00e6rt er tegn p\u00e5 institusjonens tilstand, de er seg selv og gj\u00f8r det de vil. Det er uansett slik det oppleves p\u00e5 individplan: Jeg f\u00f8lte meg ikke videre bundet opp av l\u00e6replaner eller konkrete forventninger da jeg gikk p\u00e5 skolen. En del konsekvenser av Bologna-prosessen er sv\u00e6rt problematiske, men det ville v\u00e6re en l\u00f8gn \u00e5 si at utdanningssystemet har klart \u00e5 virke negativt inn p\u00e5 min kunstneriske utvikling. Kunstutdanningen best\u00e5r fortsatt heldigvis f\u00f8rst og fremst av medstudenter og veiledere og forelesere, h\u00f8yst forskjellige enkeltmennesker som jeg b\u00e5de lar meg p\u00e5virke av og fors\u00f8ker \u00e5 forholde meg kritisk til. Les for \u00f8vrig gjerne Jan Verwoerts glimrende essay om emnet \u2013 \u00abFree? We are already free. What we need now is a better life.\u00bb (mail meg hvis du vil ha den).<\/p>\n

Her er jeg, kvinne, norsk, med utdannelse fra den og den skolen, en h\u00f8yst m\u00e5lbar identitet. Slett ikke den minst fordelaktige, men like fullt en jeg ikke slipper unna. I et opplyst \u00f8yeblikk ser jeg at det vi m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 befatte oss med s\u00e5 mange institusjoner som overhodet mulig (da det motsatte ikke er noe alternativ om man vil leve med andre mennesker) de kommende \u00e5rene, for bare slik kan vi s\u00f8rge for at de kansellerer hverandre ut.<\/p>\n

Bilde fra Hans Kristian Borchgrevink Hansen, Undere i dagligstuen<\/em><\/div>\n
Hans Kristian Borchgrevink Hansens Undere i dagligstuen<\/em><\/strong>
\ner en film satt sammen av en lang rekke avbildede lokalavis-utklipp, sortert i undertemaer eller kapitler. Med bildevisningen f\u00f8lger fortellerstemmen, kunstneren selv, som tilforlatelig gj\u00f8r rede for disse hverdagssituasjonene fra hjemtraktene i Hedmark. Gjennom fortellingen blir steder, situasjoner og mennesker knyttet sammen p\u00e5 tvers av det den konteksten de en gang har st\u00e5tt i, det b\u00e6rende elementet er de enkle bildenes uendelige muligheter for \u00e5 frembringe assosiasjoner og bifortellinger. Det kan tippe over i absurd humor (jeg ler h\u00f8yt flere ganger i l\u00f8pet av den halvtimes filmen) i m\u00f8tet mellom bildene og fortellerens h\u00f8yst idiosynkratiske tolkning av dem, samtidig som det hviler et alvor over fremstillingen, noe som gj\u00f8r at arbeidet sl\u00e5r meg som uendelig omsorgsfullt. <\/p>\n
Det ligger en parallell historie i disse utklippene, ordl\u00f8se, fysiske tegn som omslutter filmen: alle n\u00e5lestikkene i papiret, de tydelige sporene av at alle disse bildene har hatt en for oss ukjent tilv\u00e6relse i tiden (\u00e5rene?) fra de ble klippet eller revet ut. De har hengt p\u00e5 oppslagstavler, vegger, kj\u00f8leskap, eller de har v\u00e6rt lagt i mapper eller esker for ettertiden.<\/p>\n
Kaia Hugin, Five Parts \u2013 a Motholic Mobble (part 5)<\/em><\/strong>
\nJeg tenkte p\u00e5 det da jeg s\u00e5 Pina<\/em> i forrige uke, at selv noe s\u00e5 fysisk som dans, som man skulle tro kom best til sin rett live, i enkelte tilfeller tvert imot uttrykkes bedre gjennom kameraet \u2013 at det n\u00e6rmest kan fungere som en forlengende kroppsdel eller et ekstra ledd som muliggj\u00f8r andre slags bevegelser og sprang. Slik er tilfellet med Kaia Hugins kroppslige fantasi, Motholic Mobble<\/em>, ogs\u00e5. Videoen rammer inn hode, to armer og to bein og utestenger samtidig stedet de kommer fra; slik blir de \u00e9n kropp, om enn oppstykket. (Nei, forresten, n\u00e5r jeg tenker over det igjen senere skulle jeg gjerne sett det live ogs\u00e5, resten av kroppene dekket til og gjemt i stativet over.) <\/p>\n
Denne konstruerte kroppen synes ny og fremmed for seg selv, og som en konsekvens av dette st\u00f8ter lemmene og hodet i hverandre \u2013 utpr\u00f8vende f\u00f8rst, s\u00e5 villere \u2013 klorer og sl\u00e5r hverandre til blods. Det er noe barnlig over denne voldsut\u00f8velsen, den en instinktiv og selvmotsigende, men sv\u00e6rt presis lek, s\u00e5nn som n\u00e5r vi dreper insekter og sm\u00e5 dyr og gr\u00f8sser av fryd og selvforakt.<\/p>\n
$\"\"$ <\/p>\n
Stillbilde fra Kaia Hugin, Five Parts \u2013 a Motholic Mobble (part 5)<\/em><\/div>\n
Kristine Halmrast, Such Old Friends, So Much Time<\/em><\/strong>
\nJeg kjente ikke igjen dialogen som de to skuespillerne fremf\u00f8rer f\u00f8r jeg ble fortalt hvor den kom fra, og jeg m\u00e5tte ogs\u00e5 se gjennom stykket flere ganger f\u00f8r det gikk opp for meg at de faktisk bare mimer til et allerede eksisterende lydspor. Men noe jeg merket meg ganske snart, er at de to br\u00e5tt, men naturlig bytter roller, alts\u00e5 bytter p\u00e5 hvilken stemme de beveger leppene til, flere ganger i l\u00f8pet av fremf\u00f8ringen. Det er dialogen fra sluttscenen i There Will Be Blood<\/em> som de to dresskledde mennene mimer, og alle som har sett filmen kan forestille seg at det krever et visst mot \u00e5 v\u00e5ge seg p\u00e5 \u00e5 appropriere disse minuttene. Kristine Halmrast klarer \u00e5 fange opp og vri om p\u00e5 noen av den opprinnelige filmens grunnleggende elementer \u2013 forbannelsen, fordervelsen og ondskapen personifisert. Gjennom det enkle grepet \u00e5 la stemmene skifte person, glir offeret og overgriperen over i hverandre, det n\u00e6rmer seg ett menneskes kamp mot seg selv. Og der There Will Be Blood<\/em> eskalerer mot det siste st\u00f8tet, kommer ikke Such Old Friends, So Much Time<\/em> lenger enn til det desperate \u00abI am a false prophet and God is a superstition!\u00bb f\u00f8r vi er tilbake ved begynnelsen igjen. I s\u00f8ml\u00f8s loop til evig tid, som en ny og sofistikert forbannelse \u2013 den grusomme slutten blir v\u00e6rende i fremtiden.<\/p>\n
$\"\"$ <\/p>\n
Stillbilde fra Kristine Halmrast, Such Old Friends, So Much Time<\/em><\/div>\n
Tekst av Anngjerd Rustand<\/em><\/p>\n
Mer om masterutstillingen p\u00e5 pinesandpowerlines.wordpress.com<\/a>
\nKunstnerne som er omtalt i teksten: Kaia Hugin kaiahugin.com<\/a>
\nKristine Halmrast kristine.halmrast at gmail.com
\nHans Kristian Borchgrevink Hansen hanskbhansen at gmail.com<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Pines & Powerlines Masterutstillingen 2011, Bergen kunsthall 8. april\u20132. mai 1 Jeg skj\u00f8nner at jeg egentlig ser p\u00e5 masterutstillingen (og for s\u00e5 vidt alle andre slike utstillinger) som en slags skattejakt. Jeg m\u00e5 v\u00e6re en egoistisk betrakter, ute etter det som kan gi meg noe; en begynnelse til en ny id\u00e9 eller et spor \u00e5 … Continue reading Jeg. Vi.<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_oct_exclude_from_cache":false,"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3654"}],"collection":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3654"}],"version-history":[{"count":32,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3654\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3703,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3654\/revisions\/3703"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3654"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3654"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3654"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}