–Du lengtet kanskje ikke så mye hjem selv?
–Nei. Men jeg simulerte hjemlengsel. Jeg ser for meg at de kanskje ikke lengtet så mye hjem de som dro til utlandet før i tiden heller. Det å være norsk og savne hjemlandet var et av triksene deres.
Lars Korff Lofthus’ tre måneders opphold på kontinentet – nærmere bestemt i Hardangerrådets kunstnerleilighet i Berlin – førte til et dykk ned i forestillinger om hva hjem kan være – sett bortefra. Maleriene, tegningene og objektene han viser Galleri Langegården i januar dreier alle rundt problematikk som blir tydeligere der, i utlendighet. En hvit postkasse godt over fullstappet med blanke ark og tomme lerretsflak («Logg over et fravær», kaller han det, «vi er aldri helt hjemme»). Et rødmalt postkassestativ som til forveksling – gjennom abstraksjonen – ligner en liten hytte. Sørfjorden i Hardanger malt etter minnet. Og en høyst ekspressiv parafrase over I.C. Dahls nasjonale ikon Bjerk i storm. For å nevne noe.

–Gjør du narr av kunsthistorien?
–Nei. For jeg er ikke hevet over den. Det her er ikke noe sånn ironiprosjekt. Jeg har bare lyst til å pirke litt i det. Jeg vil heller si det er kjærlighet.

Se flere av Lars Korff Lofthus’ arbeider på http://www.larskorfflofthus.com
Se også Galleri Langegården

På kontoret innenfor gallerirommet, dagen etter åpningen av Entrée #1, kommer det frem en teori som de ferske galleristene Randi Grov Berger og Cato Løland har blitt gjort oppmerksomme på: Det har i løpet av det siste halve året oppstått en ny akse på tvers av den godt opptråkkede løypa mellom Kunsthallen og Verftet – linjen mellom Dokken og Bergen Kjøtt. Det skal ikke så mye tankevirksomhet til for å plassere visningsrommet Entrée i krysningspunktet. Se så, nå har vi stadfestet dét. Ingen vei tilbake.

–Entrée kan bety både inngang, adgang og hovedrett. Det er da et statement?

Randi: Det er jo som du sier, det at det har flere betydninger og er ganske åpent men likevel poengtert. Vi ser også på det som starten på noe, vi vil gi unge, nyetablerte kunstnere en mulighet til å stille ut i et profesjonelt visningsrom.

Cato: Vi satt på Kaffemisjonen og diskuterte navn. Da vi fikk idéen om Entrée var det vel egentlig avgjort at det måtte bli det. Det er et veldig fint ord visuelt sett også. Vi var veldig klare på hvordan vi ville ha det, med en ring rundt av streker som peker utover. Så fikk vi med oss designeren Christian Brandt som også lager plakatene for oss.

Randi: Det var forresten akkurat en amerikansk dame på resturanten hvor jeg jobber som sa I think I´m just gonna have an entree. Da tenkte jeg at ..jaa!

–Jeg har savnet et slikt kunstnerdrevet visningsrom siden jeg kom til Bergen for første gang i 2005. Hvorfor ble det dere og hvorfor skjedde det akkurat nå?

Randi: Jeg ble ferdig med masterstudiet på Konstfack i Stockholm i vår og flyttet tilbake til Bergen. Cato var akkurat ferdig med masteren på Kunsthøgskolen i Bergen. Det passet godt å gjøre noe sammen.

Cato: Begge to hadde tenkt på å starte visningsrom helt uavhengig av hverandre. Og så fikk vi veldig kick da vi oppdaget disse lokalene. Det var det at det var ferdig oppusset også. Hadde det vært et oppussingsobjekt, så hadde det nok ikke skjedd nå.

Randi: Nå er det også veldig mange nyetablerte kunstnere som blir i Bergen.

Cato: Det var et behov for noe sånt nå.

–Gir dere utstillingsplass til alle vennene deres?

Randi: Jeg kjenner faktisk ingen av dem som skal stille ut her fremover noe særlig.

Cato: Men Bergen er jo liten, da. Alle vet hvem alle er uansett.

Randi: Vi begynte med å sette oss ned og lage en oversikt over ting vi hadde sett som vi syntes var veldig bra. Vi ville veldig gjerne ha en utstilling med Ragnhild, så det passet perfekt å få henne som den første. Etter hvert vil vi ha flere kunstnere som ikke nødventigvis er tilknyttet Bergen også. Det blir utstillere fra Sverige, Danmark og Tyskland til våren.

–Hvem ville dere vise her hvis dere kunne plukke fra øverste hylle?

Cato: Åhh.. det er så sinnsykt mange. Hva med han der Olafur Eliasson?

Randi: Katharina Grosse!

–De hadde skitnet til det perlemorsgulvet deres.

Cato: Da ville vi jo hatt en sånn maskin som kjørte rundt og vasket for oss.

Neste post på programmet for Entrée blir videovisninger i samarbeid med Flaggfabrikken i desember. Følg med på http://entree-visningsrom.blogspot.com

Mer om Ragnhild Johansens arbeider på http://www.ragnhildjohansen.com

Jeg følger med på websidene til Summer of Production. Jeg er ikke fysisk tilstede i Bergen denne sommeren, og det som er bra er at jeg kan følge med på hva som skjer på Visningsrommet USF uten å være der. Fra her hvor jeg er, er utstillingen tilslørt av verdensvevens distanse. Jeg kan se at gjennom de fire–fem ukene utstillingen har eksistert, har det i rykk og napp blitt lagt ut billed- og tekstmateriale som dokumenterer prosessen som foregår mellom 17 forskjellige involverte kunstnerne.

Samarbeidsprosjektet er basert på en idé om å produsere et «multifasettert kunstverk», hvor handlingene som blir gjort i gallerirommet både under produksjonen og etter «ferdigstilling» er åpne for forandring, maltraksjon, og/eller forsvinning. Ideen som spiller på et anarkistisk/demokratisk forløp appellerer til meg, men jeg føler ikke at den lever helt opp til forventningene. I alle fall ikke tilsynelatende? Gallerirommet har etterhvert blitt mer og mer fylt opp med forskjellige installatoriske innslag. Det som slår meg er hvor enkeltstående de forskjellige arbeidene virker.
Jeg får ikke inntrykk av noe mer intervensjon i forhold til «hverandres arbeider». Likevel foregår det mye på helt andre plan enn det fysiske. Den konseptuelle strukturen i utstillingen er satt sammen av allerede gjennomtenkte ideer, invitasjoner, lukket seminar, blogg og webkamera.

Jeg tenker at den sanne utviklingen ville vist seg i gallerirommet etter langt flere uker enn de fem som er satt av til utstillingen. Er det her teorien henger sammen med praksisen? At dette er markeringen på et begynnende samarbeid som vil strekke seg over lang tid i form av et nyoppstartet atelierfelleskap på Dokken i Bergen?
Det som interesserer meg mest med denne utstillingen, er som sagt den flate strukturen som det er meningen at den skal ha (ja — er det en utstilling eller en prosess? En utstilling av en prosess?) Hva ligger egentlig bak den «omvendte hierarkiske strukturen»?

Jeg tok meg en prat med Anna Christina Lorenzen, en av de fire i gruppen C/O, som står bak utstillingen:

Julie Lillelien Porter (JLP): Jeg har lyst til å ta utgangspunkt i hvordan utstillingen i seg selv blir til. At den er basert på samarbeid, og at ting skal skje som reaksjoner på hva andre gjør. Kan du fortelle om hvordan dere har kommet fram til dette konseptet?

Anna Christina Lorenzen (ACL): Arne Skaug Olsen (kurator på Visningsrommet) inviterte oss i kunstnergruppen C/O til å lage et «Gesamtkunstwerk».

JLP: Er ideen til utstillingen noe som han har kommet fram til i samarbeid med dere eller er det noe som han har kommet fram til selv?

ACL: Vi fire (Malin Lennström Örtwall, Anna Christina Lorenzen,
Vilde Salhus Røed og Stefan Törner) i kunstnergruppen C/O ble invitert på grunnlag av det vi gjorde på Festplassen i Bergen under B-open ifjor høst. Siden utstillingen skulle skje samtidig som at Bergen Ateliergruppe (BAG), som vi fire er initiativtakerne til, flyttet inn atelierlokalene på Dokken, var det vår idé å trekke inn de øvrige medlemmene. Det var også en rent praktisk side ved dette fordi vi visste at akkurat i de fem ukene så ville vi ikke være så mye i Bergen, og vi skjønte at vi ikke hadde kapasitet til å forberede en stor utstilling på forhånd. Det å fordele jobben på flere gjør jo at man kommer mye lenger, og det gjør tingene litt enklere, for oss fire, men også for oss 17. På atelierfelleskapet så vil det også fungere på en sånn måte, så vi hadde lyst til å lage en liten kick-off utstilling for oss 17 i BAG.

JLP: Jeg tenker at utstillingen blir et mikrobilde, en liten smakebit i
forhold til å samarbeide i fremtiden?

ACL: Ja, det er litt det som ligger til grunn, sånn som jeg ser det. Jeg
ser det som en manifestasjon av et kunstnerisk samarbeid, at vi konkretfysisk gjør noe i gallerilokalet her. Noen jobber tydelig alene,
andre med en mer anonymisert tilnærming til prosjektet. For eksempel er veggene som vi fire i C/O har satt opp er i utgangspunktet ikke noe som noen av oss ville ha gjort alene, men noe vi har kommet fram til gjennom å samarbeide.

JLP: Ønsker dere å fremstille utstillingen som et prosjekt med vekt
på det «flytende» aspektet ved samarbeid?

ACL: Ja, og nå snakker jeg for meg selv, ikke på vegne av C/O. Min
oppfatning har jo oppstått i det vi fire har diskutert sammen, så det
«flytende» aspektet har absolutt vært tilstede gjennom hele prosessen. Litt sånn blir det også med utstillingen, at man ikke klarer å skille hvem som har gjort hva etterhvert.

JLP: Det å slippe kontrollen, har det vært et viktig element for dere i
utformingen av utstillingskonseptet?

ACL: Vi har absolutt diskutert hvor lite eller mye kontroll vi skal ha,
hva som skjer hvis vi fire sitter og detaljbestemmer, hvilke signaler
vi sender ut til de involverte kunstnerne. Så vi har sagt ifra ganske
tydelig at vi fire har invitert de andre, vi fire setter startskuddet, så
får det gå sin gang. Det er dynamikken som er i gruppen som er
viktig, ikke hvordan vi kontrollerer. Også det med bloggen hvor helt
fremmede kan gå inn og kommentere for eksempel, det er en slags
omvendt hierarki- pyramide; Arne har invitert oss fire, til å lage et «Gesamtkunstwerk». Ikke en gruppeutstilling hvor de enkelte stiller ut, men noe vi kan lage sammen. Så har vi gått ut og invitert de 17 andre i BAG, og på bloggen vår kan resten av verden være med hvis de vil.

JLP: Hva betyr egentlig «Gesamtkunstwerk»? Hva er det for noe?

ACL: Gesamt betyr helhetlig. Gesamtkunstwerk er et tysk begrep fra 1800-tallet som beskriver kunst som innbefatter mange kunstneriske uttrykk i en helhet. Ideen om å lage et gesamtkunstwerk kommer fra Arne. Så har vi i gruppen, de inviterte kunstnerne og publikum i sin helhet, ansvaret for hvordan utfallet blir.

JLP: Hvordan har det faktiske samarbeidet gått i selve rommet?

ACL: Det er ganske tydelig at folk har gått inn enkeltvis og gjort sine ting, eller gått sammen og gjort ting sammen, som undergrupper
i gruppen kan du si. Det er ikke så mange som har gått inn og
drastisk overstyrt noe, eller forandret på de tingene andre har gjort.
Sikkert et tegn på høflighet og lojalitet på grunn av gruppefølelsen i atelierfellesskapet.

JLP: På hvilken måte hadde seminaret og biljardteorien tilknytning
til det dere holder på med?

ACL: Seminaret var organisert av Arne. Det var et lukket seminar,
som vi fire, samt fem eksterne deltagere, ble invitert til.

JLP: Dette er jo interessant fordi lukkethet virker veldig motsatt igjen, i forhold til den åpenheten som går igjen konseptuelt ellers?

ACL: Man kan se dette seminaret som et slags bilde på den såkalte
uproduktive tiden som kunstneren har til fordypning i tekst og teori,
eller der man går rundt i sine egne prosjekter. For eksempel jeg som tegner sitter og ser veldig mye på tegningen, og dette er jo uproduktivtetter kommersielle parametere. På seminaret har vi diskutert forskjellige teoretiske problemstillinger, men du kan si at hele seminaret er en slags metafor for den tiden kunstneren fordyper seg; det som til slutt vil manifestere seg i konkrete arbeider.

JLP: Ja, et bilde på en kunstnerisk praksis, en liten helhet som speiler
det om skjer i den store helheten. Det må ha vært en grunn
til at Arne, som har en tydelig idé bak prosjektet inviterte dere i
første omgang. Hva har vært den gjennomgående tenkningen hos
dere i C/O-gruppa, i forhold til det å sette sammen folk som skal
samarbeide teoretisk og praktisk?

ACL: Arne har villet ha oss med fordi vi representerer en selvorganisert kunstarena i Bergen. Vi som har satt i gang BAG har fra begynnelsen sagt at vi vil ha folk som på en eller annen måte kan bidra til et felleskap, en dynamikk, en drevenhet. Vi har invitert med folk som på forskjellige måter kan være med i en gruppe hvor det oppstår ting.

JLP: Selvorganisering har jo blitt et begrep innenfor kunstfeltet nå
som er litt «inn». Det er uansett veldig interessant, og veldig viktig
at ting skjer på den måten, sånn som jeg ser det. Essensen av selvorganisering innebærer en non-lineær prosess uten nødvendigvis en markert begynnelse eller slutt. Hva skjer fram til finissagen?

ACL: Jeg mener at utstillingen handler om at du alltid vil være påvirket av og et slags produkt av en omgangskrets, også kunstnerisk. Men den handler like mye om kunst og kunstnerskap. Fram til finissagen skal det utvikle seg videre etter samme «modell», men til selve finissagen skal vi prøve å involvere flest mulig av de som er med til å bidra til å komme opp med nye ting slik at vi får en litt fyldig aften. Vi har kommet fram til at det som skjer til finissagen ikke nødvendigvis er et ferdig resultat eller konklusjon, men at den fungerer som en kunstig deadline. Arbeidet fortsetter muligens i form av en ny happening, en publikasjon eller en diskusjon på bloggen. Utviklingen ender ikke fordi utstillingen er ferdig. En evig fortsettelse med andre ord.

De 17 kunsterne som jobbet med utstillingen er: Ragnhild Ohma,
Randi Grov Berger, Lisa Him-Jensen, Christian Hjelle,
Kirsti van Hoegee, Susanna Kajermo, Malin Lennström-Örtwall,
Anna Christina Lorenzen, Cato Løland, Héctor Piña-Barrios,
Petra Rahm, Linda Rogn, Vilde Salhus Røed, Alette Schei Rørvik,
Karen Skog, Stefan Törner og Knut Young Lunde.

Se også http://co-visningsrommet-usf.no

Tekst: Julie Lillelien Porter

Kunst som fag er stort og komplekst. Et av særtrekkene er at en stor del av en kunstners kompetanse ligger i erfaringen fra den utøvende praksisen. Dette gjenspeiler seg i utdannelsen hvor det praktiske arbeidet gir de fleste studiepoengene. Det kunstfaglige språket som dannes er ofte individuelt, selv om det også kan deles inn i kategorier og overlappende fagområder/diskurser. Det er viktig å ha tiltro til den individuelle erfaringen som en basis for kommunikasjon både innad i fagfeltet og utad, i kontakt med institusjoner, publikum og presse. Jeg synes den individuelt erfarte kompetansen er et av vårt fags store styrker. Når vi setter disse inn i en sammenheng oppstår et helt eget fagspråk som verken er kunsthistorisk eller kunstteoretisk, men et kunstfaglig språk.

I lys av dette har jeg intervjuet kunstneren Katrine Køster Holst, som har sin helt særegne metode i henhold til utviklingen av sin egen praksis. Noe av det jeg umiddelbart finner fascinerende ved arbeidene hennes er at de rommer både elementer av streng struktur, og tilsynelatende tilfeldige former.  Dette er også noe hun legger stor vekt på selv. Hun synes det er viktig at arbeidene balanserer mellom det organiske i ideen, materialet og det visuelle, og de konstruerte og ofte matematiske rammene hun benytter seg av.

Vilde: Du bruker ofte begrepet «metode» når du snakker om din praksis; kan du utdype dette?

Katrine: Mine prosjekter begynner alltid med å fastlegge noen ytre spilleregler, som jeg skal følge kompromissløst. De er i grove trekk basert på tallsystemer, vekt og tidsintervaller, som kombineres med diverse tilfeldighetsprinsipper. Så snart arbeidet er i gang må disse spillereglene revurderes; hvis jeg begynner å kjede meg fordi det gjentagende blir monotont, må jeg skifte retning. Opplever jeg derimot at gjentagelsen gjør meg stadig mer nysgjerrig, er jeg på rett spor. Etter å ha arbeidet med leire som mitt hovedmateriale siden 1997 er dette en prosess som går mer og mer naturlig. Denne selvfølgeligheten kan også være farlig fordi den kan redusere årvåkenheten. I sommer har jeg hatt en arbeidsperiode hvor jeg jobbet med tre som materiale, og selv om det var vanskelig, opplevde jeg det også som stimulerende. Det å ikke kjenne teknikkene som anvendes for å forme trevirket, krevde intens tilstedeværelse og oppmerksomhet. Enten det er et nytt eller et velkjent materiale må jeg holde det i hendene. Grunnleggende bygger mine prosjekter på tanken om at jeg gjennom fysisk arbeid og vedvarende gjentagelser over tid, kan komme til punkter som jeg ikke ville kunne tenke ut rasjonelt på forhånd.

Vilde: Det høres for meg ut som at sanselighet er viktigere enn det rent intellektuelle i din arbeidsprosess?

Katrine: Mitt personlige forhold til arbeidene er preget av sansning på den måten at jeg ofte begynner et prosjekt uten å vite hvor det leder hen. Det beste er når jeg arbeider frem mot ingenting.  Jo mindre jeg vet om resultatet, desto bedre. Hvis jeg inntar rollen som tilskuer til mine egne handlinger og ser at prosjektene genererer seg selv, er det optimalt.

Arbeidet «Kast» fra 2008 har følgende forutsetninger og metode:

80 kg rød leire, dreieskive, hvitkalket mur 6×3 meter, og 5 dager. Regel: Dreieskiven plasseres 2,5 meter fra muren. Leiren dreies til små sylindere, i størrelser som passer til Katrines hender. Med så stor kraft som mulig kaster hun dem direkte fra dreieskiven med venstre hånd og lukkede øyne inn mot veggen. Hun kaster med venstre hånd for å gjøre bevegelsen mindre kontrollert.

Videre forløp: Leiren tørker på veggen, faller ned og knuses, for deretter å samles sammen til brenning. Disse brente restene gjeninstalleres i gallerirommet, etter en ny systematisk metode; Veggen er inndelt i gridstruktur. I sentrum plasseres det største objektet. Objektets høyde utgjør avstanden til neste objekt. Som et stamtre vokser objektene utover veggen, etter et system som utelukkende er konstruert av tall og størrelsesforhold.

Katrine mener at de ferdige resultatene av hennes arbeidsprosess tydelig avspeiler hennes inspirasjonskilde; Hun er opptatt av naturens organiske strukturer; former, formasjoner og systemer som har oppstått gjennom naturlovene. Jeg låner fra systemer jeg finner i naturen og videreutvikler dem eller omformer dem etter mine egne interesser, sier hun. I samtalens løp er dette et punkt vi vender tilbake til.

Vilde: Når går et materiale over fra å være et naturprodukt til å bli et menneskeskapt produkt?

Katrine: Mange av mine arbeider utvikles via tilfeldigheter under det utøvende forløpet; et eksempel kan være da jeg holdt på med et prosjekt hvor jeg dyppet en porselenspinne i flytende leire mange ganger; hver gang dryppet det dråper av leire som samlet seg i en ny formasjon. Dråper ble siden et hovedelement i et nytt arbeid. Kanskje gikk den dryppende leiren fra å være et naturprodukt til å bli et menneskeskapt produkt gjennom min oppmerksomhet? Det var først da jeg «oppdaget» dråpene og så et nytt potensial i dem at de ikke lenger var et rent naturprodukt.

Et arbeid har ofte verken en entydig begynnelse eller slutt i Køster Holsts kunstnerskap; i begynnelsen av en arbeidsprosess er det mer og mer det intuitive, den såkalte magefølelsen, som avgjør hvilken vending arbeidet tar. Hvis hun føler at prosessen etter hvert blir for forutsigbar avslutter hun arbeidet eller forsøker å ta det i en annen retning.

Men arbeidet «Kast» fortsetter; nå fokuserer hun på sporene av den kastede leiren på veggen. I 2010 skal en ny versjon stilles ut på Kunstnerforbundet i Oslo. Hvert arbeid har sammenheng med noe hun har gjort tidligere, og er allikevel sitt eget. Hun sier logikken i hennes metoder kommer underveis, gjennom erfaring. På denne måten mener jeg at Køster Holsts kunstnerskap balanserer samtidskunstens konseptuelle tendens over i en mer variert sanselig opplevelse.

Se også http://koesterholst.com

I løpet av 2010 vil BERGEN KJØTT stå ferdig oppusset med arbeidsplasser for tilsammen 40 kunstnere og musikere i Bergen. Den 2000 m² store bygningen nederst i Sandviken består av fire etasjer som vil romme atelierplasser, prosjekt- og visningsrom, øvingslokaler og musikkstudio, samt kafé. Initiativtakerne til prosjektet BERGEN KJØTT er kunstnerne Annine Birkeland og Agnes Nedregård, og hovedideen bak prosjektet er å skape en plass i Bergen hvor lokale og internasjonale kunstnere og musikere kan møtes,  sette i gang prosjekter og jobbe sammen.  De ønsker å tilrettelegge for  prosessene som oppstår mellom folk, og å stole på at dette i seg selv skaper et dynamisk miljø.

Julie Lillelien Porter (JLP): Hvordan har dere kommet fram til, og hva gjør konseptet bak BERGEN KJØTT til noe dere vil satse på i Bergen?

Agnes Nedregård (AN): Både Annine og jeg har kontakter utenfor Bergen, og vi ønsket å finne en måte å generere energi blant kunstnere i Bergen og utover. Vi har snakket mye om det vi kaller «mellomromskompetanse». Møter som oppstår mellom kunstnere fra forskjellige nasjoner, generasjoner, eller som jobber med forskjellige medier. Noe av det som er vårt fokus i oppbyggingen av infrastrukturen på huset, er at alle de uformelle møtene som oppstår er viktige. Derfor har vi tilrettelagt for gjesteatelierplasser side om side med de faste arbeidsplassene, samt at vi vil ha forskjellige steder på huset der folk kan treffes for å snakke sammen uten at det er videre arrangert.

JLP: Et slags utvida nettverk som blir manifestert i en fysisk møteplass?

AN: Nettopp. BERGEN KJØTT skal være et møtested hvor vi kommer til å ha prosjekter og visninger av forskjellige slag, og troen på at i disse møtene genereres noe som er veldig viktig og interessant for de enkelte kunstnerne. For kunstnere som jobber profesjonelt, er det ofte disse type møtene som gjør at de får nye muligheter og at ting skjer og utvikler seg videre. Å stole på at organiske prosesser skjer av seg selv.  og at arbeidsgangen ikke trenger å være formalisert, er noe av hovedfokuset vårt i gjennomføringen av BERGEN KJØTT.

JLP: Tenker dere at folk som er involvert der og har arbeidsplasser der skal kunne invitere sine bekjentskaper og nettverk, eller skal det være en mer systematisk tilnærming i forhold til å trekke inn folk fra andre plasser?

AN: Vi skal satse på en medlemskaps–ordning, der kunstnere kan være medlemmer uten at de har fast atelierplass, som vil gi de mulighet til å leie seg inn på prosjektrommene og gjesteatelierplassene for kortere perioder. Huset skal være åpent for å bli brukt av andre enn bare de som har fast arbeidsplass der.

Annine Birkeland (AB): Det som skjer på huset skal kunne bli organisert uten at et svært apparat må settes igang. Fokuset skal ligge i møtene som oppstår naturlig og som ikke er konstruerte. Både Agnes og jeg ser dette skje blant kunstnere og musikere når vi er ute og reiser. Forhåpentligvis vil dette prosjektet ha mye å si for selvtilliten til de som er involvert, fordi vi kan plukke opp hverandres idéer, forsterke dem og få dem gjennomført. Ideen bak BERGEN KJØTT er at det skal være åpent for initiativ fra de involverte, og at disse initiativene blir diskutert.

AN: Annine og jeg skal ikke sitte på toppen som noen kuratorer og bestemme alt. Det er derfor vi forventer at de som har fast arbeidsplass der er interessert i sånne type dialoger, og interesserte i å bruke sine egne nettverk til å sette i gang ting, og få ting til å skje. Vi ønsker å ha et høyt profesjonelt nivå på det som foregår der, uten at det skal bli hyper-elitistisk.

JLP: Og etterhvert som BERGEN KJØTT blir etablert så vil det tiltrekke seg folk som er mer interessert i å jobbe mer konstellatorisk og utadrettet?

AB: Ja, vi er ute etter kunstnere som har lyst å jobbe utover bare sin egen praksis. Vi ser at musikerne som skal jobbe på huset er vant til å tenke og jobbe på denne måten, men vi sliter litt med å få tak i de kunstnerne som vil være med på et sånt prosjekt.

AN: Den gruppen med kunstnere som skal ha fast arbeidsplass der i første omgang er og må være folk som virkelig har lyst og kapasitet til å være med på et sånt prosjekt. Det er viktig å få fram at vi stiller litt krav til de som skal jobbe fast på huset, for at vi skal kunne stole på demog gi dem rom. Så for de som har lyst til å være med på det, gir det jo et enormt stort spillerom. Det er ikke passende for alle, men for de rette folkene så er det jo veldig attraktivt.

AB: Ja, samtidig som det handler om å skape en trygghet rundt prosjektet siden det er litt utenom det vanlige. Det er styrken til Agnes og meg — at vi er trygge på våre ståsteder. Så hvis vi får den tryggheten til å smitte gjennom prosjektet vårt, så er jo det utrolig bra. Det å gi ting litt tid, å tillate at det vil utvikle seg naturlig … Det er jo noe som er veldig uvant. Mange er utålmodige. Og vi er vant til å bli styrt av et tøft tidsskjema. Så BERGEN KJØTT er jo veldig annerledes. Vi har ikke planen klar for hva som skal skje. Den planen kommer med de kunstnerne som kommer inn.

Tekst: Julie Lillelien Porter

Tekst: Anne Marthe Dyvi
It takes time to understand an art institution. And parts of the art institution tend to be a bit anonymous. For instance the Fellow Researchers. What do they do?
I know of the description done by the institution, and by The National Norwegian Artistic Research Fellowships Programme. But I wanted to know what it is like from the inside.
What is artistic research? What does a Fellow Researcher do?
Pedro Gómez-Egaña is a researcher in art at Bergen National Academy of the Arts, and he has kindly answered some of my questions.

How is the everyday for a researcher? And how does it differ from your everyday as an artist?

It isn’t very different to what I’ve been doing for some years now. My practice often seems to have an academic setting, and, even when I am not a student or researcher, I seem to try to establish some sort of a reflective environment from which to operate. But then again, I think that there is generally a misconception when it comes to what research in the arts means. People think that being a researcher means that you are reading and writing all the time, doing  things different to making art itself. This tension between a student’s idea of what art-making is and his/her idea of what research is seems to be present all the time in academic environments lately.

When this question comes up I tend to focus on how things like «text» or «reflection» appear within my practice already, so that research is revealed rather than summoned. So that I don’t feel like I have to take some model and adapt my process to it.

How do you see the idea of research being presented by this programme?

The thing with “research” is that the term appeared from an academic institution standpoint, not necessarily from an artistic one. Research has become a key way for art to be part of the university universe. It is a tool that provides accountability, a way for artistic process to be accepted as a tangible product of knowledge, and to make it work with the mechanics and bureaucracies of an institution.In a way this is cool because it means that artists may have other ways of finding sources and resources (an academic status often leads to better pay when you teach, and/or more project funding, etc), but I do think that it becomes problematic when research is presented as the only way to legitimise art practices in the Academy. That art is only of a high standard if it is encapsulated in some sort of research context. It’s a similar problem with the gallery-based art market, there is this absurd assumption that selling a lot means that you are a good artist.

In any case, each research programme has its own particularities. The one I am in now uses the notion of Critical Reflection as one of its main paradigms. I translate that to an exercise in which I evidence my process and the connections that appear around and through it. I write about it, I write in my work a lot anyway so it’s not so different to just doing my thing. The programme also has strategies for motivating us to reflect and share the state of  our work, like asking us to do presentations. There is a main platform for this, a seminar where we give presentations and engage in discussions with out colleagues.

Who is your audience at the seminars and presentations organised by the research programme? And how do they relate to your work?

There are bi-annual seminars with everyone who is a part of the programme: the fellows from all the different disciplines (music, theatre, arts, etc), their supervisors, the steering committee of the programme and some guests. It’s a very nice idea to bring a lot of people together under the umbrella of an interdisciplinary research programme, which was one of the reasons that I was attracted to this programme. But at the same time, there is something about the way that these seminars get executed that I don’t find so useful. I mean, it is extremely well organised, and it is very generous in terms of the idea of concentrating everyone in a place where they can focus. But both times I’ve been to this seminar I end up with a feeling that nothing was really covered. The time is so limited and the agenda is so full that it is impossible to reach any substantial depth with any of the projects. It is more or less based on an immediate response to someone’s presentation. And since art practices are so layered and complicated, and since research projects are so specific, it is hard to assume that 45 minutes will allow for any kind of discussion that can really touch up on important things. The other thing is that the discussion groups are indeed interdisciplinary and it means that the theoretical language is not always compatible. I guess you need time and a more constant dialogue with people from different reflective worlds in order to make these discussions substantial. You need to establish a common ground before opinions are significant, and that takes a while.

I think that the best way to have these kinds of meetings is to use the tutorial format, you know, one on one. Or a small group of people who follow you through. This is the kind of set-up I am trying to aim for in my project. It makes sense to have follow-ups.

The other problem with these seminars is that some of the questions are very product-oriented. Questions related to what you will end up with, and even to how you might use the money. And then it feels like they just want to hear that you have a structure and a plan for spending the funds…

So it helps to show the Programme that your research has a structure, for them to have trust in your way of working?

Yes, it makes sense doesn’t it? For them to make sure you are working and developing what you said you would do. Ultimately, to show that you’re using the institutional support and the funds they give as well as possible. But this simple idea can be difficult to realise. I believe that in art projects structure isn’t found, it appears. It is in the midst of experimentation or whatever operation you engage with, that you find a need to either make a video or make an installation, to buy a little motor or to hire a huge truck. And these decisions can really only happen when you are immersed in the process. So it is very difficult to generate a reliable structure beforehand, especially when funds depend from it. It is very similar to what happens when you apply for a more conventional grant, you need to come up with ways to show that you will spend the money in a structured way.  A good percentage of the approval of a grant lies in this ability to show a proper spending of the funds offered. So everyone just tries to come up with approximations that are usually an equation between what the institution seems to be willing to give, and an ideal amount for you. This is how grant applications work for artists. The revolutionary thing about these research programmes should perhaps be to break free from that model.  That after an eight–month selection process in which every bit of your artistic and professional life has been evaluated and approved, you just get carte blanche. And that means that you find, along with your supervisors, ways to evaluate the project based on its own terms.

But so far, at least for me in my first year, showing a structure—financial and operational—seems like an important thing to deliver.  Another difficulty in this fellowship is that the administrative nature of it makes this structuring very tricky. What I mean is that the programme works through the different institutions involved. So, for instance, there are policies from the programme in relation to spending and budgeting, and then the funds go through KHIB where there are also a whole host of policies, procedures and rhythms, and then each project has its own way of finding a structure as I said before. So much gets tangled and confused in this three–way administration.

How does being part of, and being present in the institution inflect your work?

Bergen National Academy of the Arts (KHIB) is especially good at making life easy. And I come from other institutions where you can really see how it can be difficult to administrate a place for artistic work. I really like the trust that KHIB the institution gives to their staff; there is an administration that seems to  understand the nature of contemporary art practices and doesn’t really force us to make projects that are easy on the operative side. . What is difficult to deal with for me, as I explain above, is that I have one project within two institutions. But I love that KHIB seems to have an attitude of «what’s important is that you do your project the best you can».

It is reassuring, and it allows for a good working environment where you feel that we are all trying to actively understand how art fits in with all this institutional stuff. It feels like being part of a team that is asking a question, rather than being trapped in a bureaucratic machine.

What is the purpose of your research? Both from a personal aspect, but also from the view of the institution, or society as a general?

The purpose of my research is to make better work, to be able to focus on specific notions that are present in my work and to have resources and a network that allows for this focus to develop as effectively as possible. And also to question my artistic practice as much as possible without it meaning a breakdown in my career.

As far as the importance of research in a society, if we define research as the academic space where teachers can be dedicated to making new connections between the information and ideas available, then I think that it is an absolute necessity for institutions to have them. I know of universities where a teacher’s work would be divided between a percentage of teaching time and a percentage of administrative work. This kind of approach to university staff renders their teachers irrelevant very quickly. And as universities become more and more businesses for making money from students—as is the trend right now—then this kind of intellectual stifling will become more prominent. This is why I totally support research initiatives. I do emphatically believe in institutions actively making spaces for their members to exercise their own operations, you can call it research, or art practice, philosophical endeavour, scientific dwelling, or whatever.

Do you see your research as something that can be used by for example MA- students  and others in the same way that theoretical or scientifically thesis is used to build upon in an educational context?

Absolutely. As I said before, it is a different way of connecting information, and as such students and other people can benefit. I think it is always very interesting to see an archive, texts or documentations of someone who is totally enveloped in a very specific topic, you know?  I think it could be interesting for someone to see what I have chosen to concentrate on — the exploration of motion and accidents—accumulate in the three years of work.

I think it will be interesting for people to see a kind of map made out of works of art, but also with other references, writings, images, etc.

So you are not limited by one form, like having to write one book, or to make one piece within the programme?

No, and that’s great. It makes sense for artists to be able to present their reflections in ways other than a thesis model. It makes it difficult perhaps because, as I said, research has a legitimising tension, there is a pressure to prove a rigour, and then the scientific model seems a strategically sound option. But in principle I like the challenge of trying to stay in the field of art even if we all know that the only reason that this «critical reflection» exists as a requirement is because it is the only way to make art exist in the University.

But it seems you have an open-minded relation to what kind of tools you will use to present the final result?

Yes. Now I am trying to circle in the areas I am covering, and choose were to go deep, but I do not know what format it could take at this time. I am getting very interested in lecture-performances, precisely because they inhabit that space between the discursive and the poetic, I guess.

Can you say something more about your expectations from the programme?

A lot of my expectations from this fellowship have been met.

I have worked very much this past year and I have done it in a way that would have been impossible otherwise. Basically everything you may hear as a rumour is true: the money is great, the spaces are usually great, and the disposition of the programme is fantastic. It is a young programme that is virtuosic in its operation and always open to change. The best thing is that I find the programme leadership to be both confident and self-critical. That’s to me translates to a promising future for this fellowship scheme.

If I had to express a particular unmet expectation,  I would have to say that it has to do with the artistic input initiated by the programme itself. I expected to find a better and more active search for people who are working in the art fields right now and who might have a say in our work, not in the world of academic research, but in the world of art. I would love it if the programme arranged for top–notch art practitioners from all over the world to come form time to time and check us out, do studio visits or give in-depth lectures about problems of contemporary art. I think that there could even be strategic relations with places like OCA, Bergen Kunsthall or other international programmes whose aim is to have the «finger on the pulse» of the art world so that we expand the network and exposure that we bring to the fellowship. The programme is very emphatic on us having an international level, and many of us do have an international network, but it would be great if the network the programme supports itself with, was not so insular.

More about Artistic Research in Norway:
http://kunststipendiat.no
http://khib.no/khib/KU-FoU/Stipendprogrammet

Pedro’s website: http://www.pedrogomezegana.com

Text: Anne Marthe Dyvi

Julie: Could you explain the starting point of the GI festival, such as who initiated it, on what background, and what were the strategies to make it become successful?

Francis: GI grew out of the Glasgow Art Fair. There is an annual fair in the city around April which predominately sells traditional paintings, nothing contemporary or that would be recognized as such in the contemporary art world.

The organisers of the art fair thought it would be good to start a small associated festival that would encourage the visitors to the fair to go to the local galleries and museums as well. I was hired as a freelance curator and given the job of creating the first festival.

It was clear to me though that the contemporary art community in the city and the various galleries such as Transmission, The Modern Institute etc wouldn’t want to take part if it followed the pattern of the Art Fair.

I instituted a policy which said that everything would be curated and I cut the link to the art fair, creating separate marketing, brochures, posters etc. Galleries could only take part if I invited them to be in the festival and proposals could be submitted but could only happen if I permitted them. This ensured that there was a standard for the work from the beginning. For me, the art fair had failed to gain contemporary art credibility by diluting the mixture of galleries and levels of art. If everyone could see there was a clear standard being set then the best local groups and organisations would be willing to take part.

The other key decision was to then give the local galleries and groups funds to spend on their own projects. They would submit proposals and then they would receive funds directly to go ahead and curate those projects. The key curatorial decision for me then was to select the organisations and proposals that would be in the festival. After that many of them would be curated separately. I was relying on the fact that it was those galleries like Tranmission, Modern Institute, Sorcha Dallas, Mary Mary and others that had created a reputation for Glasgow in the first place. It seemed to make sense to draw on their strengths and showcase what they normally do rather than take everything over and drop projects into their spaces. Supporting their proposals also meant they felt more ownership over the festival and wanted it to work.

Julie: How would you as the director define your relationship between working with artists involved versus working with sponsors, decision-makers, politicians in the council, etc?

Francis: Two very different experiences. While you always find some politicians, funders or decision-makers who like art you also have to deal with a majority who don’t know much about it. Working with this sector you have to remember that their interests are different and that is not necessarily a negative thing. The city council for instance wants a festival that is good for the city’s economy and also good for its cultural image. Its about bringing visitors to the city who spend money and creating a reputation for the city as a cultural centre as well as commissioning new art. That’s all to be expected – a council generally thinks of the city’s economy and wants to invest in it, especially in a city like Glasgow where something has to replace lost industry and jobs. As long as you can recognize this and create a festival that meets those needs as well as remaining credible as an arts festival that’s not a problem.

I was lucky in Glasgow as the council has been working like this for some time. They are now quite sophisticated in their approach to the arts and mostly they realize that it’s best not to interfere, recognizing that the various organisations and artists in the city have gained an international reputation for their work. I found a lot of support among funders who gave me great freedom to programme what I wanted and let me organize the festival as I wanted. This allowed me to build a model based on grassroots organisations and groups in the city, creating a very different feeling from more ‘glossy’ festivals. Even when I ran risks – a dangerous high wire walk, controversy over various works – the council remained supportive and understood that the audience was mature enough to cope with such things. That support was crucial.

Working with artists was very different. It was important to distance them from the bureaucracy of dealing with funders and councils and to focus on the commissioning of art and supporting that process. To bring that bureaucratic language to the art community would have killed the spirit of the festival. At the same time, the bringing together of so many organisations did allow the art community to see just how large it was and to discover corners of their world that even they did not know about. Art is tribal in Glasgow and so many organisations didn’t have contact before the festival and I think it helped make everyone more aware of each other. It also allowed several organisations to see the possibility to grow and become more established. Basically, though, art has to be the focus of everything when talking to the art community, the curator/director’s job is to shoulder the administration and leave artists free to concentrate on work.

Julie: Do all of these parties have the same goal for the festival, do you think?

Francis: Not necessarily. The city’s policy of creating a ‘creative community’ is very much influenced by the ideas of Richard Florida in the ‘90s and at times can come close to instrumentalising art, employing it as a tool of urban regeneration. Many cities have taken this approach. Arts organisations do see the advantages of some of this too – I think, for instance, it also benefits the commercial galleries to have the city promoting the artistic and cultural profile of Glasgow if it’s done well.

Artists personally are less interested in this and find themselves occasionally at the mercy of the process – as areas become more popular they are moved on to another less well off district. Or in Glasgow’s case, the creation of a ‘cultural quarter’, which redevelops artistic spaces, is greeted with some ambiguity as the upgrading also raises fears of homogenization of the arts scene.

It’s important to recognize that everyone looks at a biennale selfishly – the improvement of the city’s cultural profile for the council, the acceleration of momentum for private galleries, the kudos of high profile shows for curators and the international exposure and commissions for artists. That can all be harnessed to create a successful biennale though that doesn’t have to be a commercial orgy!

Julie: Do you feel that you get a balance between the art community in Glasgow and the international art scene?

I think that the last GI did do that. The first two were on much smaller budgets so there was an attempt to represent the international scene through works that could be introduced to the UK for the first time. As they were annual festival with a smaller budget there wasn’t time or money to commission larger scale works from international artists as typically there was six months between commissioning and opening the festival.

It’s important to remember though that a significant number of artists with an international reputation live in Glasgow itself – perhaps a larger number than a city of that size should be able to claim. There is a very large artistic community (with a very international mix in its population) and the city punches above its weight in that regard.

With the move to bi-annual festivals and a significant funding increase it became possible to credibly commission art from the best known artists.

Julie: What ideas do you have about the biennale concept, e.g. how broad, open, new, bold or how controlled, curated and safe?

Francis: Personally I have favoured a very broad and open approach with a very loose curatorial style. I think this is not very often used because reputations are more easily built on total control and curatorial branding. I don’t think Glasgow would take too kindly to this approach however – it is founded on independent movements and communal actions. Moreover, the curatorial brand model is tired and redundant – even more so in the post economic crash of the art world. There is an opportunity now to rethink the biennale model radically. In fact this is more than an ‘opportunity’. I think it is a necessity if something viable is to emerge. The old models don’t work any more.

Julie: How involved are local artists in the festival?

Francis: Local artists have been very involved – their commitment to the festival is one of the reasons for its success and for its different ambiance. If that is lost then the festival becomes an alien thing that will be rejected by the art community and the city.

Julie: How is the cooperation around decision-making within the process of what is a successful biennale? What are the “criteria” for this success? What is your advice?

Francis: I think the criteria may be different for each festival. What works in Glasgow doesn’t work for Venice, Liverpool or Sao Paolo. I think open minded, supportive and imaginative funders can help enormously. It also helps if they allow the creative directors freedom to follow their vision.

Each biennale has to look to its own circumstances to see what it can create that justifies its existence. This is particularly important in more marginal cities such as Glasgow. Why should a visitor go that extra distance to see artists and work that could be seen in London, Berlin or New York. For marginal places the answer is often in the local ambiance – the extra bonus of the culture surrounding the exhibition which is different from the homogenized feeling of larger cosmopolitan cities.

Equally, a fresh approach to the presentation of contemporary art can be the justification. So many exhibitions, art fairs and biennales are stale repetitions of tired formulas. The art world is very fashion conscious and, paradoxically, this can make it very conservative. Everyone wants the tried and tested product because they want to be seen to make the right choices. This makes many organisers afraid to be different.

It is also useful to remember that biennales are often mass events and although they have to attract the international art world’s attention on the opening days, they also have to appeal to a broader public throughout the remainder of their run. That doesn’t have to mean compromise but it does have implications in the way in which the biennale is talked about. Language from the extremes of theory, for instance, can be off-putting and incomprehensible to the majority of art visitors but then, anyone intelligent enough to understand that theory should be intelligent enough to make it comprehensible to a wider audience…

Julie: How have you been successful in continuing the festival- why have you decided to have a biennale, and does the biennale construct an identity for Glasgow?

Francis:The festival has been successful because the art community and the funders have all given it their blessing and they all agree it works. I argue below that Glasgow’s biennale works because it is more than city branding – there is a vital, large, arts community that is producing significant work that is recognised internationally. The funders, of course, see the various economic and city branding opportunities but they are sophisticated enough to let the festival develop in its own way and not to force its direction. Equally, visitors sense that the festival is built on genuine local activity and the claims for artistic activity in the city are not exaggerated. That makes it credible amidst a stream of artificially induced biennales across the world.

Julie: What is the gain for the art community in Glasgow?

Francis: The art community which works so hard all year round, gets a platform to present itself to an international audience and, hopefully, with additional funds to be more ambitious in its presentation. There is also a vital networking opportunity as the arts council invites a series of international curators to visit Scotland during the festival – so local artists, whether they’re in the festival or not, have an opportunity to present their work to curators and the curators have a chance to get to know some of the art landscape of Scotland.

Julie: Why does it work for Glasgow to have a biennale?

Francis: That’s a question that has to be asked at regular intervals – I don’t think any event can assume it remains relevant. If it can regularly answer the question in the positive then it can continue (Edinburgh arts festival, for instance, has changed its function dramatically from its original form and it arguably exists for different (but good) reasons now).

I think at the moment Glasgow has such a large and active arts community (and so many of them internationally recognized) it makes sense to celebrate the activity in the city. I think Glasgow has the largest visual arts community outside London and perhaps a closer knit community than London itself. That creates a great sense of common purpose and it provides a great basis for a festival – there is something genuine to celebrate at the moment rather than creating a biennale just for the sake of city branding.

Julie: What is a successful biennale do you think?

Francis: A biennale that exists for a genuine purpose can be successful. It needs to know what it wants to achieve and there needs to be a good reason for its existence. If its simply inspired by a desire to look chic or to compete with other cities, it can quickly look shallow and visitors can spot this easily. A biennale is really a celebration so there needs to be a genuine reason to celebrate. It doesn’t always need to be based on local, geographical, arguments – Venice Biennale doesn’t work because there is a great local community of artists, in fact everything about Venice should work against a festival as it is a logistical nightmare. But it provides a unique backdrop and culture that gives it character. Other festivals in some cities seem nothing more than an event promoted cynically by a conglomerate of local commercial interests.

Text by Julie Lillelien Porter

Samtale med Ane Hjort Guttu med utgangspunkt i videoen “Arket er strekens verden”. Her vises klipp sammensatt av flere samtaler kunstneren hadde med daværende kunststudent Ina Åsheim, som forteller om det å tegne, og hva den handlingen betyr for henne.

J: Kan du forklare litt om ideene bak videoarbeidet?

A : Det er en film om å være kunstner, men også om å være menneske i det hele tatt. Et slags selvportrett – selv om det ikke er meg som snakker. Den handler om det engasjementet som man må ha, på et eller annet nivå, for å være kunstner, tenker jeg.

Et utgangspunkt for mine arbeider i utstillingen Looking is Political på Bergen Kunsthall er interessen for pedagogikk eller læring. Det å lære om kunst som et symbol på det å være kunstner, for du er alltid i en læringsprosess, som kunstner. Det er vi jo som mennesker også. Helt fra vi er født er det alltid ting vi strever med å lære oss.

Jeg er veldig interessert i hvordan læring foregår, frigjøringspotensialet som kan ligge i en pedagogisk situasjon, samtidig som jeg er opptatt av kunst som modell for livet. Særlig videoen “Arket er strekens verden” handler om det. Ina Åsheim snakker om veldig marginale prosesser som foregår på et papirark, men etter min mening har alt hun snakker om en overføringsverdi – til verden. Ikke bare det personlige og psykologiske nivået, men også på et politisk nivå.

J : Nettopp. Det er det som jeg ser på som styrken til kunsteren, det at man beveger seg i rom som er litt annerledes, og som har veldig mye potensiale, nettopp fordi det kan overføres til andre deler av livet. Går det an for deg å formulere hvordan disse elementene har et nedslagsfelt i det politiske?

A: I denne utstillingen ønsket jeg å arbeide med å utvide idéen om hva det politiske er for noe. Hvis man behandler politikk og kunst som to atskilte områder, får man jo en veldig tradisjonell opplevelse av hva politisk kunst er (at det hele tiden skal være spor av sakpolitikk i et kunstprosjekt, for eksempel). Mens jeg er opptatt av det erkjennelsespolitiske som ligger i en kunstnerisk prosess. Hvordan bare det å tenke noe annet, f.eks. å si til seg selv at “en annen verden er mulig”- er en politisk handling i seg selv. Fordi det muliggjør handling og det muliggjør aksjon. Og det har jo vært en veldig viktig del av frigjøringspedagogikk, for eksempel. Hvordan undertrykte folk først må få en opplevelse av at de kan agere, at de kan tenke selv, og at de kan forandre sin situasjon, før de faktisk kan reise seg. Derfor handler dette her mer om erkjennelse enn om sakpolitiske prosesser.
Jeg ønsker å se kunst som en arena der man kan holde på med frigjøring. Og frigjøring er for meg, alltid politisk, eller har et politisk potensiale.

J: Da jeg så videoen første gang, ble jeg dratt med pga måten intervjuobjektet snakket på, som var så intenst, artikulert og fokusert. Men etter en liten stund, så begynte jeg å lure- om det var hennes eget arbeid hun snakkket om, om det var en iscenesettelse-jeg ble usikker på min egen oppfatning. Jeg skjønte jo etterhvert at det var hennes egen kunst og prosess hun snakket om- og at det var ærlig talt. Som tilskuer møter man sine egne begrensninger, oppi sitt eget hode, i forhold til hva man tror på. Har du lest kritikken til Øystein Hauge BT?

A: Ja- og det var vanskelig å vite hva han synes om den videoen, for det virket jo som om han trodde på den, samtidig som at han distanserte seg veldig fra hun som blir intervjuet. Og det tror jeg er et valg man må ta når man ser filmen, for hun kan kanskje oppleves som vel intens, hvis man distanserer seg fra det hun gjør, og ser det “utenfra”. Hvis man velger å ta henne på alvor, og ikke prøver å gjennomskue det hun sier, så mener jeg at man kan identifisere seg med henne.

J: Noen jeg snakket med så på videoen som en parodi. De mente at det hun snakket om opplevdes som banalt, og at arbeidet bygget opp under en oppfatning av kunsteren som rar og annerledes. Du nevner at du følte det som et risikoprosjekt å ha med denne videoen i utstillingen. Kan du forklare hvorfor?

A: Underveis klarte jeg ikke alltid å se filmen utenfra, eller artikulere hva det var jeg synes var interessant med den. I arbeidet med et prosjekt kan man jo være redd for at alt det fine foregår oppi hodet på seg selv, at andre ikke vil oppleve det slik jeg gjør. Jeg har selv en stor beundring for Ina. Men det er tøft å stå fram på den måten hun gjør i videoen, på den tiden var hun jo også kunststudent. Jeg så at det var et skjørt arbeid som kan misforstås.

Det som kommer fram i filmen er at hun er opptatt av overskridelse. Tegningene hennes er øvelser i å bryte grenser.

J: Ja, hun sier på et tidspunkt at tanken er begrensende, og det synes jeg også er så treffende i forhold til det som har blitt sagt og skrevet om filmen. Det er virkelig mange lag.

A: For meg har det vært veldig lærerikt, fordi jeg er opptatt av det lokale- altså det store og det lille. Ina gjør jo disse overskridende øvelsene i det lokale, som er papirarket. Hvis man kan frigjøre seg i det lille, så kan man vel også frigjøre seg i det store. Men det handler om å ta utgangspunkt i der hvor du selv er da.

J: Øystein Hauge skriver at han blir urolig på intervjuobjektets vegne. Hvorfor tror du han oppfatter dette arbeidet som skremmende?

A: Det er et interessant spørsmål. Ina er jo ung, tilstedeværende og engasjert med et veldig sårbart prosjekt. Så det er jo lett å latterliggjøre det, men jeg synes det er utrolig lite interessant å skulle ta henne for noe. Det er ikke en kvalifisert kritikk. På den annen side finnes det en enorm diskurs rundt politikk og estetikk, som er mye mer kompleks enn det han legger opp til.

For meg handler alle arbeidene om erkjennelse, og om å utvide et felt, på en eller annen måte. Jeg er opptatt av at man må prøve å være den andre personen for å forstå hva den personen snakker om, og hvis man skal forstå den videoen, så kan man heller ikke stå utenfor henne, man må tørre å være med henne i all sin skjørhet.

tekst: Julie Lillelien Porter

Og ikke overraskende krever det en ting: at vi tar skjeen i egen hånd! Og at vi gjør
det sammen.

Jeg har tatt
kontakt med Nils Fuglesang sjef for KKart, Kunstnernes Kooperativ eller
Danmarks største galleri. Og helt kunstner-eiet.. I et telefonintervju kommer
han inn på hva KKart er ,og hva vi kunstnere burde gjøre for å bedre vår
økonomiske situasjon. Under det hele ligger en sterk tro på fellesskapet. I følge
Nils Fuglesang er det på tide at kunstnerne selv gjør seg synlige. Med
hverandres hjelp.

“Når tror
du Noah bygget arken”, spør Niels Fuglesang meg;” før regnet,
selvfølgelig! ”

Nils Fuglesang forteller:

-KKart er et firma.
Tidligere het det Kunstnernes Kooperativ. Det er et gammelt firma, faktisk 25
år. Opprettet i 1983 av de Danske Billedkunstneres fagforening. Opprinnelig
laget for å skaffe kunstnerne noen ordentlige arbeidsvilkår. Det var en edel
tanke, men det har faktisk lykkes. Med 241 kunstnere, tilknyttet bedriften. Det
gjør oss til Danmarks største kunstneriske virksomhet. Med en omsetning på 25
millioner danske kroner i året! (ca 30millioner norske kroner) Og det synes jeg
egentlig er ganske godt gjort, sier Nils Fuglesang.

-Nå skal vi hen og
oppgradere oss, i takt med at den kooperative bevegelse  blir større og større. Bankene
nasjonaliseres, og sosialismen brer seg. Vi beveger oss også inn over nye
marker; fra mer tradisjonell skulptur, keramikk til lysinnstallasjoner på
Roskildefestivalen og fasadeutsmykninger. Bokillustrasjoner og for øyeblikket
to dokumentarfilmer også! Og det er jo veldig bra å være så spredt, med kunsten
som bindemiddel. For nå når finanskrisen virkelig begynner å klø; som dere
sikkert også kommer til å merke i Norge, så er det bra å ha kunstnere inne på
flere steder i samfunnet. Ikke kun kunstnere som produsenter av kunstverk, som
maleri for eksempel.

-Vi er faktisk veldig
optimistiske med tanke på finanskrisen som en mulighet til å få synliggjort
kunst. Jeg har et mantra som lyder sånn: hva vitenskapsfolk betydde for
fremskritt i det tyvende århundre, vil kunstnerne bety for fremskrittet i det
enogtyvende århundre. For det det handler om er å få synliggjort kunstnerne og
det de gjør, og at dette er en kvalitet for ufattelig mange sider av samfunnet.
Mange har jo i dag  et snevert
bilde av hva en kunstner kan, og er begrenset til å kunne. Her tror jeg KKart
er med på å beskrive for omverdenen at kunstnere kan og er utrolig mye mer.

Og KKart er kunstnernes egen
virksomhet, da den eies av Danske Billedkunstneres Fagforening. Virksomheten
har så ansatt noen folk som jobber med det juridiske; dyktige  advokater, og noen som tar seg av
papirarbeidet,  bokholderiet. Alt
det som kunstnere går nedenom og hjem på når de står alene om det. Som tar mye
tid og krefter. Det arbeidet er vi ansatt for å utføre.

-Min stilling er
kontaktsjef. Bindeleddet mellom bedriften og kundene. Og nå skal vi aktivt ut
og ha fatt i de store virksomhetene. Jobben går også ut på å samle alle disse
241 kunstnerne, for de er jo spredt utover hele Danmark. Det er som å holde
styr på en maurtue! Men det lykkes meget godt.

Dette er jo en måte og en form som jeg absolutt
vil anbefale andre kunstner organisasjoner i Norge å skape. Jeg har jo selv
jobbet i Danmarks Radio (Danmark sin NRK) som Nøjessjef (uderholdningssjef) i
16 år, og det har der alltid lykkes meg å stille en kunstner opp mot en annen,
for å lage billigere programmer. Det
har ikke vært vanskelig å finne kunstnere som går ned i pris. For en
kunstner kjenner ikke sin verdi og verdien av sitt arbeid. Og du kan nesten si
at min nåværende  stilling i KKart
er en botshandling for mine tidligere synder. Nå jobber jeg for et skifte fra
at kunstnerne selger seg til første og lavestbydende, til at kunstnerne selger
seg til de som vil dem godt.  Men
dette kan kun lykkes hvis kunstnerne står sammen. Og jobber for et felles mål.
Og for en felles profesjonell plattform. Da kan jeg hjelpe med å skaffe
ordentlige avtaler og et akseptabelt økonomisk nivå.

-I dag er vi jo Danmarks
største galleri. For alle utstillingene med disse kunstnerne , lages i KKarts
regi. Kunstneren er ansatt i KKArt, så det er KKArt som selger kunsten. Dette
er en god løsning på mange måter, da en potensiell kunstkjøpers , være seg en
privat eller en bedrift, største utfordring er å få fatt i en kunstner. De vet
ikke hvordan de skal gå frem, og kunstnere har jo sjelden råd til å profilere
seg med navn og nummer i telefonkatalogen eller annen reklame.

Vi ønsker derfor  å gjøre KKart ennå mer synlig. Så det
eneste man trenger å huske er et ord: Kkart – så kan de få fatt i alt fra et
symfoniorkester til en radering!

-AM: Det har vært en stor
undersøkelse i Norge, Levekårsundersøkelsen, om kunstnernes økonomiske
situasjon, jeg vet ikke om du kjenner til den?

-Kjenner ikke den, men vi
har hatt en lignende undersøkelse her, og det viser seg jo at kunstnerne har
den laveste livslønn overhodet! Men det skyldes også at kunstnerne er noen
skikkelig “hundehoder” når det gjelder solidaritet! Og det er jo
latterlig lett å utnytte en kunstner. Det nytter jo ikke at kunstnerne ikke
verdsetter sitt eget arbeid, når faktisk kunstnerne skal gå hen og skape så mye
verdi i den vestlige verden. Her snakker vi opplevelsesøkonomi og
kulturøkonomi. Vi produserer jo ikke lenger så mye i vesten. Den delen av
økonomien foregår andre steder. Hvis ikke kunstnerne selv tar et ansvar blir
det semi-kunstnerne som kommer på banen og håver inn potten. Så er kunstnerne
for alvor “fucked”.

Det er jo en visjon dette
her! Kunstnerne skal stå sammen. Ikke bare nasjonalt, gjerne hele Skandinavia!
I disse globale tider er det jo enormt viktig å lage regionale felleskaper. Det
ville vært fantastisk med en søsterorganisasjon i Norge. I stedet for  at vi hver for oss bare dyrker meg,
meg, meg, meg.

-Før min tid i KKart jobbet
jeg i noe som heter Artlab, og er stadig vekk tilknyttet der. Artlab jobber
aktivt på å få kunstnere ut som betalte konsulenter i ulike virksomheter og
formål. Den slags ytelse vil vi også ha i KKart.

Jeg tror tiden er moden nå.
Det har jo alltid vært sånn at krisetid er lik med kreativitet og kvantesprang.
Og med tanke på kunstneriske kvantesprang tror jeg det er fantastiske tider vi
går i møte. Alle semi-kunstnerne og galleriene som bare er “in it for the
money”, de stenger, og går dukken, spekulanter hele bunten, og tilbake
står nå de sanne kunstnerne med de sanne verdier. Vi går mot patos, mot etos;
moralens tid kommer tilbake nå! Tro meg, du går en stor tid i møte! Jeg er ikke
selv kunstner, men  jeg tror på
det. Og at vi i KKart , et lite firma, men dog Danmarks største kunstbedrift,
kan omsette for 25 millioner danske kroner i året sier meg at det er noe i det.
Og vi er ikke støttet økonomisk på noen måte. Vi er bærekraftige. Vi leverer
varer for de pengene. Vi leverer til tiden, og kunstnerne får de pengene de
skal ha. Ingen går på sultelønn her.

Kunstnerne er medarbeidere
KKart, og KKart sørger for kontrakter, det juridiske  og oppgjør. Dette er en del av omkostningene, men for tiden
brukes kun 6% av omsetningen til administrasjon. Det er faktisk veldig lite, og
hvis vi skal klare våre ambisjoner om å utvide virksomheten, vil denne delen
nok stige noe i en periode.

-Vår største målsetning er å
få kunstneren ut av offerrollen! De skal ut av defensiven over i offensiven.
Noe som kjennetegner kunstnerne er at de er sinnsykt dårlige til å investere i
sitt eget arbeid. Får de ikke støtte, klarer de ikke forestille seg hvordan de
skal lage kunst. Så nå jobber vi faktisk også for å etablere en basislønn for kunstnere.
Ved å skape et system, på kommersielle vilkår, som kan støtte kunstnerstanden.
Men det krever at kunstnerne står sammen. Og i dansk målestokk handler det om
ca 15000 kunstnere. Fra musikere til malere. Men disse 15000 kunstnere er jo
med på å generere en økonomi som omsetter for omkring 175 milliarder i året.
Men dette vet jo ikke kunstnerne. Derfor sier jeg; sammenhold, sammenhold,
sammenhold. Disse tallene gir grunnlag for politisk makt til å kreve ordentlige
arbeidsvilkår og arbeidsmarked for kunstnerne. Og det som er virkeligheten for
de fleste kunstnere er at de er selvstendig næringsdrivende. Og det er det ikke
alle som makter, da de må være sin egen selger, bokholder og så videre. Og da
glemmer de kunsten.  Derfor er
formen på KKart en god løsning. Jeg tror vi har fatt i den lange enden nå.

****************************

Det er ikke tvil
om at Niels Fuglesang er optimistisk på våre vegne. Men her er det ingen som
gjør jobben for oss. Den må vi gjøre selv.

Nils Fuglesang er i tillegg
til å være kontaktsjef i KKart, en foredragsholder med felt som kunst,
arbeidsliv , kreativitet og entrepenørskap.

LINKS:

www.kkart.dk

www.artlab.dk

Tekst: Anne Marthe Dyvi

J: Jeg synes det er pussig at jeg har så komplekser for mitt eget videoarbeid, det at jeg føler at jeg ikke har knekt video-koden. Men etter å ha sett mye rart og forskjellig videokunst på Cinema B-open, virker det jo ikke som om det er noen kode å knekke.

A: Nei, det er jo ikke det. Det er faktisk ikke så ofte at jeg har sett videokunst som er så veldig bra.

J: Nei, men hva synes du er bra? Du beskriver jo deg selv som performancekunstner- jeg har ofte tenkt at videoene dine er videoer av performancer, men de er jo ikke nødvendigvis det ?

A: Når jeg jobber med performance handler det om den fysiske tilnærmingen til verden, den kroppslige erfaringen. Men videoene mine er ikke dokumentasjon av performancer. De kan derimot være videoperformancer, hvor jeg også tar utgangspunkt i denne kroppslige tilnærmingen jeg snakker om. Så det som jeg er opptatt av da, er å kunne bruke de kvalitetene til kameraet jeg fysisk ikke har selv. Det kan være visuelle effekter som zooming, klipping, animasjoner, collager osv.
Å bruke de virkemidlene et videokamera har. Da kan jeg få sagt ting som jeg ikke kan få sagt live. Det blikket jeg har som performancekunstner bruker jeg jo også i videoene mine.
Det er annerledes enn å bruke videokameraet til å dokumentere en performance som er for et publikum.

J: De videoene jeg spesielt husker fra Cinema B-Open, fortalte historier på forskjellige måter. Varierende bruk av narrative strukturer, musikk, teksting, lyd og det visuelle generellt blir jo enormt tydelig når man sitter og ser disse videoarbeidene i en mørklagt kinosal. Jeg ble forundret over spesielt en video der tekstingen kom i veien for det visuelle. I en annen ble den overdøvende susingen av vinden et irritasjonsmoment for meg. Spesielt én video skilte seg ut ved at den fungerte utrolig godt nettopp som et videoarbeid, ved at den inneholdte flere visuelle og audiative lag, samtidig som den naturlig drev fremover i tid.

A : Jeg synes det er interessant at vi snakker om de tingene- jeg har inntrykk av at det er mer fokus på det formale som ikke har vært tilstede på en stund i billedkunsten. Nå snakker vi om de formale tingene som video har, og det å beherske de. På nittitallet var det ikke det folk snakket om, det var det konseptuelle som stod i fokus. Nå virker det som om det er litt fornyet fokus på å ha formale ferdigheter.
Det holder ikke bare å gjøre noe, at ideen er god- gjennomførelsen må også være god. Spesielt i forhold til performance så er det der interessant. Innenfor performancekunsten tror jeg det har vært et behov for ikke å snakke om det formale, fordi man har hatt lyst til å profilere seg vekk fra teater. Men likevel- performance kan være utrolig pinlig, for det skjer jo live. Alt er synlig, og alt skjer der og da. Hvis man ikke klarer å mestre den tilstedeværelsen i dét øyeblikket, så kan det være veldig ubehagelig å se på.

J: Ja, hele poenget med å være tilskuer blir borte, for det eneste man legger merke til er den ubehagelige nervøsiteten?

A: Hvis man mestrer denne tilstedeværelsen som jeg snakker om så kan man snu eller bruke den nervøse energien på en konstruktiv måte, som et virkemiddel i performancen. Og det kan derimot fungere utrolig bra. Men hvis energien blir feil, så får man ikke fram den handlingen man vil ha. Den sinnsstemningen man selv er i er veldig viktig for hvordan performancen blir oppfattet.

J: Er performancekunst såpass i vinden for tiden at man stort sett kan gjøre hva som helst for et publikum, kalle det en performance, og seg selv for performancekunstner?

A: Det som kan være litt problematisk er at performance egentlig ikke har noen definisjon. Den har en tradisjon,men det finnes ikke en definisjon. Og det er stor uenighet om hva som kan bli kalt performancekunst. Men det er jo ikke en beskyttet tittel, og noen ganger kan det være vanskelig å vite om det man gjør er bra eller dårlig…

J: Som tilskuer derimot synes jeg det er så tydelig hva man kjenner, om man synes det man ser og opplever funker eller ikke som en performance.

A: Det er jeg helt enig i, men det er mange som problematiserer det og. Man merker om det funker eller ikke.

J: Tilbake til det med performance i forhold til video. Kurt Johannessen hadde også en video med, som het “Ferd”. For meg funket den veldig bra som en performance laget for å bli vist som en video. I den videoen går han jo ganske langt uti vannet, men han klarer å holde skikkelsen sin midt i bildet, selv om kameraet er bak han.

A: Ja, det høres ut som en performance for kameraet, hvor nettopp dét er viktig -hvordan bildet blir.

J: Ja, en enkel idé, men veldig bra gjennomført. Jeg begynte å tenke på når man går i sjøen, hvor lett det er å miste oversikten over distanse, spesielt når du er ganske langt uti vannet.

A: Han er jo et eksempel på noen som klarer å mestre den tilstedeværelsen vi snakket om tidligere.
Skal vi snakke litt om hvor hensiktsmessig det er å vise video, eller mange forskjellige videoer i et kinoformat, som på Cinema B-Open? Det er jo egentlig litt fint å kunne vise video på den måten. Men å vise så mange, og så mange forskjellige arbeider etter hverandre- som tilskuer blir man ganske sliten.

J: Ja, jeg også lurer på om det funker eller ikke som et konsept- hvis man skulle se alle arbeidene tok det over 1, 5 time uten pause. Jeg lurer på om det hadde vært en idé å strukturere måten de blir vist på, kortere intervaller med videoer, og muligens en sammenheng mellom videoer som løst omhandler de samme temaene, visuelle kvaliteter, osv.?

A: Kanskje istedet for å ha alle videoene rett etter hverandre så kunne man hatt bolker med pause, og en konkret tidsplan. Som tilskuer kunne man ha mer oversikt over hva som blir vist. Sånn som det var nå er det jo ikke en så takknemlig oppgave å være publikum i et sånt oppsett- hvis det er noe spesifikt man vil se, må man vente lenge. Spesielt hvis arbeidene er veldig forskjellige. Da leser man jo også arbeidene i lys av det forrige man så, osv.

J: Ja, jeg begynte å lure på om det var en tematikk som gikk igjen. Jeg synes det absolutt hadde vært en idé å regissert det mer, at det ble mer sammenheng og lettere å se og oppleve.

A: Mitt inntrykk er at tankegangen bak Cinema B-Open er at det skal funke helt demokratisk, at det ikke skal taes noen kuratoriske- eller styringsgrep i det hele tatt, men funke helt reint og praktisk.

J: Men hvorfor er det viktig? Det kan jo være demokratisk selv om det er noen som tar litt styring og bestemmer litt?

A: Ja, en kategorisering i forhold til arbeidene, f.eks. Det er jo litt mer jobb, men ikke så veldig mye. Det hadde vært utrolig mye mer enklere å forholde seg til.
(Agnes Nedregård: Firenze, videostill)

J: Du viste jo en video som heter “Firenze”. Kan du fortelle litt om den?

A: Den er filmet i Firenze. Utgangspunktet er ideen om å bli kjent med et sted- en fysisk appropriering av et sted. Å plassere meg der, og å ha en veldig subjektiv opplevelse. For meg en veldig fysisk og konkret opplevelse, men også full av assossiasjoner. En av de tingene jeg synes var veldig påtagelig da jeg var der, det er at Firenze er som et museum, – hele byen… Man ser nesten ikke noe samtidskultur. Jeg var der i nesten to uker, og det er ikke vanlig- folk reiser dit og er der i et par dager.
Ja, så tenker jeg ok, hvordan kan jeg bruke historien, og alt det fantastiske som er der? Hvordan kan man bruke historien som samtidskunst nå? På et sted hvor det er så frosset i tid? Så da tenker jeg f. eks at jeg må klatre på Michelangelo-skulpturen, helt konkret stå på skuldrene til gigantene…

J: Videoen er jo litt skummel og teatralsk. Jeg likte godt måten lyden fungerte på. Først veldig integrert i det visuelle, men da den fortsatte i samme tempo, og det visuelle forandret seg med stadig mer spenn, førte lyden til at man fikk en hensiktsmessig følelse av noe som ikke henger sammen. Er det et trekk som går igjen i arbeidet ditt, å jobbe i forhold til en skummel tematikk?

A: Jeg er ganske inspirert av David Lynch, det som føles litt uncanny. Litt mareritt-aktig. Men jeg er ute etter en stemning- ikke nødvendigvis å fortelle en historie.

J: Men som tilskuer prøver man jo å lage en slags historie…

A: Ja. Det jeg synes er veldig interessant, er å leke med narrative strukturer. Jeg synes det er interessant å starte narrativet, men ikke nødvendigvis å avslutte de. Det synes jeg David Lynch er flink til, å lage historier hvor alt ikke er helt klart, og det ikke nødvendigvis finnes en konklusjon.

J: Jeg holder på å se Twin Peaks serien. Den er utrolig bra laga, ikke bare filmatisk, men gjennom de rare historiene og detaljene som gjør at det er et eller annet litt weird, og dét er bare en følelse du føler. Uten at det er noen direkte skumle personer engang.

A: Ja, det er det som tiltrekker meg og det er det jeg prøver å uttrykke med den videoen. Lage en stemning, en tone, uten at man helt skjønner hva det er.

(Agnes Nedregård: Firenze, videostill)

Tekst: Julie L. Porter
Foto: Agnes Nedregård

(Anne Szefer Karlsen og Arne Skaug Olsen pr november 2008)
Virksomheten er trappet opp i høst, fra de relativt enkle utgivelsene som har kommet siden oppstarten i 2006. Forrige ukes slipp av Erlend Hammers Samlede Kunstkritikker skal følges av antologien Selvorganisert 1 (og i det ligger det løfte om oppfølger, som Anne understreker senere) Mer om den når utgivelsen nærmer seg.

Defineres av utgivelsene

Hva er det som gjør forlaget til en interessant uttrykksform i forhold til kunstfeltet, kunne man kanskje spørre. Hva er ideen bak Ctrl+Z?
-Det handler om å gi ut ting som ikke har vært offentliggjort eller skrevet om, og å gjøre det innenfor det selvorganiserte feltet, sier Anne, og viser til det selvorganiserte som initiativer utenfor eller løsrevet fra kunstinstitusjonene.
-Vi forholder oss til dette som vi gjør til kunstner- og kuratorrollene. Det er i alle tilfeller en strategi for å få sagt det vi vil, sier Arne. -De publikasjonene vi har vært interessert i har ikke fantes, og i hvertfall ikke på norsk.
Løsningen ble å selv skape et rom for den type utgivelser de var interessert i. Noe som handler mer om å åpne opp for ulike måter å se på kunstrelaterte publikasjoner, enn å definere et smalt interessefelt, skal man tro forlagets eget utsagn.
-Vi sier jo at vi ikke vil definere forlaget, vi vil la det defineres av utgivelsene, påpeker Anne. -Erlend Hammers bok passer godt inn i så måte. Hans prosjekt handler til dels om selviscenesettelse.
Hun sikter til det utforskende forholdet til kritikerrollen og til forholdet mellom kritikk og kunst. Slik kan boka også sies å speile forlagets intensjoner.

-Gjennom å gi ut publikasjoner kan vi skape diskurs ved å produsere noe. Vi gjør det samtidig som vi beskriver det, sier Anne.
Denne muligheten for å nærme seg kunstproduksjon og utvikling av diskurs samtidig og om hverandre er tett knyttet opp mot hvordan de to definerer sine egne roller. Mens Anne ser på seg selv som kurator, kaller Arne seg kunstner, og han ser på hele sin omfattende praksis som kunstpraksis (de har i store trekk samme utdannelse, begge både med hovedfag i fotografi og kuratorstudiet fra Kunsthøgskolen i Bergen). Forskjellen har mye å gjøre med en generell endring i forhold til kunstrelaterte roller – det er ikke selvsagt at kunstneren produserer kunsten og at kritikeren vurderer den. Forlaget kan romme både teori og praksis.

De sammenligner gjerne det å produsere en utstilling med det å utgi en publikasjon.
-Redaktørrollen ligger tett opp til kuratorrollen, sier Anne. -Det å gi ut noe kan ligne det å produsere en utstilling, selv om det gjerne er et annet tidsperspektiv i det. Det er en grunn til at man ikke lager katalog til hver utstilling, det blir fort dobbelt arbeid. Derfor er det viktig å tenke litt nytt i forhold til publikasjon innenfor kunstfeltet. Publikasjon behøver ikke bety katalog.
-Det er bruk for nytenkning på et strukturelt plan, legger Arne til. -Mye av det som blir utgitt i forhold til kunstfeltet i dag er presentasjoner av enkeltkunstnere. Vi vil bygge opp en slags infrastruktur som gir rom for et videre perspektiv i forhold til kunstpublikasjoner, sier han og viser til Torpedo Press, Oslobasert bokhandel og forlag, som er de eneste i Norge som gjør noe i samme retning.
Bok som form og rom

Publikasjonen – eller boka – som uttrykksform. Hva er det utgivelsen har som ikke man kan få gjennom internett?
-Det er jo et fysisk rom, påpeker Anne. -På en måte er det mye lettere å åpne en bok og få et inntrykk av hva det er, enn om man ser på en webside. Man får et annet overblikk. Det med dokumentasjon er også viktig – og det at ikke det forsvinner fra overflaten så lett.
-Vi vil også diskutere materialitet i forhold til kunst, sier Arne og sammenligner igjen: -Å lage en publikasjon er en måte å tenke på, akkurat som det å lage en utstilling er det. Men materialet kan noen ganger komme imellom og bli overflødig. En publikasjon er materiell på en annen måte.
Her bryter Anne inn:
-Vi oppdaget akkurat at vi har divergerende meninger. Jeg mener at materialet er bindeledd mellom praksis og diskurs. Man er helt avhengig av materialiteten i kunsten.

-Dere er uenige i hvorvidt eller på hvilken måte kunst er avhengig av materialitet. Men mens Anne mener at boka kan være nettopp et rom for kunsten å manifestere seg, sier Arne at bokformen gir mulighet for å frigjøre seg fra det fysiske materialet som en utstilling ville kreve. Kan man da si at det er selve definisjonen av materialitet dere er uenige i? Og ligger det interessante i bokformen kanskje nettopp i at den vanskelig lar seg plassere i forhold til en kunstdiskurs?
Anne: -Jeg tror at det er en konklusjon og oppsummering jeg kan si meg enig i.
Arne: -Det er mulig vi opererer med forskjellige definisjoner, men det er ikke det interessante, det interessante er at vi har forskjellig fokus på hva det vil si jobbe med meningsnivået i kunst. Anne jobber med kunst med en større tro på den spesifikke verdien som ligger i kunstnerens arbeid med sitt materiale. For meg finnes verdien i kunsten i kunstnerens måte å relatere seg til omverden, som handler om å insistere på en det man kan kalle for uproduktiv produksjon, det vil si produksjon fritatt et normalt krav om materiell verdiskaping. Dette gir kunstneren mulighet til å se verden på en radikalt annen måte enn andre ser den, og dermed si noe om verden som bare kan sies gjennom kunsten.
Jeg har ingen problemer med å plassere en bok innenfor en kunstdiskurs, men innefor en kunstdiskurs må boken forholde seg til at den bare er én av alle andre mulige strategier, og ihvertfall ikke den dominerende, som den er innenfor litteraturen.
Anne: -Jeg mener at kunstens materiale er uløselig forbundet med det man til enhver tid vil kommunisere. Arne påstår så vidt jeg ser at en tanke eller påstand kan oppfattes helt likt av et publikum uavhengig av materialet. Det er der vi er uenige. Jeg tror kanskje at vi kan framstå som uenige også fordi jeg plasserer meg så definitivt i en rolle, nemlig kuratorens. Arne derimot insisterer på at uansett hva en kunstner foretar seg, kan det oppfattes som kunst dersom den mener at det er det. Jeg er enig i beskrivelsen av tidsbruk og kunstnerens perspektiv, men jeg vil samtidig si at uansett hvilken kunst som lages er den avhengig av kunstdiskursen og dens institusjoner. For hvordan kan det være kunst å ta ned et gjerde i skogen for så å sette det opp igjen hvis ingen får vite om det? Eksempelet er hentet fra en samtale med en ung dansk kunststudent jeg møtte i 2001. Jeg mener at det kunsteriske materialet her er samtalen vi har, ikke om gjerdet er der eller ikke. Hadde jeg derimot blitt vist et før- og etter-foto ville verket, mener jeg, kommunisert noe annet. Ikke nødvendigvis noe dramatisk annet, men noe annet.
Arne: – Jeg mener ikke at meningsnivået i kunsten ikke er avhengig av materialet. Mens Anne tar utgangspunkt i produksjonen i sitt arbeid med kunsten og kunstneren, er jeg mer opptatt av kunstnerens holdning til verden, som jeg mener kommer forut for produksjonen og for det materielle. Jeg er ikke sikker på at vi er så uenige, men det er jo heller ikke noe poeng å være enige.

Hva er da bokens materialitet sett ut fra en kunstdiskurs? Innholdet? Samtalen den skaper? Plasseringen i rommet? Dens fysiske og designmessige utforming? Kanskje det ikke finnes noe entydig svar – eller kanskje er svarene mange og likeverdige.
-Det å se på bokrommet utfra et designmessig perspektiv er også interessant, sier Anne. -Vi er jo så heldige å ha en fast designer, Ole Kristian Øye, som er dypt engasjert i bokformen.
Hun beskriver hvordan de gjennom ham har fått et innblikk i hva designeren ser i boken, i utforming i forhold til innhold.
-Vi var på Norli og kikket på bøker, på hvordan ulike bøker er laget og utformet. Ole Kristian bemerket hvor annerledes en bok er å ta på og holde i for ham enn for meg bare fordi hendene mine er mindre enn hans. Det sier seg selv, men det er ikke noe man tenker over til vanlig.
Linker relatert til artikkelen:
www.ctrlz.no
www.szefer.net
www.arneskaug.no
www.torpedobok.no

This article is about Ctrl+Z Publishing, an independent and non commercial publisher based in Bergen, run by Anne Szefer Karlsen and Arne Skaug Olsen. For now, take a look at www.ctrlz.no for further information in English.

Tekst og foto: Anngjerd Rustand