Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 {"id":279,"date":"2009-08-21T14:03:23","date_gmt":"2009-08-21T12:03:23","guid":{"rendered":"http:\/\/ytter.no\/?p=279"},"modified":"2009-08-21T14:32:22","modified_gmt":"2009-08-21T12:32:22","slug":"regelbestemte-uforutsigbare-uttrykk","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/ytter.no\/2009\/08\/regelbestemte-uforutsigbare-uttrykk\/","title":{"rendered":"Regelbestemte uforutsigbare uttrykk"},"content":{"rendered":"

Vilde Andrea Brun i samtale med Katrine K\u00f8ster Holst<\/em><\/p>\n

\"Katrine<\/p>\n

Katrine K\u00f8ster Holst, Kast del I,<\/em> 2008 (kunstnerens egne fotografier)<\/div>\n

Kunst som fag er stort og komplekst. Et av s\u00e6rtrekkene er at en stor del av en kunstners kompetanse ligger i erfaringen fra den ut\u00f8vende praksisen. Dette gjenspeiler seg i utdannelsen hvor det praktiske arbeidet gir de fleste studiepoengene. Det kunstfaglige spr\u00e5ket som dannes er ofte individuelt, selv om det ogs\u00e5 kan deles inn i kategorier og overlappende fagomr\u00e5der\/diskurser. Det er viktig \u00e5 ha tiltro til den individuelle erfaringen som en basis for kommunikasjon b\u00e5de innad i fagfeltet og utad, i kontakt med institusjoner, publikum og presse. Jeg synes den individuelt erfarte kompetansen er et av v\u00e5rt fags store styrker. N\u00e5r vi setter disse inn i en sammenheng oppst\u00e5r et helt eget fagspr\u00e5k som verken er kunsthistorisk eller kunstteoretisk, men et kunstfaglig spr\u00e5k.
\n
\nI lys av dette har jeg intervjuet kunstneren Katrine K\u00f8ster Holst, som har sin helt s\u00e6regne metode i henhold til utviklingen av sin egen praksis. Noe av det jeg umiddelbart finner fascinerende ved arbeidene hennes er at de rommer b\u00e5de elementer av streng struktur, og tilsynelatende tilfeldige former.\u00a0 Dette er ogs\u00e5 noe hun legger stor vekt p\u00e5 selv. Hun synes det er viktig at arbeidene balanserer mellom det organiske i ideen, materialet og det visuelle, og de konstruerte og ofte matematiske rammene hun benytter seg av.<\/p>\n

Vilde: <\/strong>Du bruker ofte begrepet \u00abmetode\u00bb n\u00e5r du snakker om din praksis; kan du utdype dette?<\/p>\n

Katrine:<\/strong> Mine prosjekter begynner alltid med \u00e5 fastlegge noen ytre spilleregler, som jeg skal f\u00f8lge kompromissl\u00f8st. De er i grove trekk basert p\u00e5 tallsystemer, vekt og tidsintervaller, som kombineres med diverse tilfeldighetsprinsipper. S\u00e5 snart arbeidet er i gang m\u00e5 disse spillereglene revurderes; hvis jeg begynner \u00e5 kjede meg fordi det gjentagende blir monotont, m\u00e5 jeg skifte retning. Opplever jeg derimot at gjentagelsen gj\u00f8r meg stadig mer nysgjerrig, er jeg p\u00e5 rett spor. Etter \u00e5 ha arbeidet med leire som mitt hovedmateriale siden 1997 er dette en prosess som g\u00e5r mer og mer naturlig. Denne selvf\u00f8lgeligheten kan ogs\u00e5 v\u00e6re farlig fordi den kan redusere \u00e5rv\u00e5kenheten. I sommer har jeg hatt en arbeidsperiode hvor jeg jobbet med tre som materiale, og selv om det var vanskelig, opplevde jeg det ogs\u00e5 som stimulerende. Det \u00e5 ikke kjenne teknikkene som anvendes for \u00e5 forme trevirket, krevde intens tilstedev\u00e6relse og oppmerksomhet. Enten det er et nytt eller et velkjent materiale m\u00e5 jeg holde det i hendene. Grunnleggende bygger mine prosjekter p\u00e5 tanken om at jeg gjennom fysisk arbeid og vedvarende gjentagelser over tid, kan komme til punkter som jeg ikke ville kunne tenke ut rasjonelt p\u00e5 forh\u00e5nd.<\/p>\n

Vilde: <\/strong>Det h\u00f8res for meg ut som at sanselighet er viktigere enn det rent intellektuelle i din arbeidsprosess?<\/p>\n

Katrine: <\/strong>Mitt personlige forhold til arbeidene er preget av sansning p\u00e5 den m\u00e5ten at jeg ofte begynner et prosjekt uten \u00e5 vite hvor det leder hen. Det beste er n\u00e5r jeg arbeider frem mot ingenting.\u00a0 Jo mindre jeg vet om resultatet, desto bedre. Hvis jeg\u00a0inntar rollen som tilskuer til mine egne handlinger og ser at prosjektene genererer seg selv, er det optimalt.<\/p>\n

\"Katrine<\/p>\n

Katrine K\u00f8ster Holst, Kast del I,<\/em> 2008<\/div>\n

Arbeidet \u00abKast\u00bb fra 2008 har f\u00f8lgende forutsetninger og metode:<\/p>\n

80 kg r\u00f8d leire, dreieskive, hvitkalket mur 6×3 meter, og 5 dager. Regel: Dreieskiven plasseres 2,5 meter fra muren. Leiren dreies til sm\u00e5 sylindere, i st\u00f8rrelser som passer til Katrines hender. Med s\u00e5 stor kraft som mulig kaster hun dem direkte fra dreieskiven med venstre h\u00e5nd og lukkede \u00f8yne inn mot veggen. Hun kaster med venstre h\u00e5nd for \u00e5 gj\u00f8re bevegelsen mindre kontrollert.<\/p>\n

Videre forl\u00f8p: Leiren t\u00f8rker p\u00e5 veggen, faller ned og knuses, for deretter \u00e5 samles sammen til brenning. Disse brente restene gjeninstalleres i gallerirommet, etter en ny systematisk metode; Veggen er inndelt i gridstruktur. I sentrum plasseres det st\u00f8rste objektet. Objektets h\u00f8yde utgj\u00f8r avstanden til neste objekt. Som et stamtre vokser objektene utover veggen, etter et system som utelukkende er konstruert av tall og st\u00f8rrelsesforhold.<\/p>\n

Katrine mener at de ferdige resultatene av hennes arbeidsprosess tydelig avspeiler hennes inspirasjonskilde; Hun er opptatt av naturens organiske strukturer; former, formasjoner og systemer som har oppst\u00e5tt gjennom naturlovene. Jeg l\u00e5ner fra systemer jeg finner i naturen og videreutvikler dem eller omformer dem etter mine egne interesser, sier hun. I samtalens l\u00f8p er dette et punkt vi vender tilbake til.<\/p>\n

Vilde:<\/strong> N\u00e5r g\u00e5r et materiale over fra \u00e5 v\u00e6re et naturprodukt til \u00e5 bli et menneskeskapt produkt?<\/p>\n

Katrine:<\/strong> Mange av mine arbeider utvikles via tilfeldigheter under det ut\u00f8vende forl\u00f8pet; et eksempel kan v\u00e6re da jeg holdt p\u00e5 med et prosjekt hvor jeg dyppet en porselenspinne i flytende leire mange ganger; hver gang dryppet det dr\u00e5per av leire som samlet seg i en ny formasjon. Dr\u00e5per ble siden et hovedelement i et nytt arbeid. Kanskje gikk den dryppende leiren fra \u00e5 v\u00e6re et naturprodukt til \u00e5 bli et menneskeskapt produkt gjennom min oppmerksomhet? Det var f\u00f8rst da jeg \u00aboppdaget\u00bb dr\u00e5pene og s\u00e5 et nytt potensial i dem at de ikke lenger var et rent naturprodukt.<\/p>\n

\"Katrine<\/p>\n

Katrine K\u00f8ster Holst, Kast del II,<\/em> 2008<\/div>\n

Et arbeid har ofte verken en entydig begynnelse eller slutt i K\u00f8ster Holsts kunstnerskap; i begynnelsen av en arbeidsprosess er det mer og mer det intuitive, den s\u00e5kalte magef\u00f8lelsen, som avgj\u00f8r hvilken vending arbeidet tar. Hvis hun f\u00f8ler at prosessen etter hvert blir for forutsigbar avslutter hun arbeidet eller fors\u00f8ker \u00e5 ta det i en annen retning.<\/p>\n

Men arbeidet \u00abKast\u00bb fortsetter; n\u00e5 fokuserer hun p\u00e5 sporene av den kastede leiren p\u00e5 veggen. I 2010 skal en ny versjon stilles ut p\u00e5 Kunstnerforbundet i Oslo. Hvert arbeid har sammenheng med noe hun har gjort tidligere, og er allikevel sitt eget. Hun sier logikken i hennes metoder kommer underveis, gjennom erfaring. P\u00e5 denne m\u00e5ten mener jeg at K\u00f8ster Holsts kunstnerskap balanserer samtidskunstens konseptuelle tendens over i en mer variert sanselig opplevelse.<\/p>\n

Se ogs\u00e5 http:\/\/koesterholst.com<\/a><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vilde Andrea Brun i samtale med Katrine K\u00f8ster Holst Katrine K\u00f8ster Holst, Kast del I, 2008 (kunstnerens egne fotografier) Kunst som fag er stort og komplekst. Et av s\u00e6rtrekkene er at en stor del av en kunstners kompetanse ligger i erfaringen fra den ut\u00f8vende praksisen. Dette gjenspeiler seg i utdannelsen hvor det praktiske arbeidet gir … Continue reading Regelbestemte uforutsigbare uttrykk<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_oct_exclude_from_cache":false,"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/279"}],"collection":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=279"}],"version-history":[{"count":8,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/279\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":290,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/279\/revisions\/290"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=279"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=279"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=279"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}