Toril Johannessen
Transcendental Physics
Bergen Kunsthall NO.5
15. januar-21. februar SISTE UKE!

Det er noe i situasjonen som gir meg dette som første tanke: Må forholdet mellom Agnes Martin og Johan Zöllner tilsvare det mellom tegningene og skulpturen? Det må være disse klare motsetningsparene, den voldsomme skulpturen og de sirlige tegningene, billedkunstneren Martin og vitenskapsmannen Zöllner, illusjonen i bildet til venstre og antiillusjonen i det andre. Sistnevnte er det minst åpenbare, det kommer ikke frem jeg har gått mellom bildeparene noen ganger. Eller var det noen som påpekte det?

Så tenker jeg at gjentagelsen av ulike motpoler gjør noe selvmotsigende: Det trekker parene sammen, gjør forskjellene mindre, overgangene mer flytende. Finnes det egentlig motsetninger? Er alle ting rundt oss presist konstruerte (anti)illusjoner?

På bildene (ovenfra, i denne rekkefølgen): 3D Construction, Zöllner’s illusion and Agnes Martin’s lines og Zöllner’s illusion and Agnes Martin’s lines (tilted)
Se også Toril Johannessen og Bergen Kunsthall

Tekst og foto av Anngjerd Rustand

«It´s like nothing ever happened»

Malin Lennström-Örtwall
Entrée, Bergen 15.01-07.02.10

Det er spesielt gjennom katalogen som er laget i forbindelse med utstillingen, at får man tilgang til den uvanlige historien bak de skulpturelle arbeidene som Lennström-Örtwall viser på «It´s like nothing ever happened» på Entrée i Bergen. Kunstneren har gjennom opphold i Ramallah på Vestbredden utviklet tre arbeider, det delvis knuste neonskiltet «Maybe I´ll never see you again Part 2», samt postkortet «Maybe I´ll never see you again Part 1», og installasjonen «Untitled (family table)».

Ved å lese bidragene fra ulike tekstforfattere får utstillingen som helhet et direkte politisk preg. Det er, for meg i alle fall, ingen tvil om at utstillingen på denne måten setter lys på Palestina-Israel konflikten, og de ubehagelige assosiasjonene det fører med seg. Deler av teksten er en narrativ sekvens, som er svært realistisk og setter deg inn i de dagligdagse forholdene til den Palestinske befolkningen.

På spørsmål om hva som er grunnen til at Lennström-Örtwall reiste til Palestina, og om konflikten har vært en politisk sak hun har vært spesielt opptatt av, understreker hun at selv om innholdet i disse arbeidene kan tolkes politisk, så er sårbarhet en tydelig tematikk i hennes praksis. Etter at hun hørte om det nyoppstartede kunstakademiet i Ramallah, begynte hun å tenke på å reise dit for å oppleve hvordan nettopp sårbarheten eksisterer på andre plan der, enn hjemme i Norge.

Hun forteller at arbeidene i utstillingen både er en naturlig fortsettelse av tidligere arbeider, og et direkte resultat av oppholdet sitt der. Hun synes det er viktig at historien om skiltet kommer frem, hvordan den ble produsert, og at den ble sendt tilbake til Norge uten at hun visste hva som kom til å skje. Ville det blitt stoppet allerede på check point på veien ut fra Vestbredden, ville det komme frem eller ikke?
Setningen «Maybe I´ll never see you again» har hun brukt i tidligere arbeid, og den refererer til de tilfeldige møtene som oppstår mellom mennesker, men under sitt opphold i Palestina opplevde hun at ordene fikk en ny betydning.

Malin Lennström-Örtwall´s hjemmeside
Entrée´s hjemmeside

Foto: Julie Lillelien Porter og Entrée