Knud Young Lunde p\u00e5 Entr\u00e9e: Road Show Event Plan
\nUtstillingen stod 10.\u201328. september 2010<\/p>\n

Free Sample<\/em><\/div>\n
Det var dette svart-hvitt bildet av en liten gutt som vekket min interesse for utstillingen Road Show Event Plan<\/em>. Et mer smertelig bilde p\u00e5 den type tilfeldighet eller \u201cglitch\u201d som Knud Young Lunde ofte refererer til i sin praksis, enn f.eks. skulpturen Little Did He Know What Wheels He Was Putting Into Motion<\/em> ifra 2009. Etter \u00e5 ha sett fortsettelsen her p\u00e5 Entr\u00e9e, skj\u00f8nner jeg at det hele utgj\u00f8r en sv\u00e6rt gjennomarbeidet tiln\u00e6rming til ideene og materialene han bruker. De forskjellige arbeidene ber\u00f8rer hverandre p\u00e5 en nesten metafysisk m\u00e5te, og kjennes b\u00e5de naive og hensynsl\u00f8se p\u00e5 \u00e9n gang. Jeg m\u00f8tte Knud i galleriet for \u00e5 h\u00f8re mer om arbeidene og praksisen hans.<\/p>\n
$\"\"$ <\/a><\/p>\n
Road Show Event Plan<\/em><\/div>\n
Julie Lillelien Porter (JLP): Jeg liker veldig godt koblingen mellom bildet av gutten og legoskulpturen. For meg kobles de sammen i forhold til at de handler om \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 kopiere eller gjengi noe, utifra en mal eller en satt form.<\/p>\n
Knud Young Lunde (KYL): Ja, det kopieres, og samtidig feiles det. Ubevisst. Men kan det v\u00e6re feil i fasit, kanskje?<\/p>\n
JLP: Selvf\u00f8lgelig. Det latterlige eller umulige ved \u00e5 kopiere virkeligheten, gjengi den. Litt s\u00e5nn som i Google Earth, som du s\u00e5 elegant eksemplifiserer i de innrammede landskapsbildene her. Men \u2013 jeg er s\u00e5 interessert i bildet av denne lille gutten. Hvor har du funnet det?<\/p>\n
KYL: Jeg har funnet bildet i en bok om vekst! Loppemarked-funn. En serie med vitenskapsb\u00f8ker om mennesket, gitt ut av LIFE Magazine en gang p\u00e5 midten av 60-tallet. Kapittelet pr\u00f8ver \u00e5 beskrive at f\u00f8r en viss alder s\u00e5 klarer man ikke \u00e5 forst\u00e5 verden p\u00e5 “fasitm\u00e5ten\u201d. Jeg kjente en connection til det bildet der umiddelbart. Det satte fingern p\u00e5 akkurat det jeg vil si med kunsten min. P\u00e5 en non-verbal m\u00e5te. Opprinnelig, i boka, har bildet kun til hensikt \u00e5 opplyse, saklig og n\u00f8kternt. Det liker jeg. N\u00e5r det parallelt foreg\u00e5r en ubevisst meningsproduksjon.<\/p>\n
JLP: Hvor gammel tror du han er? Fem, seks kanskje?<\/p>\n
KYL: Ja, noe s\u00e5nt, det ser ut som han snart skal begynne p\u00e5 skolen. Hvor hans begrepsapparat skal ryddes opp i. For meg handler bildet ganske mye om en maktkamp mellom ekspressivitet og konformitet. Den \u201clogoen\u201d der, den minimalistiske kryssformen innenfor et enkelt grid, jeg hadde en f\u00f8lelse av at det var noe med den. Sjekka p\u00e5 nettet. Den brukes visst gjerne for \u00e5 symbolisere at et utsagn er galt! True or false liksom. Ingen gr\u00e5soner, ingen tvil. Det minner samtidig om disse isolerte legoveikryssene da. Jeg tenker at han gutten der, han driver med event planning p\u00e5 et eller annet niv\u00e5.<\/p>\n
JLP: Ja, \u201ctilfeldige events i selve veidekket” st\u00e5r det her i utstillingsteksten, det er d\u00e9t han tegner! Et road show, kanskje? Du behandler de uproporsjonale forholdene i det \u00e5 beg\u00e5 “feil”. Normen i samfunnet som ikke setter pris p\u00e5 de impulsive, uline\u00e6re oppfattelsene, tankegangene, eller m\u00e5tene \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5. Mens i ufattelig store, globale regelverk, s\u00e5 skjer slike “glitches” allikevel hele tida. Det er jo d\u00e9t du er inne p\u00e5 her.<\/p>\n
KYL: Jepp. Uten regler, ingen glitch. Utilsiktede feil kan oppst\u00e5 i et hvilket som helst system. Byr\u00e5krati, infrastruktur, reklame\u2026 det er s\u00e5 digg n\u00e5r intensjoner kortsluttes. Og etablert mening forkludres. Knud Young Lunde er billedkunstner og en spr\u00e5kforstyrrelse. Det har jeg skrevet ned et sted.<\/p>\n
Det kommer noen inn i galleriet. Knud snakker med dem. En historie han forteller fikk meg til \u00e5 le h\u00f8yt, kan jeg h\u00f8re, p\u00e5 opptaket her:<\/em><\/p>\n
KYL: Det var noen unger her ig\u00e5r, som kastet seg over legoskulpturen. Forskj\u00f8v hele greia. Jeg satt inne p\u00e5 kontoret, da han ene kom bort, og spurte meg “er du en doktor?”. Galleriet var et ventev\u00e6relse, med bilder p\u00e5 veggene til de voksne, og lego til ungene p\u00e5 gulvet.<\/p>\n
Knud returnerer.<\/em><\/p>\n
JLP: Jeg likte s\u00e5 godt den doktorhistorien. Fungerer som en bra metafor p\u00e5 en institusjonalisering av alle mulige plan i samfunnet. Jeg tenker p\u00e5 Lego som leke, n\u00e5 finnes nesten bare helt konkrete ting man skal bygge, apropos det du er inne p\u00e5 i forhold til en fasit, mal, et hefte man skal f\u00f8lge for \u00e5 kunne bygge noe.<\/p>\n
KYL: Det virker som Lego mer og mer satser p\u00e5 promoterende klosser. Prince of Persia-lego lissom! Det legges ikke akkurat opp til fri utfoldelse der. Men jeg tenker ikke p\u00e5 kunsten her som direkte institusjonskritisk, det er iallefall ikke der jeg starter\u2026 Jeg jobber intuitivt. Denne skisseboka for eksempel, jeg har mange slike, og som du ser sampler jeg veldig mye, klipper og limer. Fra t\u00f8rre instruksjoner, reklamebilag, selvhjelpslitteratur, hotellrommets serviceinnstilte informasjonsmateriell\u2026 Det er noe fremmedgjort over det materialet her, ser jeg. Fremmedgjort, og emo. Robot-haiku. Og ganske ironisk til tider.<\/p>\n
“En slags distansert verdensanskuelse, koblet med tilfeldig lek”<\/strong><\/p>\n
$\"\"$ <\/a><\/p>\n
<\/a><\/p>\n
For More Information Please Go<\/em><\/div>\n
JLP: Det f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 det arbeidet du har utenfor her p\u00e5 veggen. Veggarbeidet\u00a0 i billboardformat hvor det st\u00e5r For more information please go<\/em>, like i n\u00e6rheten av et “fjell” med nyrevne bygninger. Det er utrolig interessant, for jeg synes det blir et veldig tydelig stedsspesifikt verk. Det funker s\u00e5 bra i forhold til hele omr\u00e5det her nede p\u00e5 N\u00f8stet og Dokken, bygningene som blir revet og \u00e5pne plasser som blir stengt igjen. En fremmedgj\u00f8ring p\u00e5 d\u00e9t planet. Derfor er det arbeidet s\u00e5 fint, for det belyser nettopp det fake i det forbrukervennlige.<\/p>\n
KYL: Det arbeidet har jeg tenkt mest p\u00e5 som en utadvendt del av utstillingen her inne. Jeg fant de eksakte rammem\u00e5lene til et Clear Channel-billboard og snekret det opp. Bestilte ekte print og greier. For more information please go<\/em>. Kortslutningen i mening, en standard setning, som man er vant til \u00e5 h\u00f8re fortsette. Man skal vanligvis “g\u00e5” til et virtuelt sted, men amputert fungerer setningen kun som selvmotsigende reklame. H\u00f8flig, i en stram tone, “v\u00e6r s\u00e5 snill og g\u00e5”. Jeg syns det var veldig godt sagt, \u201cdet fake i det forbrukervennlige\u201d\u2026 det er jo noe kunstig med hele den retorikken der, og iscenesettelsen av opplevelser, events. Billboarden oppfordrer kanskje til \u00e5 opps\u00f8ke en mer direkte opplevd informasjon, ikke fullt s\u00e5 farget av kommunikasjonsmedier, vareform og kommersielle interesser?<\/p>\n
JLP: Den knotete skriften p\u00e5 billboardet, hvordan oppsto den?<\/p>\n
KYL: Tilfeldig forming av bokstaver. Venstreh\u00e5nda mi skriver fortsatt som om jeg var 5. I skisseboka skriver jeg endel s\u00e5nn for \u00e5 skille ting fra hverandre visuelt. Jeg lukker \u00f8ynene og tusjer sakte avg\u00e5rde. Og s\u00e5 ble det en link til fotoet av han kiden da.<\/p>\n
$\"\"$ <\/a><\/p>\n
Free Sample<\/em><\/div>\n $\"\"$ <\/a><\/p>\n
Print Screen, 60\u00b028\u00b458.58″ N 5\u00b022\u00b424.06″ E<\/em><\/div>\n
JLP: Absolutt. Men apropos det du sier om tilfeldig forming. Det er jo tendenser til nettopp d\u00e9t som skjer i Google Earth n\u00e5r verden scannes og m\u00e5les opp. N\u00e5r veier gis sterke elementer av dysfunksjonalitet. Kan du fortelle litt mer om de bildene som henger her i utstillingen?<\/p>\n
KYL: I Print Screen-serien kjennes det ut som at det skjer en id\u00e9symbiose mellom form og innhold. Dette er jo, som titlene antyder, screenshots, ubehandlede observasjoner ifra Google Earth, avfotograferinger av warpede fotografier printet ut i formatet til en 60 tommers flatskjerm-tv. Selve innrammingen aktiveres ved at den er matt sort, som p\u00e5 en TV. Print. Og screen. I disse to bildene her er det en bil inkorporert i topografien som satelittfotoene har blitt strukket nedover. Jeg mistenker at satelitten har truffet en bil i farta. Jeg liker \u00e5 tenke p\u00e5 det s\u00e5nn. At det er helt tilfeldig, det som har skjedd der. Inni fjellet er det en abstrahert bil. En virtuell eller mental fremstilling. Av veien. Den glitchy information superhighway.<\/p>\n
JLP: Det f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 en samtale jeg hadde i sommer. Har du h\u00f8rt om automatiserte biler? Jeg blir alltid s\u00e5 engstelig n\u00e5r taxisj\u00e5f\u00f8ren f\u00f8lger mer med p\u00e5 GPS-skjermen enn p\u00e5 veien.<\/p>\n
KYL: Ja, biler som ikke kan kr\u00e6sje, som har sensorer. Det er en form for eksistensialisme i det jeg driver med, tror jeg.<\/p>\n
www.knudyounglunde.com<\/a><\/p>\n
www.ministryoftransportandcommunications.com<\/a><\/p>\n
Knud er representert p\u00e5 BGO1<\/em><\/a> med en stedsspesifikk installasjon utenfor inngangen til Stenersen, som vil st\u00e5 fra 29.10.2010 til 30.01.2011.<\/p>\n
Han skal ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en utstilling p\u00e5 Volt <\/a>i Bergen i desember.<\/p>\n
Foto: Knud Young Lunde<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Knud Young Lunde p\u00e5 Entr\u00e9e: Road Show Event Plan Utstillingen stod 10.\u201328. september 2010 Free Sample Det var dette svart-hvitt bildet av en liten gutt som vekket min interesse for utstillingen Road Show Event Plan. Et mer smertelig bilde p\u00e5 den type tilfeldighet eller \u201cglitch\u201d som Knud Young Lunde ofte refererer til i sin praksis, … Continue reading INNI FJELLET ER DET EN ABSTRAHERT BIL<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_oct_exclude_from_cache":false,"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2343"}],"collection":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2343"}],"version-history":[{"count":128,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2343\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2479,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2343\/revisions\/2479"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2343"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2343"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2343"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}