Vestlandsutstillingen 2010
\nStavanger Kunstforening 27. mai-20. juni<\/strong><\/p>\n

Boknafjorden juni 2010<\/div>\n
Av en eller annen grunn \u2013 jeg kommer senere frem til at fenomenet skyldes en alge som p\u00e5 grunn av st\u00f8rrelsen reflekterer et visst fargespekter \u2013 er alt saltvann s\u00f8r for grensen til Rogaland for anledningen farget turkis. Hvis jeg myser kan jeg late som jeg er et annet sted, p\u00e5 et sydligere hav, og det f\u00f8les helt riktig \u00e5 starte dagen s\u00e5nn, slumrende inntil vinduet p\u00e5 hurtigb\u00e5ten. Jeg har en f\u00f8lelse av at denne utstillingen er laget for oss. Vi fire er jo faktisk de eneste som f\u00e5r reist rundt og sett de forskjellige delene av Vestlandsutstillingen, alle f\u00e5r sett ca. tre av de sju utstillingene, vi overlapper litt (jeg: \u00d8ystese, Stavanger, Suldal). Det gir jo oss et helt annet bilde av det hele enn hva resten av VU-publikummet f\u00e5r, et overblikk. Jeg kan ikke forestille meg at noen andre har tatt runden.
\n\tDet finnes enkelte sammenhenger og forbindelser innad i og mellom utstillingene, men ikke veldig mange flere enn hva man finner p\u00e5 en gjennomsnittlig avgangsutstilling. Den avgj\u00f8rende forskjellen i s\u00e5 m\u00e5te er at her har kuratorene kunnet dele de innsendte og utvalgte arbeidene inn i sju grupper. Og det som oppst\u00e5r i slike m\u00f8ter \u2013 mellom arbeider som ikke var tenkt sammen, men som gjennom en kombinasjon av tilfeldigheter og utvelgelse havner p\u00e5 samme sted, kan v\u00e6re ganske fint. I \u00d8ystese var det lett \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5 fellesnevneren: portretter, menneskeskildringer, veldig konkrete forbindelser. Jeg liker sjelden konkrete forbindelser, konkrete forbindelser fungerer gjerne selvforsterkende. De er s\u00e5 tilgjengelige og lettfattelige at de tar over og skygger for det som m\u00e5tte finnes mer subtile eller abstrakte sammenhenger. I Stavanger Kunstforening er det annerledes. Det er et slags m\u00f8tested for abstrakt kommunikasjon. Ikke minst i den store salen. Milde og vevre tegn,<\/em> spr\u00e5kfragmenter og gjentatte stavelser. Marthe Aune Eriksens landskapsfotografier, Trudi Jaegers luftige akvareller og Hilde Skjeggestads gjentatte bearbeidelser av lerret-som-hud leder p\u00e5 en m\u00e5te opp til Cato L\u00f8lands oppklarende skilt i innerste hj\u00f8rne:<\/p>\n
$\"\"$ <\/p>\n
Cato L\u00f8land, Stop & Go<\/em><\/div>\n
Det sier: rosa, orange og gr\u00f8nt. Stopp<\/em> og g\u00e5,<\/em> eventuelt, litt fordreid, og slett ikke til meg. De sier det til galleriveggen, og jeg oppfatter tegnene gjennom refleksjonen i det hvite. Hvordan kan det sies mer uttalt at det dreier seg om en slags tilsiktet unndragelse av informasjon? At alt her i rommet kanskje gj\u00f8r det? Flagget utenfor kunstforeningen, kommer jeg til \u00e5 tenke p\u00e5. Det var heist, men det var helt vindstille den dagen, flagget hang ur\u00f8rlig ned. Det kunne v\u00e6rt et palestinsk flagg. Det var noe gr\u00f8nt og noe r\u00f8dt og noe hvitt i det, og mer s\u00e5 jeg ikke siden det hang helt slapt. Jeg spurte dem ikke om det. Jeg tror jeg fikk en f\u00f8lelse av at det enten selvf\u00f8lgelig<\/em> var et palestinsk flagg og at det ikke var noen grunn til \u00e5 sp\u00f8rre, eller at det nesten like selvf\u00f8lgelig<\/em> ikke var det, at det var kunstforeningens logo eller kommunev\u00e5penet eller hvem vet. Jeg sto og stirret p\u00e5 flagget i kanskje fem minutter, ikke et blaff av vind.<\/p>\n
$\"\"$ <\/p>\n
Fra hovedsalen. Reinhard Haverkamp, B\u00f8lgebad.<\/em>
\nBak: Hilde Skjeggestad, For malerkunsten er alltid i det kj\u00f8delige, del 1-3<\/em><\/div>\n
$\"\"$ <\/p>\n
Marthe Aune Eriksen, (fra venstre) Kalkbrottet, St.Matheus<\/em> og Industrigatan<\/em><\/div>\n
Kanskje er det Svein M\u00f8xvolds Negotiation<\/em> som best summerer opp all den innadvendte kommunikasjonen. Dette videoarbeidet er i alle fall det som taler med st\u00f8rst vilje og overbevisning. P\u00e5 to motst\u00e5ende vegger i det m\u00f8rke rommet vises videoprojeksjoner, tre menn p\u00e5 hver side, tre svarte og tre hvite \u2013 dresskledde, og med hjelmer p\u00e5 hodet (hva slags hjelm? Ikke umiddelbart gjenkjennelig. Er de spesiallagde for dette form\u00e5let?). De venter, avventer, og s\u00e5 b\u00f8yer de tre mennene hodene og dunker dem i bordflaten helt p\u00e5 likt, flere ganger etter hverandre, l\u00f8fter overkroppene og blir sittende uanfektet. De p\u00e5 andre siden gj\u00f8r det samme, omtrent, og s\u00e5 er det igang, de vekselvis kakker i bordet og stirrer ut i lufta. Oftest har hele gruppene synkroniserte bevegelser (tidsintervaller og antall dunk varierer), noen ganger er det bare \u00e9n av dem som dunker. Men beveger de to gruppene seg samtidig: Det er hele tiden en veksling. De \u00e5tte minutter lange filmene er synkronisert og g\u00e5r i loop, alts\u00e5 er det akkurat den samme rytmen og utvekslingen som gjentas i det uendelige, det er ingen begynnelse eller slutt. Det er s\u00e5 enkelt, det er s\u00e5 tydelige tegn men samtidig en s\u00e5 sluttet utveksling, at fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 tyde gestene glir over i et fors\u00f8k p\u00e5 oppfatte dunkingens struktur: hvordan kommuniserer gruppene innad? Hvordan synkroniserer de bevegelsene? Er det noen som forteller dem hva de skal gj\u00f8re, som kontrollerer dem, eller oppst\u00e5r det en samstemthet de tre imellom?<\/p>\n
$\"\"$ <\/p>\n
$\"\"$ <\/p>\n
$\"\"$ <\/a><\/p>\n
Fra Svein M\u00f8xvolds videoinstallasjon Negotiation<\/em><\/div>\n
Fra tegnenes og samtalenes kretsing rundt seg selv flyter det over i en biologisk-romantisk fabulering i de gjenv\u00e6rende rommene. Carl Martin Hansens installasjon av bl\u00e5 st\u00e5ltr\u00e5der (jeg tror det er s\u00e5nne sprengtr\u00e5der som vi pleide \u00e5 leke med) trenger inn i veggene, eller kanskje g\u00e5r det andre veien: De pipler frem, egentlig skjuler veggene enorme kveiler av bl\u00e5 tr\u00e5d. Det ligner en slags spredt kroppsh\u00e5r, eller noe ukjent undersj\u00f8isk. N\u00e5 har jeg jo akkurat lest at det finnes en god del forskjellige alger.<\/p>\n
$\"\"$ <\/p>\n
$\"\"$ <\/p>\n
Carl Martin Hansen, Uten tittel<\/em> (utsnitt og detalj)<\/div>\n
Siv Bugge Vatnes collager henter frem en ukjent poesi fra all verdens tegneserier: landskapet og bakgrunnen der hvor det ellers alltid er fokus p\u00e5 handling og bevegelse. Biter av hav og skyer og tr\u00e6r settes sammen til \u00f8de og labyrintiske landskaper. Hun har f\u00e5tt et helt rom til bildene, og det er godt \u00e5 se s\u00e5 mye plass i en gruppeutstilling, men det er ikke noen tvil om at det er de st\u00f8rre bildene (ikke minst The Broken Sea,<\/em> men ogs\u00e5 Creaking Trees, Groaning<\/em> og Flokete tre\/Tangled Tree<\/em>) som er virkelig effektfulle. Her kommer den fullkomment frem, kontrasten mellom tegneseriens inneklemthet og denne nye sammensetningens overraskende utstrekning. <\/p>\n
$\"\"$ <\/p>\n
Siv Bugge Vatne, Flokete tre\/Tangled Tree<\/em><\/div>\n
$\"\"$ <\/p>\n
$\"\"$ <\/p>\n
Siv Bugge Vatne, Brutt Sj\u00f8\/The Broken Sea<\/em> (nederst: detalj)<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Vestlandsutstillingen 2010 Stavanger Kunstforening 27. mai-20. juni Boknafjorden juni 2010 Av en eller annen grunn \u2013 jeg kommer senere frem til at fenomenet skyldes en alge som p\u00e5 grunn av st\u00f8rrelsen reflekterer et visst fargespekter \u2013 er alt saltvann s\u00f8r for grensen til Rogaland for anledningen farget turkis. Hvis jeg myser kan jeg late som … Continue reading Svart, hvitt og turkis (del I)<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_oct_exclude_from_cache":false,"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1935"}],"collection":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1935"}],"version-history":[{"count":40,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1935\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1999,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1935\/revisions\/1999"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1935"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1935"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1935"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}