Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 {"id":186,"date":"2009-06-11T13:35:41","date_gmt":"2009-06-11T11:35:41","guid":{"rendered":"http:\/\/ytter.no\/?p=186"},"modified":"2009-06-11T13:58:51","modified_gmt":"2009-06-11T11:58:51","slug":"case-study-fra-sidelinjen","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/ytter.no\/2009\/06\/case-study-fra-sidelinjen\/","title":{"rendered":"Case study fra sidelinjen"},"content":{"rendered":"

Morten \u00d8en
\nIngenting, ingen, ingensteds, aldri
\nRoman, Forlaget Oktober, 2008<\/strong><\/p>\n

Kunstverdenen og dens logikk er noe av det mest skremmende og uforst\u00e5elige man kan m\u00f8te p\u00e5 som ung og h\u00e5pefull. De fleste \u2013 det er ihvertfall et vanlig utgangspunkt \u2013 begynner med en naiv dr\u00f8m om \u00e5 bli kunstner og et \u00f8nske om \u00e5 uttrykke seg, gjerne gjennom bilder, ofte vakre bilder, og sjelden med dypere kjennskap til de siste hundre \u00e5renes kunsthistorie og -teori. Slik er det ogs\u00e5 for Frank, som kommer til hovedstaden for \u00e5 sl\u00e5 igjennom som kunstfotograf. Ingenting, ingen, ingensteds, aldri beskriver Franks m\u00f8te med en kunstvirkelighet som er annerledes enn den han hadde forestilt seg, gjennom og rundt m\u00f8ter med faktiske og (delvis) fiktive utstillinger, kunstnere og kulturpersonligheter. \u00abEn handlingsmettet, burlesk og kald satire\u00bb, if\u00f8lge forlagets presseskriv. F\u00e5 ting ville gledet meg mer enn en god satire over samtidskunsten. Det er nemlig en hel del ved den som er irriterende \u2013 som for eksempel mange av ut\u00f8vernes ganske lemfeldige bruk av spr\u00e5klige virkemidler.<\/p>\n

1
\nS\u00e5 langt, s\u00e5 vel. Hovedpersonen Frank har stukket av fra kj\u00e6resten og et trygt og stabilt forhold i utkant-Norge. Han har kj\u00f8pt seg leilighet i Oslo, n\u00e5 er det en ny tilv\u00e6relse som ligger foran ham. Med sine vakre landskapsfotografier vil han bane seg vei, \u00ab[…] sende bilder, CV, sin egen fotobok til galleriene, be om utstillingsvederlag, s\u00f8ke nytt stipend, vise hva han n\u00e5 er i stand til, hvor viktig prosjektet hans er, hvor viktig det kommer til \u00e5 bli\u00bb1<\/sup>.
\nI bokas innledende kapitler veksler det mellom trivielle innredningsseanser og Franks begynnende fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 n\u00e6rme seg kunstverdenen, det siste i f\u00f8lge med kameratene Jon Kristian \u2013 autodidakt maler med kommersiell suksess og lite til overs for \u00abstatsl\u00f8nna spr\u00e5k-konseptualister\u00bb2<\/sup> og den unge, eksperimentelle poeten Andreas. Det blir ganske snart en belastning for denne leseren at Frank nesten konsekvent omtales som \u00abhan\u00bb, ogs\u00e5 i objektsform, noe som gj\u00f8r det krevende \u00e5 skille ham fra kameratene og holde styr p\u00e5 hvem \u00abhan\u00bb til enhver tid refererer til. Uansett \u2013 med de motsetningene trekl\u00f8veret p\u00e5 mange m\u00e5ter representerer, har de alle forutsetninger for \u00e5 kunne fyre av noe noen interessante situasjoner. Samtalene dem i mellom er gjerne lettere spydige utspill mot kunsten og kunstformidlingen i alminnelighet:<\/p>\n

– Hva betyr en symmetrisk tilstand som ikke er l\u00e5st? Sp\u00f8r han Andreas, for \u00e5 f\u00e5 gutten til \u00e5 tenke p\u00e5 noe annet.
\nAndreas blunker tre ganger og sier at det h\u00f8res ut som en billedkunstner som pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re filosof eller poet.
\n– De vralter og snor seg inn p\u00e5 alt og alle! Legger han til med fors\u00f8k p\u00e5 patos. \u2013 De bruker spr\u00e5k som var de trollmenn og magikere.
\nJon Kristian plukker p\u00e5 en malingsflekk p\u00e5 buksa og sier j\u00e6vla semireligi\u00f8se latsabber. P\u00e5 sin side tenker han at det har med visualisering \u00e5 gj\u00f8re, og at det ofte g\u00e5r veldig galt. Han sier at hvis ingen vet hva han har gjort, s\u00e5 b\u00f8r han kanskje gj\u00f8re noe annet, og i hvert fall ikke snakke eller skrive om det, og s\u00e5 nikker de, alle tre, og sk\u00e5ler i kaffe.3<\/sup><\/p>\n

Enigheten de tre imellom er fors\u00e5vidt en god start. Det er jo dem mot r\u00f8kla, mot samtidskunsten \u2013 som det bare er Frank som ogs\u00e5 har planer om \u00e5 erobre.<\/p>\n

Det kretser rundt betrakterens rolle og fotografiets og kunstens muligheter i det forventningsladede vakuumet Frank befinner seg i etter bruddet og l\u00f8srivelsen, n\u00e5 n\u00e5r han har begynt p\u00e5 nytt. Beskrivelser av og betraktninger over privatlivet han overv\u00e6rer gjennom vinduet mot bakg\u00e5rden er et motiv som gjentar seg.<\/p>\n

Han fikk ereksjon, men var ute av stand til \u00e5 finne ut av hvem av kvinnene som for\u00e5rsaket den, selv om han gikk gjennom bildet p\u00e5 displayet flere ganger. Han tenkte at det kanskje bare var kameraet, det \u00e5 ta noe fra noen, selve tilegnelsen, uten \u00e5 bli merket eller sett …4<\/sup><\/em><\/p>\n

Allusjonene til Rear Window5<\/sup> er \u00e5penlyse, men slett ikke dumme, sett i forhold til bokas videre tiln\u00e6rming til temaer som maktforhold og voyeurisme. Fotografen som en iakktager og en kikker \u2013 en som kun registrerer og dokumenterer omgivelsene \u2013 er en forestilling like popul\u00e6r som den er tilsl\u00f8rende. Franks betrakteradferd kan sies \u00e5 utdype denne passivitetstanken, der han lar verden \u00e5penbare seg for ham og selv bare flyter med. Det finnes ingen egentlig sterk vilje i ham, i alle fall ikke noen retningsbestemt vilje. Det er i stor grad Jon Kristian som kommer med de bastante kritiske utbruddene. Frank er enig med ham, ihvertfall et stykke p\u00e5 veien, men det er noe gjennomg\u00e5ende flyktig og unnvikende ved hans vesen. Selv i hans mest hatske og p\u00e5st\u00e5elige \u00f8yeblikk er han troende til \u00e5 vende fullstendig om hvis han tror det tjener ham.
\nHva er betrakteren, fotografen, som kun s\u00f8ker \u00e5 registrere sine omgivelser, om ikke fullstendig underlagt omgivelsene, et objekt \u00e5pent for manipulasjon? Om virkelig ikke fotografen selv iscenesetter \u2013 blir han automatisk selv et objekt for iscenesettelsen? Det er p\u00e5 sett og vis det som skjer med Frank i den utviklingen han gjennomg\u00e5r \u2013 det kan ihvertfall sies \u00e5 v\u00e6re det han konfronteres med n\u00e5r boka n\u00e5r sitt klimaks. Det finnes utallige kimer til utforskning av kunsten og kunstnerens roller i dette materialet \u2013 graden av iscenesettelse og manipulasjon er \u00e9n av flere mulige innfallsvinkler \u2013 i karakterenes samspill og i situasjonene som oppst\u00e5r. Den totale negasjonen i tittelen Ingenting, ingen, ingensteds, aldri henspiller p\u00e5 et p\u00e5st\u00e5tt frav\u00e6r av oppriktighet, dybde og kvalitet i kunstverdenen. Men den kan ogs\u00e5 ses i forhold til fotomediet og fotografiske \u00f8yeblikket som noe forgjengelig. Her synes jeg Morten \u00d8en har oversett en sjanse til \u00e5 g\u00e5 dypere inn i og n\u00e6rme seg nettopp hva kunsten kan v\u00e6re, hvilke muligheter som ligger i kunstnerens rolle generelt og i fotografens rolle spesielt. Fotografiet som en inngangsport til fortiden, personlige minner og et opplevd tap st\u00e5r \u2013 i tillegg til betraktninger over forholdet objekt\/fotograf\/betrakter \u2013 sentralt i Roland Barthes Det lyse rommet, som Frank gj\u00f8r seg noen tanker om. Men Franks refleksjoner n\u00e5r aldri ut over de overfladiske referansene han etter hvert benytter seg av, og potensialet hos Barthes blir dermed ikke utnyttet. N\u00e5 er Ingenting… riktignok en satire over kunstoffentligheten, og den p\u00e5st\u00e5r ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 mye mer enn akkurat det. Det er kanskje urimelig \u00e5 kreve at \u00d8en skal komme med et slags alternativ til det han harselerer med. Det er heller ikke det jeg ber om. Jeg skulle bare \u00f8nske at \u00d8en, n\u00e5r han f\u00f8rst g\u00e5r s\u00e5 langt som til \u00e5 skrive denne romanen, kunne utnyttet temaet og mulighetene litt bedre. Det er sv\u00e6rt misforst\u00e5tt at en handlingsdrevet satire ikke skal kunne ha dybde, flere lag. Jeg tror at de beste satirene nettopp er de som evner \u00e5 f\u00e5 frem kompleksiteten, selvmotsigelsene, det latterlige og samtidig inderlige i det stoffet de presenterer, og her har \u00d8en mye \u00e5 l\u00e6re.<\/p>\n

2
\nFotogalleriet i Oslo er blitt en sentral location i Ingenting… Det er her Frank \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 innpass, Fotogalleriet uttrykker alt det han vil oppn\u00e5 og samtidig ikke kan fordra. Det kan kanskje umiddelbart virke selvmotsigende, men det er en lett gjenkjennelig f\u00f8lelse. Man ramler jo ikke inn i kunstverdenen for s\u00e5 \u00e5 konstatere at her er alt som det skal v\u00e6re, utmerket. Det er forholdsvis utbredt \u00e5 ville det best\u00e5ende til livs \u2013 og det best\u00e5ende er stort sett alt og alle som nyter st\u00f8rre oppmerksomhet enn en selv \u2013 samtidig som man ikke kan unng\u00e5 \u00e5 ha en viss respekt for det. Man blir unektelig litt pubertal av \u00e5 begynne med kunst.
\nFranks forhold til Fotogalleriet begynner med en episode som ogs\u00e5 er vektlagt i intervjuet med Morten \u00d8en i Morgenbladet6<\/sup>, \u00e5pningen av utstillingen Sketches for the meantime h\u00f8sten 2006. I virkeligheten var det angivelig en i \u00d8ens f\u00f8lge som lagde brudulje ved \u00e5 rope ut under \u00e5pningen det alle egentlig visste (i god H. C. Andersensk tradisjon), det er jo en BENK! Ord som i boka blir lagt i munnen p\u00e5 Jon Kristian. Og visst er det ingen fotografier p\u00e5 Fotogalleriet denne kvelden, selv om det if\u00f8lge presseskrivet er en form for fotografier i tredimensjonal form, eller latente fotografier. Det er tydeligvis realpresensen \u00d8en\/Jon Kristian ikke tror p\u00e5. Benken er ikke blitt et fotografi fordi Fotogalleriets utstillingstekst hevder det. Men n\u00e5 befinner vi oss alts\u00e5 i det protestantiske Norge, hvor mye informasjon bare skal forst\u00e5s symbolsk. Tredimensjonale gjenstander kan ogs\u00e5 tenkes \u00e5 kunne brukes til \u00e5 si noe om det (tradisjonelt) todimensjonale fotografiet. N\u00e5 medgir jeg gjerne at utstillingsteksten er en sjanger med forbedringspotensial, og hva kvaliteten p\u00e5 akkurat denne utstillingen ang\u00e5r, kan jeg egentlig ikke si noe verken for eller imot, da jeg ikke s\u00e5 den. Men kan \u00d8en virkelig og i fullt alvor mene at ulike medier b\u00f8r holdes adskilt p\u00e5 hver sine gallerier? Hadde han v\u00e6rt f\u00f8dt et halvt \u00e5rhunde tidligere hadde jeg muligens trodd ham.<\/p>\n

Det er n\u00e5r Frank overv\u00e6rer en selvpresentasjon av kunstneren Marius Wang \u2013 ogs\u00e5 det p\u00e5 Fotogalleriet \u2013 at den store omvendelsen skjer. Det vil si, han bestemmer seg for \u00e5 droppe sitt opprinnelige kunstneriske prosjekt og l\u00e6re av Wangs strategi til tross for at det vil g\u00e5 p\u00e5 tvers av hans egen integritet. M\u00e5let er det eneste som teller fra n\u00e5 av.
\nSlik tilfellet er i media, gir historien fra virkeligheten konflikten et ansikt. Det er et velkjent triks for \u00e5 vekke interesse og engasjement, og det gir i tillegg en viss tyngde \u2013 i alle fall et skinn av troverdighet og autensitet. Men i tillegg har det en evne til \u00e5 polarisere debatten. Det tenderer lett mot et \u00abfor eller mot Wang\u00bb eller \u00abfor eller mot konseptkunst\u00bb (hva man enn m\u00e5tte legge i det begrepet). Fokuset burde egentlig v\u00e6re det komplekse og samtidig latterlige spillet som foreg\u00e5r innad i et forholdsvis lukket milj\u00f8, den maktkampen, og friksjonen mellom den harde kjernen (finnes den?) og utkanten. \u00d8delegger \u00d8en for seg selv ved \u00e5 bruke personer og hendelser fra virkeligheten i sitt private korstog? S\u00e5 sant det er god satire \u2013 og ikke oppmerksomheten i seg selv \u2013 som er hovedpoenget, ja. Unge menn som pendler mellom Oslo og Berlin med sine aluminiumsinnfattede Macbooker og varierende grad av livsvisdom har vi en hel del av, de er festlige \u00e5 parodiere, bare spar meg for navnet.<\/p>\n

Det kan alts\u00e5 fungere til tider, om man ser bort fra forstyrrende faktaopplysninger. Se p\u00e5 f\u00f8lgende passasjer:<\/p>\n

Han sier han heter Marius Wang, trykker p\u00e5 en tast p\u00e5 den st\u00e5lgr\u00e5 Mac\u00b4en som starter lysbildeshowet, fortsetter med at han nettopp har kommet tilbake fra et to\u00e5rig opphold i Colombia, og at foredraget heter Mediering av krig.7<\/sup><\/em><\/p>\n

Wang \u00f8ser av krigserfaringene sine, forteller forsamlingen hvordan han i en hybelleilighet i Colombia, med store vanskeligheter med datamaskinen, fulgte utbruddet av Den Andre Gulfkrigen p\u00e5 internett […]8<\/sup><\/em><\/p>\n

Utmerket. Kj\u00f8r s\u00e5 p\u00e5 med setninger av typen \u00abHan begynner \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor Jon Kristian ville at han skulle med. Ikke for \u00e5 h\u00f8re om Sontag, men for \u00e5 h\u00f8re Jon Kristian g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 fredsfacisten og lettvintkunstneren Wang. Og s\u00e5vidt han kan skj\u00f8nne legger fyren opp til br\u00e5k.\u00bb9, og litt av sjarmen er borte. Skal vi ha det inn med teskje? Trenger hver eneste humoristiske anslag umiddelbart bli hamret ned av \u00d8ens bekreftende konstateringer? De gjentatte situasjonsfortolkningene er bokas kanskje st\u00f8rste svakhet, enten det dreier seg om samtaler eller Franks utallige refleksjoner:<\/p>\n

Fotografer stjeler, eller lager skulpturer og installasjoner for \u00e5 v\u00e6re i spydspissen i fotokunst. Skulpt\u00f8rene stjeler, eller skriver (tekstlige skulpturer?) med tusj p\u00e5 galleriveggen. Og malerne stjeler andres malerier, eller s\u00e5 fotograferer de. N\u00e5r han tenker etter s\u00e5 snakker alle om ting de ikke vet noe om, og n\u00e5r de produserer, s\u00e5\u00a0 lager de ting de ikke vet hvordan lages. Resultatet, tenker han, er at ingen egentlig gj\u00f8r det de kan, for det er ikke spennende nok.10<\/sup><\/em><\/p>\n

Jeg kan se poenget i denne p\u00e5standen ogs\u00e5, det er ikke der det ligger. Problemet er at altfor mange av bokas uttalelser og tankerekker er s\u00e5 gudsjammerlig ferdiguttenkte at det blokkerer fullstendig for alt av videre ettertanke. N\u00e5r bokas karakterer reduseres til utelukkende \u00e5 v\u00e6re taler\u00f8r for \u00d8ens motforestillinger, blir det litt pinlig.
\nJeg lo godt av Radioresepsjonens lydkunstpost11<\/sup> her forleden. De guttene vet bare br\u00f8kdelen av hva Morten \u00d8en vet om kunst. Selvf\u00f8lgelig bygges humoren her p\u00e5 de mest banale klisjeene om selvh\u00f8ytidelige kunstnere, men det f\u00f8les likevel litt tatt p\u00e5 kornet. Hva skal egentlig til for \u00e5, p\u00e5 en god m\u00e5te, fremstille et s\u00e5 smalt og s\u00e6rt felt som billedkunsten i satirisk form? Karakterene er der, typene \u2013 akkurat som ellers i samfunnet \u2013\u00a0 alt som skal til for \u00e5 parodiere. Les for eksempel Lars Vilks og Martin Schiblis Hur man blir samtidskonstn\u00e4r p\u00e5 tre dagar, der er de, alle sammen, i aluminium og svart. Det interessante med denne boka\u00a0 sett i forhold til Ingenting… er at Vilks og Schibli ikke p\u00e5 noe tidspunkt r\u00f8per agendaen, om de har noen. De avsl\u00f8rer kun det tittelen lover, hvordan man kan komme seg opp og frem med minimal innsats. \u00c5pent for tolkning. Problemet med denne boka, om det er et problem da, er at den er egnet til \u00e5 skremme vettet av enhver fersk kunststudent, tro meg. Det krever litt mer \u00e5 kunne se ironien.
\nDet er alts\u00e5 ikke lett \u00e5 kombinere nerde-humor og utenforst\u00e5ende-humor. Men d\u00e5rlig skjult bitterhet og uford\u00f8yde f\u00f8lelser er i alle tilfelle noe man ikke b\u00f8r la f\u00e5 overtaket. Fiktive eller virkelige karakterer \u2013 det virker uansett som Morten \u00d8en ikke i tilstrekkelig grad har greid \u00e5 distansere seg fra det han har opplevd i virkeligheten. S\u00e5 lenge fortellingen ikke ser ut til \u00e5 ville n\u00e5 ut over de faktiske hendelsene som beskrives, blir det for lett gjennomskuelig.
\nJeg skulle gjerne ledd med Morten \u00d8en, jeg. Men Morten \u00d8en ler ikke.<\/p>\n

3
\nOver til noe annet. Franks bekjentskap med interi\u00f8rdesigneren Trine leder ham inn i en verden som er like ukjent for ham som kunstverdenen: De innleder etter hvert et grenseoverskridende seksuelt forhold, styrt av Trines trang til sadomasochistiske utpr\u00f8vninger, som skj\u00e6ring i kroppsfolder jeg knapt kan huske \u00e5 ha h\u00f8rt navnet p\u00e5 f\u00f8r. Viljel\u00f8s, men villig som Frank er, dras han med ut i seksuelle eksperimenter han bare kunne dr\u00f8mt om \u00e5 f\u00e5 den hjemkj\u00e6re eksen til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5:<\/p>\n

Han kjenner sm\u00e5 stikk av smerte, over pungen, langs skaftet, som om hun klyper han, han vrir hodet til side og st\u00f8nner at hun m\u00e5 slutte \u00e5 klype. Og uansett hva hun holder p\u00e5 med, s\u00e5 driver det han n\u00e6rmere. Viljel\u00f8st n\u00e6rmere, tenker han, og gj\u00f8r som hun ber han om, fortsetter \u00e5 suge henne, flikker med tunga over den glatte tuppen […] Men han glir ikke inn, kjenner bare en svie i kukhodet som g\u00e5r over i en total orgasme. Han h\u00f8rer ikke lyden av kameraet, men ser blitsen g\u00e5 av. En gang, to ganger, tre ganger, i takt med at han spruter, i hvert fall t\u00f8mmer seg […]12<\/sup><\/em><\/p>\n

Det \u00e5 bli ledet ut i det ukjente p\u00e5 virker som en befrielse for ham, det er en l\u00f8srivelse fra det relativt pene og pyntelige utgangspunktet, og denne utviklingen skjer parallelt med den kunstneriske omdreiningen. Med i pakka f\u00f8lger ogs\u00e5 en eskalerende interesse for ulovlig porno. Alt er lov. Alt blir mulig \u00e5 forsvare fordi andre gj\u00f8r det \u2013 om det s\u00e5 er Trine eller Fotogalleriet. Denne utviklingen hos Frank, en utvikling som f\u00f8lge av hans passivitet og betrakterposisjon, hans l\u00e6ringsevne, har noe interessant ved seg. Individets evne til \u00e5 tilpasse seg, dette flokkinstinktet, blir lett betraktet som en svakhet i grupperinger\/fagomr\u00e5der\/subkulturer hvor det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 hevde seg og samtidig v\u00e6re seg selv. Selvmotsigende som det er, eksisterer det alltid en form for kollektiv forventning om at dette \u00abseg selv\u00bb skal f\u00f8lge visse rammer, det kreves konformitet. Innenfor samtidskunsten f\u00f8lger man samtidskunstens regler likesom det i ulike ungdomsmilj\u00f8er forventes at man har visse preferanser i forhold til politiske sp\u00f8rsm\u00e5l og musikk. Har man en forholdsvis trygg plass innenfor et mindre milj\u00f8, kan man alltids finne m\u00e5ter \u00e5 omg\u00e5 disse reglene eller utnytte dem til egen fordel. Men som uerfaren og usikker kan det oppleves som en forvirrende blanding av undertrykkende og frigj\u00f8rende. Eller kanskje heller: Det kan oppleves frigj\u00f8rende mens det faktisk egentlig er undertrykkende.
\nAt nettopp sadomasochisme blir brukt som en slags samtidig motsats og parallell til kunstverdenen oppleves derfor ganske friskt \u2013 selv om det ved f\u00f8rste \u00f8yekast kan synes banalt. SM-verdenen kan ogs\u00e5 fremst\u00e5 som noe skremmende, ubehagelig og perverst for utenforst\u00e5ende, og \u00d8en lykkes faktisk i flere passasjer i \u00e5 f\u00e5 frem den ambivalente nytelsen som kan oppleves i spennet mellom kontroll og underkastelse, og den forbindelsen som kan finnes mellom tilfredsstillelse og smerte. Det skal sies at de seksuelle eskapadene dr\u00f8yer ut i det lengste noen steder, slik at beskrivelsene g\u00e5r over i det kjedelige og trivielle. Men p\u00e5 sitt beste er de gr\u00f8ssende deilige og effektfulle.
\nDe to parallelle forl\u00f8pene m\u00e5 selvsagt m\u00f8tes i bokas siste del, da det hele kulminerer i et kaos av forventninger og overraskelser. Kunst og liv blir ett her \u2013 vi er selvsagt tilbake p\u00e5 Fotogalleriet. Og her, i tredje siste kapittel, begynner vi faktisk snakke satire med b\u00e5de futt og vidd. Det ser ut til at \u00d8en endelig har forl\u00f8st seg selv fra bitterheten som\u00a0 har ligget og trykket over boka, og heller gir alt for en eksplosiv avslutning. Men da har vi jo m\u00e5ttet gjennomleve ganske magre \u00e5r f\u00f8rst.<\/p>\n

Det har uten tvil v\u00e6rt viktig for Morten \u00d8en \u00e5 f\u00e5 frem at at virkeligheten overg\u00e5r kunsten. Selv de mest provoserende pornobaserte kunstneriske krumspring blekner sett i forhold til hva man kan utrette med noen enkle kirurgiske instrumenter og et kj\u00f8nnsorgan. Jo takk. Jeg tar poenget. Sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 da bli hvorfor \u00d8en benytter samme mediesiklende strategi som mye av kunsten han fors\u00f8ker \u00e5 kritisere. Og hvorfor i all verden g\u00e5r han ut og sier at virkeligheten er mye r\u00e5ere enn kunsten som fors\u00f8ker \u00e5 skildre den, for s\u00e5 selv \u00e5 komme med et verk som i seg selv kun er en avbildning? Dropp \u00e5 lese b\u00f8ker da. G\u00e5 ut og skj\u00e6r deg i tissen heller, det vil v\u00e6re en mye mer autentisk opplevelse.
\nN\u00e5r en amputert fot etter hvert blir en sentral rekvisitt, gidder jeg ikke helt \u00e5 ta det til meg. For der sexskildringene er et \u00e6rlig og effektivt motstykke til den gjennomkorrupte kunsten, blir fotens forsvinning og tilbakekomst litt for mye, litt for p\u00e5klistret (!), det bidrar ikke til \u00e5 utdype noe som helst. Visst m\u00e5 noe eller noen ofres p\u00e5 ber\u00f8mmelsens alter, og jeg foretrekker nok fot fremfor penis, men ingen av delene er n\u00e5 strengt tatt n\u00f8dvendig.<\/p>\n

4
\nAt Morten \u00d8en ikke selv innehar noen posisjon som gj\u00f8r at noen av dem han retter kritikk mot vil ta det innover seg, er ikke i seg selv noen grunn til ikke \u00e5 ta innspillet hans alvorlig. \u00c5 avfeie kritikken som lettvinn og uten tilstrekkelig (kunst)faglig tyngde kunne v\u00e6re fristende, men det ville ikke f\u00f8re noensteds hen, det ville bare sementere allerede utbredte holdninger omkring litteraters og andre menneskers manglende innsikt i samtidskunsten p\u00e5 den ene siden, og p\u00e5 den andre siden samtidskunstens ikkeeksisterende evne til \u00e5 kommunisere med verden rundt. Skal vi snakke om det heller? Jeg g\u00e5r gjerne med p\u00e5 at store deler av samtidskunsten er nedlatende, ekskluderende og har\u00a0 sv\u00e6rt alvorlige\u00a0 kommunikasjonsproblemer. I tillegg tror jeg altfor mange mennesker har stivnet i forutinntatte holdninger og ikke er interessert i \u00e5 tilegne seg ny innsikt.
\nI anmeldelsen av Ingenting… i Klassekampen13<\/sup> bemerker Susanne Christensen likhetstrekkene mellom Morten \u00d8ens prosjekt og andre kunstnerskap \u2013 som Matias Faldbakkens \u2013 som strekker seg over flere fagomr\u00e5der. \u00d8ens fremgangsm\u00e5te kan i grunnen virke mer logisk om man betrakter det som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 innta billedkunsten enn om man kun ser p\u00e5 det som et litter\u00e6rt prosjekt. Om fremgangsm\u00e5ten hans er hensiktsmessig, f\u00e5r vi se p\u00e5. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re avhengig av hva han velger \u00e5 gj\u00f8re videre. Go for it. Jeg unner virkelig alle \u00e5 drive med ting de ikke kan i utgangspunktet. De fleste mennesker har jo en viss l\u00e6ringskapasitet. Jeg hadde heller ikke sittet her og skrevet om litteratur hvis ikke det var for at jeg trodde p\u00e5 at en annen innfallsvinkel, et blikk utenfra \u2013 med de svakhetene det m\u00e5tte inneb\u00e6re \u2013 kan v\u00e6re b\u00e5de berettiget og fruktbart.
\nDet blir likevel feil \u00e5 bejuble crossoveraktivitet og mediestrategi i seg selv. Selv om verk og person sjelden kan skilles klart fra hverandre,\u00a0 skal man heller ikke automatisk sette likhetstegn mellom dem. Hvis vi tror den beste strategen er den beste kunstneren, har vi mistet mye. Men n\u00e5r \u00d8en tilsynelatende ikke n\u00e5r Faldbakken til kn\u00e6rne, har det \u2013 ironisk nok \u2013 f\u00f8rst og fremst mediestrategiske \u00e5rsaker: Der \u00d8en sparker og sl\u00e5r ukontrollert mot samtidskunsten, plasserer Faldbakken seg avslappet og tilforlatelig utenfor alle litter\u00e6re konvensjoner, og han holder seg for god til \u00e5 avsl\u00f8re agendaen \u2013 det er i det hele tatt fint lite vi f\u00e5r vite om hans person (det kan v\u00e6re en mann han er gift med for alt jeg vet). Vips, mannen er uangripelig.
\nMen \u00e6rlig talt. Hadde det virkelig st\u00e5tt s\u00e5 begredelig til i det fagfeltet hvor jeg har mitt daglige virke som Ingenting, ingen, ingensteds, aldri gir inntrykk av, hadde jeg garantert brukt mer tid p\u00e5 skj\u00e6ring i kj\u00f8nnsorganer og lignende aktiviteter. Man vil jo helst kjenne at man lever.<\/p>\n

1) \u00d8en s 13
\n2) Ibid s 19
\n3) Ibid s 35
\n4) Ibid s 14
\n5) Rear Window, Alfred Hitchcock, 1954
\n6) Morgenbladet 24.-30. oktober 2008
\n7) \u00d8en s 82
\n8) Ibid s 83
\n9) Ibid s 83
\n10) Ibid s 139
\n11) Radioresepsjonen, NRK P3,\u00a0 22. og 29. januar og 5. februar 2009
\n12) \u00d8en s 263-264
\n13) Klassekampen 15. november 2008<\/p>\n

Denne anmeldelsen er skrevet Av Anngjerd Rustand p\u00e5 oppdrag fra litteraturtidsskriftet Prosopopeia og er publisert i Prosopopeia nr 1 2009.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Morten \u00d8en Ingenting, ingen, ingensteds, aldri Roman, Forlaget Oktober, 2008 Kunstverdenen og dens logikk er noe av det mest skremmende og uforst\u00e5elige man kan m\u00f8te p\u00e5 som ung og h\u00e5pefull. De fleste \u2013 det er ihvertfall et vanlig utgangspunkt \u2013 begynner med en naiv dr\u00f8m om \u00e5 bli kunstner og et \u00f8nske om \u00e5 uttrykke … Continue reading Case study fra sidelinjen<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_oct_exclude_from_cache":false,"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/186"}],"collection":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=186"}],"version-history":[{"count":6,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/186\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":190,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/186\/revisions\/190"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=186"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=186"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=186"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}