Jeg har tatt meg den frihet å bruke den ene tittelen til Lisa Him-Jensens arbeider, i forbindelse med denne artikkelen om Vestlandsutstillingen på Kube i Ålesund. Skulle jeg ha hatt et slags overkompensert og lett selv-ironisk mantra for den dagen jeg oppholdt meg der, så passer den perfekt. Dagen begynte nemlig med at hard-disken på computeren min ble ødelagt, midt i et påbegynt skriv om denne uelegante turen min til Jugendbyen. «Admit you feel calm….»
Det var lyspunkter. Kube, det fem år gamle kunstsenteret, som egentlig har vært en bank, var imponerende. Tre store, lyse, åpne etasjer med samtidskunst. Litt synd at Vestlandsutstillingen hadde blitt satt i den labyrintiske kjelleren, men når jeg tenker etter, så var det kanskje en mening med det. De mange små rommene. Noen som tidligere har fungert som safer og andre oppholdsrom for penger og gull gir egentlig en meningsfull assosiasjon til nettopp samtiden… Samtiden som er det overbærende temaet for årets Vestlandsutstilling, og hvor det står i skrivet til kuratorene står at vi gjennom årets Vestlandsutstilling kan finne bruddstykker av det som opptar oss nå.
Lisa Him-Jensens tre malerier er vel et prakteksempel på en manifestasjon av samtiden, hvis det i det hele tatt har noen hensikt å finne et prakteksempel på det. Det dystre, dystopisk-atmosfæriske i hennes bilder er en gjenkjenbar virkelighet i forhold til en idé om samtid. The grid, det fengsels- og bur-aktige i komposisjonene gir en apokalyptisk følelse av forlatthet, og det er her titlene blir så geniale– «Admit you feel calm», «You cannot win you cannot break even you´ll always lose», og «Based on my exposure to the damned universe».
Lisa Him-Jensen, «Admit you feel calm», «You cannot win you cannot break even you´ll always lose», «Based on my exposure to the damned universe»
Utstillingen på Kube er sammensatt av kun kvinnelige kunstnere i år. Om dette er en tilfeldighet, eller om det er en indikasjon på samtiden og hva/hvordan ting opptar oss, så er det uansett et interessant symptom. I mine håndskrevne notater ser jeg påfallende mange stikkord som: natur og/eller kontroll over natur, vekst, kaos og orden, fruktbarhet, mor og barn-symbiose, og sammenhengen mellom menneskets nærvær og/eller fravær. Heftige saker og tematikker.
Da er det i tillegg interessant at utstillingen domineres av det firkantede formatet (sammen med arkitekturen og selve navnet på institusjonen), og at kunsten har mange sammenlignbare tråder. Det finnes to skulpturelle innslag i utstillingen; Magnhild Øen Nordahls Vertikal organisering av horisontaler og Guro Gomos Hysteria. Førstnevnte preges av et lineært og formalt språk, sistnevnte er blitt satt alene i et eget rom (som lager en sammenheng med noen av de andre bunkersaktige rommene i den tidligere banken, som viser imponerende samlinger av nasjonalromantiske malerier).
Guro Gomo, Hysteria
Hysteria er en ironisk og kitchy installasjon hvor elg i solnedgang-estetikken brukes for alt den er verdt. Her projiseres en loop av soloppganger, fullmåner, torden og lyn, piperøyk, rød himmel og rennende bekker i sin endeløse gang. Utstillingen er ellers en saklig affære. Kurateringen er proff og ordentlig, det eksisterer en ikke-forstyrrende og ryddig sammenheng mellom de forskjellige kunstnerenes arbeider- ikke noe spesielt utfordrende men likevel med den nødvendige omtanken tilstede.
Marit Victoria Wulff Andreassen, In Flight
Skal jeg konkludere med en setning om det som er karakteristisk med samtiden vår, forresten, jeg mener utstillingen her, må jeg komme inn på noe jeg mener er maktkampen mellom den feminine natur-mystisismen og det maskuline og lineære i kulturen (og naturen, på en måte?). Men er det samtiden, eller den samme tiden som alltid, som er den egentlige tematikken?
Marit Victoria Wulff Andreassen, In Flight, Flow og Yes, but no
Anne Berntsen, Jeg forholder meg til hagen 2
Utstillerne på Vestlandsutstillingen, Kube, Ålesund, er Anne Berntsen, Marit Victoria Wulff Andreassen, Eva Ljosvoll, Lisa Him-Jensen, Magnhild Øen Nordahl, Kari Kalstø Storø og Guro Gomo. Utstillingen står til den 24.mai 2010.