Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 {"id":294,"date":"2009-08-21T14:16:10","date_gmt":"2009-08-21T12:16:10","guid":{"rendered":"http:\/\/ytter.no\/?p=294"},"modified":"2009-10-16T15:55:25","modified_gmt":"2009-10-16T13:55:25","slug":"utenfor-i-skjul","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/ytter.no\/2009\/08\/utenfor-i-skjul\/","title":{"rendered":"Utenfor, i skjul"},"content":{"rendered":"

Leonard Rickhard
\nFestspillutstillingen 2009
\nBergen Kunsthall 21. mai-23. august<\/strong><\/p>\n

\"Leonard<\/p>\n

Peik foran Leonard Rickhards Ryggvendt figur i nattlig interi\u00f8r II. <\/em>Foto: Anne Marthe Dyvi <\/div>\n

Jeg kjenner det landskapet: Det m\u00f8rkebl\u00e5, rolige havet om sommeren, der hvor Det store skipet i ettermiddagssolen ligger \u2014 hva det enn er som utspiller seg rundt det. Innenfor dette, forsiktige b\u00f8lger mot skj\u00e6rene. S\u00e5 vokser krattskogen opp. Aust-Agders kyst har ikke fjell, bare koller, og alt er dekket av en vegetasjon som kan virke ugjennomtrengelig. Dette tenker jeg p\u00e5 n\u00e5r jeg g\u00e5r rundt i Kunsthallen.<\/span><\/em>
\n
\nTilfeldighetene vil ha det til at jeg kommer fra omtrent samme sted som Leonard Rickhard, og det er her jeg sitter noen uker senere og skriver. Kanskje hadde jeg sett helt annerledes p\u00e5 det om ikke det var for dette. Det kan hende jeg ikke hadde begynt \u00e5 lete i min egen barndom etter det bildene antyder. Det er ogs\u00e5 mulig disse assosiasjonene hadde dukket opp uavhengig av den geografiske n\u00e6rheten. I alle fall kan jeg ikke unng\u00e5 \u00e5 koble Rickhards bilder til steder og stemninger fra oppveksten. For meg er omr\u00e5det rundt Arendal et stille og melankolsk, og min posisjon i forhold til omgivelsene der har alltid v\u00e6rt tilbaketrukket og analytisk. Det handler ikke om en f\u00f8lelsesmessig distanse eller kj\u00f8lig analyse, heller det motsatte: Det er en f\u00f8lelse av ettertenksomhet, hvor jeg fors\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5 og h\u00e5ndtere alt det ubegripelige. Det kjente og hjemlige m\u00e5 kanskje alltid b\u00e6re i seg motsatsen \u2014 det fremmedgj\u00f8rende. Hvilket menneske er ikke melankoliker?<\/p>\n

Det str\u00f8mmer gjerne et klart, gult lys fra vinduene i Rickhards bilder, ut mot bl\u00e5lig landskap (som i Etter solnedgang, Scene etter solnedgang eller Tenksom figur i lampelys). Det er lyset av menneskelig aktivitet, av at noen g\u00e5r rundt inne i husene og ikke vet at en ukjent betrakter har fanget dem inn. Jeg tror jeg husker (men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re noe jeg innbiller meg eller en gang har innbilt meg) \u00e5 ha sittet utenfor i halvm\u00f8rket sent en sommerkveld, i skjul, og sett lysene bli tent der inne i huset hjemme. Der gikk de rundt, stille i hvert sitt rom, synlige gjennom hvert sitt vindu. Den ene skar opp en skive br\u00f8d og smurte p\u00e5, den andre satte seg med en bok i stua. S\u00e5 sm\u00e5 de var da, de voksne, s\u00e5 stakkarslig uvitende om sin egen utsatthet.<\/p>\n

Mannen i Tenksom figur i lampelys er frosset i det \u00f8yeblikket han oppdager at han blir iakttatt. Som eneste figur i utstillingen (kanskje med unntak av han i Modellflybygger) \u00e5pner han for en mulig konfrontasjon. Han har sett oss. Bildet er ogs\u00e5 det f\u00f8rste man m\u00f8tes av n\u00e5r man g\u00e5r inn i Kunsthallen. Der, rett frem. Det som p\u00e5 en m\u00e5te er avslutningen, avsl\u00f8ringen, er plassert f\u00f8rst. Er denne iscenesettelsen en p\u00e5minnelse, et varsel?<\/p>\n

\"Leonard<\/p>\n

Detalj fra Leonard Rickhard, H\u00f8yfjell, analytisk bilde med \u00e5tte landskaper.<\/em> Foto: Anngjerd Rustand<\/div>\n

H\u00f8yfjell, \u00e5tte landskaper. De \u00e5tte rutene st\u00e5r midt i bildets ellers svarte flate. Det virker som det er bevegelsene i skyene og den lave sola som utgj\u00f8r forandringen fra rute til rute. Men n\u00e5r jeg ser n\u00e6rmere p\u00e5 fjellet (samme profil i hver av rutene) kan jeg se at det er ulike bygninger, t\u00e5rn og master i hver. Hytta i forgrunnen er den samme. Og i d\u00f8ra, p\u00e5 hvert bilde, st\u00e5r en mann i akkurat samme posisjon. Er det en umulig konstruksjon eller en lek med ulike varianter av virkeligheten? Er det minnets bedragerske rekonstruksjoner?<\/p>\n

Ilya Kabakov beskriver installasjonen \u2014 installasjonskunsten \u2014 som en kaleidoskopisk sammenstilling av utallige malerier. Jeg er fristet til \u00e5 se Rickhards malerier som en bokstavelig fremstilling av denne forestillingen. Det er stillbilder fra et narrativ hvor alle gjentagelsene bare bidrar til \u00e5 forsterke f\u00f8lelsen av usikkerhet. Det er en fortelling som, trass i sin absolutte fastholdelse i overflaten og det innrammede rektangelet, ikke kan unng\u00e5 \u00e5 opptre som fragmentert. I Installation Art beskriver Claire Bishop hvordan installasjonen, i motsetning til maleriet \u2014 og da s\u00e6rlig maleriet som b\u00e6rer renessansens sentraliserte perspektiv \u2014 synliggj\u00f8r tanken om et desentralisert subjekt. Den poststrukturalistiske tankegangen som hevder at mennesket er splittet og fremmedgjort, stemmer overens med den romlige installasjonens uendelighet av mulige perspektiver. Men dette kunne like gjerne blitt sagt om Rickhards rektangul\u00e6re flater. Det blir en n\u00f8dvendighet \u00e5 vandre rundt, frem og tilbake mellom rommene og bildene, for \u00e5 n\u00f8ste opp de tilsynelatende sammenhengene.<\/p>\n

Motsetningen og sammenhengene mellom det sluttede og det ustabile kan sies settes p\u00e5 spissen i variantene av Ryggvendt figur i nattlig interi\u00f8r. Her er sentralperspektivet basen for det kvadratiske bildet. Subjektet, i midten, har gitt opp prosjektet (er det knust?), ignorerer eller trosser det. Mannen\u00a0 klamrer seg til sin oppreiste rasjonalitet mens verden ligger i splinter. Slik utgj\u00f8r dette bildet Rickhards billedverden i miniatyr: det hele og det splittede mot hverandre, de enkeltst\u00e5ende flatenes eller elementenes forfektelse av stabilitet der hvor en ubestemmelig uro hele tiden truer med \u00e5 bryte ut.<\/p>\n

Det var n\u00e6rheten til surrealismen og psykoanalysen som f\u00f8rst ledet meg til \u00e5 se Kabakovs arbeider i forhold til Rickhards. En rebus- eller dr\u00f8mmelignende sammenstilling av elementer, personlig eller kulturelt ladede, som heller m\u00e5 forst\u00e5s gjennom frie assosiasjoner enn som en klart definert helhet.\u00a0 The Man Who Flew into Space from his Apartment kunne godt v\u00e6rt en figur i det Rickhardske univers. Modellbyggeren og fuglesamleren finnes, i ulike avskygninger, i Kabakovs tredimensjonale rom. De uttrykker begge situasjoner som m\u00e5 ses i et politisk og samfunnsmessig perspektiv, som en bearbeidelse av et kollektivt ubehag, post-kommunistisk eller post-andre verdenskrig. Samtidig er historien bare en ramme for de sm\u00e5 historiene, de som kan v\u00e6re knyttet til en bestemt person eller situasjon, men som ogs\u00e5 er s\u00e5 allmennmenneskelige at\u00a0 nesten enhver vil kunne knytte det til noe selvopplevd.<\/p>\n

Hvor og hvem er s\u00e5 betrakteren i alt dette? Hva er det med det kikkertsiktet jeg m\u00e5 se landskapet gjennom? Er jeg plassert inn i en dr\u00f8m, med et ubestemmelig skytev\u00e5pen? N\u00e5r jeg ser rundt meg igjen, er det innsirklinger overalt. Det skjer en forskyvning av symbolenes innhold n\u00e5r de gjentas i ulike varianter: Sirkelen med krysset har gjort alle sirkler til noe potensielt truende. De innskutte elementene i noen av rammene er blitt sikter de ogs\u00e5, eller prosjektiler \u2014 fastfrosset, eller i \u00f8yeblikket f\u00f8r de presses frem.<\/p>\n

Senere oppdager jeg stativet med det lille apparatet. Nivellerkikkerten, landm\u00e5lerens instrument. Hadde det i virkeligheten aldri v\u00e6rt noe \u00e5 uroe seg over? Eller ligger det en mulig trussel i det \u00e5 bli m\u00e5lt, plassert innenfor et koordinatsystem? Bildenes ulike rutenett avsl\u00f8rer en orden. Ruter m\u00e5les opp og telles. Men m\u00e5leenheten er ukjent og tallene avsl\u00f8rer ikke noe forst\u00e5elig system. I H\u00f8stlig pastorale ser jeg nivellerkikkerten gjennom en stor sirkel, vi stirrer p\u00e5 hverandre. Men linsen i apparatet vendt mot meg speiler et tomt landskap. Eller gj\u00f8r den det? Jeg blir klar over at jeg i virkeligheten ser tvers gjennom kikkerten, ut i det forminskede landskapet bak. Motsatt.<\/p>\n

Lenger inne i landet tar furuskogen over. Her s\u00e5 vi, oppe i \u00e5sen p\u00e5 andre siden av vannet, en ukjent struktur av en bygning. Den kan ha v\u00e6rt enorm, for den var tydelig selv p\u00e5 lang avstand, men jeg kan ikke huske selve utformingen. Den var ikke sammenlignbar med noe annet jeg hadde sett p\u00e5 den tiden. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt en mast, en antenne. Kanskje var det bare det. Hvis jeg skulle pr\u00f8vd \u00e5 gjengi, tegne, det stedet i dag, ville det ligne et av Rickhards. Er ikke mange av barndommens steder, som man aldri siden har sett, slik? Rundt var det skogkledte bakker. Pappa tok frem kartet og viste oss hvor vi var, og at bygningen der over vannet ikke var tegnet inn. Den var ikke tegnet inn, for man skulle ikke vite at den l\u00e5 der. Siden pappa er landm\u00e5ler vet han slike ting.<\/p>\n

\"Leonard<\/p>\n

Leonard Rickhard, Det store skipet i ettermiddagssolen <\/em> Foto: Anngjerd Rustand<\/div>\n

It is not down in any map; true places never are, sies det i Herman Melvilles Moby Dick. Som om \u00f8ya det vises til har en form for sannere eksistens fordi den er uoppdaget, ikke-nedtegnet. Om det var slik, m\u00e5tte Leonard Rickhards avbildede steder, s\u00e5 n\u00f8ye bearbeidet, v\u00e6re helt utvisket fra den virkelige verden. Eller motsatt? Den bedragerske analysen og den kryptiske oppm\u00e5lingen sikrer at de egentlige stedene f\u00e5r holdes hemmelig. Milit\u00e6ranlegget jeg s\u00e5 den gangen for mange \u00e5r siden, var ikke egentlig uhyggelig i seg selv. Men selv p\u00e5 en fredelig barndoms sommerdag vil det oppst\u00e5, i noen glimt, anelser av uro. Det finnes s\u00e5 mye uoppdaget, uforl\u00f8st, ordl\u00f8st. Husene som er brettet ut i Telemark II og Telemark III ligner dokkehuset mitt. Jeg kunne bruke timer \u2014 kanskje hel dag \u2014 p\u00e5 \u00e5 innrede huset, sette alle m\u00f8bler og sm\u00e5 gjenstander presist p\u00e5 plass. M\u00e5let var bare \u00e5 bli ferdig slik at jeg kunne skyve sammen de to halvdelene huset bestod av og s\u00e5 (mot kvelden?) sitte og kikke inn p\u00e5 oppstillingen gjennom de sm\u00e5 vinduene.<\/p>\n

Tekst: Anngjerd Rustand<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Leonard Rickhard Festspillutstillingen 2009 Bergen Kunsthall 21. mai-23. august Peik foran Leonard Rickhards Ryggvendt figur i nattlig interi\u00f8r II. Foto: Anne Marthe Dyvi Jeg kjenner det landskapet: Det m\u00f8rkebl\u00e5, rolige havet om sommeren, der hvor Det store skipet i ettermiddagssolen ligger \u2014 hva det enn er som utspiller seg rundt det. Innenfor dette, forsiktige b\u00f8lger … Continue reading Utenfor, i skjul<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_oct_exclude_from_cache":false,"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/294"}],"collection":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=294"}],"version-history":[{"count":8,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/294\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":311,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/294\/revisions\/311"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=294"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=294"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=294"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}