Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-config.php:141) in /customers/8/a/2/ytter.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 {"id":1772,"date":"2010-06-15T13:43:54","date_gmt":"2010-06-15T11:43:54","guid":{"rendered":"http:\/\/ytter.no\/?p=1772"},"modified":"2012-04-17T20:25:01","modified_gmt":"2012-04-17T18:25:01","slug":"kollektiv-beviss-ubevisshet","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/ytter.no\/2010\/06\/kollektiv-beviss-ubevisshet\/","title":{"rendered":"Kollektiv bevisst-\/ubevissthet"},"content":{"rendered":"

MA Kunstfag, KHIO
\n“Collective”<\/em> 05.06\u201320.06.10
\n0047, RAM, GAD, Format<\/p>\n

Det sl\u00e5r meg n\u00e5r jeg bes\u00f8ker f\u00f8rste post av \u00e5rets firdelte avgangsutstilling p\u00e5 0047, at jeg alltid husker dette galleriet som st\u00f8rre enn det det er. S\u00e5nn f\u00f8les det ogs\u00e5 her p\u00e5 \u00e5pningen. Et vell av forskjellige uttrykksformer pluss fullt av folk muliggj\u00f8r ikke noe s\u00e6rlig plass for iakttagelse, det f\u00f8les uansett at for mye er presset inn i lokalet, noe som blir til et visuelt st\u00f8y. Her er tekstilkunst, grafikk, video, tegning og kinetisk skulptur pakket sammen i ett og samme rom. Det er selvf\u00f8lgelig alltid en utfordring \u00e5 f\u00e5 det kuratoriske prosjektet en avgangsutstilling er til \u00e5 fungere.<\/p>\n

Dette kullet er alts\u00e5 de som i 5 \u00e5r har studert p\u00e5 en av de spesialiserte linjene ved KHIO, det som f\u00f8r i tiden het institutter, hvor studiet var rettet mot en unders\u00f8kelse og spesialisering innenfor et materiale eller medium som keramikk, grafikk, tekstil eller metall. Dessverre virker det ikke som at noen gjennomg\u00e5ende eller dyp utforskning innenfor de respektive medier har v\u00e6rt noen selvf\u00f8lge for dette avgangskullet, med unntak av noen f\u00e5 studenter. Man kan jo begynne \u00e5 lure p\u00e5 hvorfor dette er tilfelle. Selv kan jeg ikke begynne \u00e5 psykoanalysere utdanningsideologien p\u00e5 KHIO, jeg kjenner ikke skolen godt nok. Jeg vet bare at jeg kan merke tendensen av en manglende retning eller kompleksitet innenfor de spesialiserte omr\u00e5der. Men hva er grunnen til denne mangelen?<\/p>\n

Jeg vet ikke om det er en fordel eller ulempe, at avgangsutstillingen er delt opp og plassert rundt i byen p\u00e5 fire forskjellige gallerier. P\u00e5 en m\u00e5te virker det ok \u00e5 oppstykke inntrykkene noe, men samtidig f\u00f8les det som noe uhelt, noe uferdig, bare ikke i en positiv forstand.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Tine Semb, GAD CAMP AND THE CLOUDS OUTSIDE (THE SACCO OF BEUYS AND A HOMMAGE TO LOBODA)<\/p>\n

\n
\n
“N\u00e5r kunstnere velger materialer som allerede er i oml\u00f8p p\u00e5 det kulturelle markedet, artikler som allerede er informert av andre, overf\u00f8res en\u00a0 “scenarisk” verdi: n\u00e5r scenarioer blir form, s\u00e5 \u00e5 si. De eneste kunstnerne som interesserer meg er de som bruker sin lokale og nasjonale kultur (alts\u00e5 deres biologiske s\u00e6rpreg) som r\u00e5stoff, og kobler dem til andre nettverk av mening”. <\/em><\/div>\n
Min oversettelse av et sitat av Nicholas Bourriaud, som Tine Semb har tatt i bruk, blant annet, i sin fiktive samtale mellom nettopp Bourriaud, Rosalind Krauss og seg selv.<\/div>\n
Ned den trange trappa til kjeller-bunksersen p\u00e5 GAD, viser Tine Semb verket GAD CAMP AND THE CLOUDS OUTSIDE (THE SACCO OF BEUYS AND A HOMMAGE TO LOBODA). Installasjonen best\u00e5r av fire innrammede fotokopier, Pink Xerox 1-4<\/em>, en sakkosekk av resirkulerte ulltepper og en hylle (ogs\u00e5 resirkulerte materialer) med publikasjonen “The Bubble Clouding Project and other stories”<\/em>.<\/div>\n
Her kan jeg gj\u00f8re f\u00f8lgende observasjoner: det er et n\u00f8ysomt og tidkrevende prosjekt som har p\u00e5g\u00e5tt over lengre tid, p\u00e5 forskjellige plan. Publikasjonen til Semb er en imponerende dokumentasjon av en arbeidsprosess, b\u00e5de gjennom en teoretisk, konseptuell og materiell tiln\u00e6rming. Det er tydelig at Semb er seg meget bevisst en politisk og estetisk kvalitetet, noe som kommer fram gjennom valgene av materialer i installasjonen og boka.<\/div>\n
Gjennom \u00e5 kikke n\u00e6rmere p\u00e5 boka forst\u00e5r jeg at prosjektene hennes har et konseptuelt utgangspunkt i forhold til materialet (keramikk), som beveger seg videre til \u00e5 gj\u00f8re inngrep i stedspesifikke fysiske rom gjennom avbildninger av observasjoner. Semb pikselerer og forst\u00f8rrer den fotografiske avbildningen\u2013 disse overf\u00f8res og monteres (p\u00e5 f.eks elektriske bokser i urbane landskap\u2013hvor avbildningen i f\u00f8rste konsekvens er tatt). P\u00e5 denne m\u00e5ten gesterer hun mot sammensatte og lagdelte prosesser og id\u00e9er med politiske og kunstteoretiske retninger. Senere i boken finnes en inng\u00e5ende teoretisk, “nesten reel” chat mellom kunstneren selv, Nicholas Bourriaud og Rosalind Krauss. Semb har en fiktiv samtale hvor hun artikulerer sine tanker og observasjoner i forhold til samtidig kunstteori.<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\"\"<\/a>Christina Christensen, Det lille barnet\/ The Little Child<\/em><\/p>\n

Christina Christensen sitt prosjekt Et Morshjerte, <\/em>p\u00e5 0047, som p\u00e5 \u00e5pningsdagen besto av b\u00e5de en video(-installasjon?) og et rollespill var ogs\u00e5 et prosjekt med flere lag \u00e5 g\u00e5 inn i. Prosjektet er selvbiografisk og innehar en potensiell brutalitet\u2013 videoen, som er en dokumentasjon av en filminnspilling hvor Christensen selv spiller regiss\u00f8ren i en fiktiv skrekkfilm, med sin egen datter som hovedrolleinnehaver av offerrollen. De metaforiske kvalitetene av innspillingen glir over til \u00e5 bli tydelig virkelige, og videoen utvikler seg til \u00e5 bli et ganske ubehagelig rollespill. Videoen vises p\u00e5 en vanlig tv- skjerm, p\u00e5 en tv-hylle, med en samling av dybdepsykologiske b\u00f8ker under om den kompliserte morsrollen. Det virker som om det “hjemlige” skal forsterkes, men akkurat det synes jeg ikke fungerer. Jeg savner en mer sensitiv visning av videoarbeidet, som jeg tror hadde fungert bedre projisert i st\u00f8rre format, uten h\u00f8retelefoner, men h\u00f8y nok lyd. P\u00e5 \u00e5pningsdagen hadde Christensen ogs\u00e5 et samarbeidsprosjekt med Laivfabrikken, hvor de sammen hadde komponert tre rettssalsituasjoner som belyste en alenemors ofte vanskelige livssituasjon, og hvordan dette potensielt kan “skade” barnet.<\/p>\n

\"\"<\/a>Elizabeth Schei, Mitt eget rom<\/em><\/p>\n

I Elizabeth Schei sin installasjon Mitt eget rom<\/em> p\u00e5 RAM brukes ogs\u00e5 den personlige stemmen. Schei jobber hovedsaklig med tekst; tekster om private situasjoner hvor temaene morsrollen, eller kvinnerollen g\u00e5r igjen. Elizabeth Schei er en av de opprinnelige fire studentene som initierte kunstnergruppen Institutt for farge, da KHIO valgte \u00e5 avslutte studieretningen i 2006. Siden da har riktignok ikke Schei fortsatt i gruppen, men det er tydelig tilstede en egenartet arbeidsprosess og et konsentrert kunstnerisk uttrykk gjennom prosa som kjennetegner arbeidene hennes. Vegginstallasjonen hennes p\u00e5 RAM, som er et sitat av den franske feministen H\u00e9l\u00e8ne Cixous er sprayet stort og svart p\u00e5 veggen og gulvet, og har dermed for meg en forfriskende, direkte gjengangerfunksjon i konteksten av MA Kunstfag sin avgangsutstilling. Forh\u00e5pentligvis til ettertanke for skolens ledelse, tenker jeg.<\/p>\n

Tekst og foto: Julie Lillelien Porter<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

MA Kunstfag, KHIO “Collective” 05.06\u201320.06.10 0047, RAM, GAD, Format Det sl\u00e5r meg n\u00e5r jeg bes\u00f8ker f\u00f8rste post av \u00e5rets firdelte avgangsutstilling p\u00e5 0047, at jeg alltid husker dette galleriet som st\u00f8rre enn det det er. S\u00e5nn f\u00f8les det ogs\u00e5 her p\u00e5 \u00e5pningen. Et vell av forskjellige uttrykksformer pluss fullt av folk muliggj\u00f8r ikke noe s\u00e6rlig … Continue reading Kollektiv bevisst-\/ubevissthet<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_oct_exclude_from_cache":false,"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1772"}],"collection":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1772"}],"version-history":[{"count":55,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1772\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4825,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1772\/revisions\/4825"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1772"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1772"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/ytter.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1772"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}